1. år siden kuppet i Honduras
28. juni er det eitt år sidan militærkuppet i Honduras. Landet sin demokratisk valde president Manuel Zelaya vart tidleg denne morgonen henta i sin heim, drege avgarde i berre pysjamasen, sendt på eit fly ut av landet til Costa Rica. Kuppet var eit faktum og ein de-factoregjering leia av Roberto Micheletti vart sett inn. I vekene etter kuppet stramma den gamle makteliten verkeleg grepet om media. Mange honduranarar var i byrjinga ikkje klar over at omverda og samtlege latin-amerikanske land hadde fordømt kuppet. I likheit med tidlegare militærkupp frå høgresida i Latin-Amerika er mesteparten av media i Honduras medløparar til kuppmakarane. Dermed ingen rapportering frå utanriksredaksjonane før alternativ nyhende kom ut.

Eit sterkt omstritt val utan opposisjonskandidatar vart halde 29. november, der oligarken Porfirio Lobo vann. Og no er USA, EU, Pengefondet og Verdsbanken attende. Eit val som ikkje er anarkjend av dei fleste land i Latin-Amerika. Det som hendte i Honduras, meiner latin-amerikakjennarar, kan vera eit varsel om viljen USA har til å "rulle attende" dei endringsprosessane som pågår i mange land i verdsdelen.

General Romeo Vásquez Velásquez, som organiserte operasjonen der president Manuel Zelaya vart kidnappa i sin heim og sendt ut av landet har eit lite fint rulleblad. Han var på 90-talet med i ein internasjonal biltjueribande som stal luksusbilar og vart arrestert for det. Generalen studerte også ved den berykta School of the Americas, ein skule der militære vart undervist m.a. i torturmetodar og der dei utdanna folk som seinare vart kjende kuppmakarar og diktatorar i Latin-Amerika.

Drap og utreinskningar av menneskerettsaktivistar og fagorganiserte er vanleg. I fjor vart 12 fagrørslefolk drepne. To profilerte tilitsvalde i organisasjonen Unificazion democratica som m.a. har støtta president Zelaya, vart drept truleg av folk tilknyta militæret. Likevel stoppa protestane på ingen måte opp og demonstrajonar med vegblokadar vart stadig organisert i tida etter kuppet. Forfølgingane held fram også etter at Lobo vart innsett i januar i år. I byrjinga av februar vart fagrørsleleiaren og småbarnsmora Vanessa Yamileth Zepeda, 29 år, funnen skoten og drepen i hovudstaden Tegucigalpa. Ho var helsearbeidar og aktiv i kampen mot kuppregimet. Paramilitær- og dødsskvadronaktige metodar er brukt til bestialske drap slik dei gjorde det attende på 1980-talet.

10. juni vart ein annan aktiv motstandar av kuppet, Oscar Molina, skoten og drepen med 42 skot midt på dagen. Han var slektning til visepresidenten i STIBYS, fagrørsla for arbeidarane i leskedrikkindustrien. Kort tid før drapet på Molina vart ein av leiarane i lærarorganisasjonen COPEMH, Carolina Pineda, skoten på mens ho kjøyrde bil. Organisasjonen hennar er blant dei sterkeste kritikarane av kuppet og styret til Lobo.

ITUC (Internasjonal Trade Union Confederation), den internasjonale faglege samorganisasjonen, har sendt brev til Lobo med krav om at drap på leiande fagrørslefolk skal etterforskast og forfølgingane stansast. Media er også utsett. Fram til no i år er 9 journalistar drepne. Organisasjonen av amerikanske statar (OAS) har vore i Honduras nylig for å undersøke situsjonen og utrykte sterk uro over manglande etterforsknig av drapa i landet. Honduras er framleis ekskludert som medlem av OAS, og den demokratisk valde president Manuel Zelaya er i eksil i Den dominikanske republikk.

Alt dette bør fortelje verda at alt absolutt ikkje er ved det gode i Honduras. Difor må eittårsdagen for kuppet 28. juni markerast med søkeljos på situasjonen i landet, og vera ein vekkar for alle som kjempar for at endringsprosessane i Latin-Amerika skal halde fram. Og eit kraftigt NEI til imperialisme og innblanding frå "storebror" i nord!

Ivar Jørdre, styremedlem i Latin-Amerika Gruppa i Bergen

lagt til av Knut Lindtner - Arbeidsutvalget i BfS den 23. 06. 2010

Historisk EU-motstand
På NRK Tekst-TV 15. mai d.å. vert det meldt om ein historisk motstand mot norsk EU-medlemskap. Heile 56,9 prosent er mot medlemskap, medan berre 30,3 prosent er for. Det er berre i partiet Høgre at det er eit fleirtal for.

I dag er vel Noreg det landet som greier seg best i Europa, både når det gjeld økonomisk velstand og vekst og velferdsordningar. EU-landet Hellas er til samanlikning på randa av konkurs og vil vere gjeldsbunde i fleire tiår framover.

Grekarane er så svinebundne av EU-systemet at dei ikkje ein gong har høve til nytte devaluering som verkemiddel i den økonomiske politikken. Men også andre land slit tungt; somme av dei er jamvel på kanten av stupet. Arbeidsløysa er på 10 prosent eller høgare; i Spania manglar jamvel halvparten av all undom arbeid.

Land som Portugal, Irland og Storbritannia må bu seg på ein økonomisk ”hestekur” som vil ramme vanlege folk hardt. Arbeidslause svenskar tek igjen turen over Kjølen på jakt etter jobb og høgare løn. Spissformulert kan ein seie at utanforlandet Noreg blomstrar medan Europa blør.

Det kunne her ha vore freistande å minne Ja-follket om det skremmebiletet som vart teikna dersom Noreg sa Nei til EU-medlemskap i dei to folkeavrøystingane. Hovering og ”kva var det vi sa-holdning” er ikkje god folkeskikk. Men kva seier Ja-folket? Nett no er det nokså stille frå den kanten.

Kjell Underlid Medlem av Bevegelsen for Sosialisme (BfS)

lagt til av Knut Lindtner - Arbeidsutvalget i BfS den 17. 05. 2010

Vis solidaritet med Island - no!
Oska frå det islandske vulkanutbrotet har skapt store vanskar for flytrafikken her til lands, og dette har vore hovudfokus i den norske mediadekninga i det siste. Vi har derimot høyrt lite om stoda på den vulkanramma øya. Men dette vil sjølvsagt ramme islendingane hardt – materielt og økonomisk.

Folket på Island lid framleis under etterdønningane av det økonomiske ”jordskjelvet” som kom som følgje av den internasjonale finanskrisa og vanstyret til den islandske toppeliten, særleg i åra som gjekk føreåt. Landet er no under hardt press frå internasjonale finansinstitusjonar, ulike kreditorar og handelspartnarar. Men Island er nærast konkurs og slit med ei enorm gjeldsbør, og kan ikkje gjere opp for seg.

Islendingane protesterer og nektar å betale rekninga for vanstyret til ein kynisk overklasse som skulle ha visst betre. Folket lid under arbeidsløyse, armod og økonomisk utryggleik. Børa lyt vanlege islendingar bære, trass i harde folkelege protestar. Forfattaren Halldór Laxness har skildra fattige og undertrykte menneske sitt liv på Island i tidlegare tider på ein særs innlevande måte, og han var ein hard kritikarar av klasseskilnader i dette samfunnet. Men dette må opplevast annleis i dag, særleg etter den veldige økonomiske oppturen før den økonomiske krisa og på grunn av kombinasjonen mellom økonomisk krise og naturkatastrofe. I dette høvet passar ordspråket om at ei ulukke sjeldan kjem åleine skremmande godt.

Noreg skulle i denne situasjonen hjelpe islendingane – praktisk i samband med denne naturkatastrofen og økonomisk for å berge landet ut av den økonomiske hengemyra.Sjølv om den økonomiske krisa på Island er djup og alvorleg, er det tale om ein liten økonomi i forhold til norsk rikdom. Islendingane står oss nær, det er skyldfoket vårt, som har teke vare på mykje av den gamle norske kulturarven. Folket på sagaøya i vest fortener ei handsrekning frå Noreg no!

Kjell Underlid Medlem av Bevegelsen for Sosialisme (BfS)

lagt til av Knut Lindtner - Arbeidsutvalget i BfS den 17. 04. 2010

Pavekirken og pedofili
Det pågår en rettssak i Norge mot en såkalt “Lommemann”. Media har hisset seg voldsomt opp i forkant og store politiressurser er satt inn.

Nå avdekkes et skrekkscenario i pavekirken (også i Norge) som er tusen ganger verre. Men her snakker ingen om politi og fengsel. Er det slik at rettsapparatet bare skal anvendes mot svakere parter. Pavekirken har ressurser så det monner, men her skal det holde med “fy, fy!” og at kirken ordner opp internt?

Det er åpenbart at det kryr av pedofile i pavekirken og at det har noe med hele systemet det å gjøre, både organisering, hierarkisk struktur, hemmelighold, sølibatkrav osv. Men hvor blir det av rettssakene, hvor er politiet, hva skjer med anmeldelser osv?

Er det et lovverk for katolikker og et annet for alle oss andre? Hvor er den rettferdige guden?

Knut Lindtner Medlem av Bevegelsen For Sosialisme (BfS)

lagt til av Knut Lindtner - Arbeidsutvalget i BfS den 7. 04. 2010

Myter om biobrensel
Når en plante lever og vokser, fjerner den karbondioksid (CO2) fra atmosfæren ved en prosess som kalles fotosyntesen. Når planten dør og råtner, tilbakeføres den samme mengde karbondioksid til atmosfæren. Dermed blir innholdet der av karbondioksid uforandret. Karbondioksidet inngår i et kretsløp, og i dette tilfellet er kretsløpet karbonnøytralt.

Så hevder noen at hvis man i stedet for å la plantene råtne, bruker dem til å lage bioetanol eller biodiesel, og så bruker det til drivstoff i biler, vil innholdet av karbondioksid i atmosfæren bli uforandret. (Eksempel fra Wikipedia: biodiesel produsert på basis av plantefett er i prinsippet CO2-nøytralt). Dette er en sannhet med store modifikasjoner.

En ting er at planter som mais og soya er mat. Og det råder ingen tvil om at hungeren i verden øker som følge av at mais og soya brukes til produksjon av biobrensel. Det skal ikke drøftes her, tema her er energiregnskap og karbondioksidets kretsløp.

Et eksempel på hva som menes med energiregnskap er følgende. I 1930 kunne man utvinne 100 fat olje når man i produksjonen brukte energi tilsvarende ett fat olje. I dag får man ut ca. 15 fat når ett investeres. Ved utvinning av olje fra oljeskifer får man ut ca. 5 fat når ett investeres. Ved utvinning av olje fra tjæresand i Canada får man ut 3 fat olje når energi tilsvarende ett fat brukes i produksjonen.
< Hvordan forholder dette seg ved produksjon av biodiesel og bioetanol? Svaret er avhengig av teknologi (som stadig blir bedre) og hvilke planter som brukes.

Det foreligger to undersøkelser fra USA i 2006. Begge tar for seg biodiesel produsert av soyabønner. I følge den ene får man ut nesten dobbelt så mye energi som man putter inn i produksjonsprosessen. I følge den andre får man ca. 20 % mindre ut enn hva man putter inn. Det er tydeligvis stor usikkerhet, avhengig av hvilke premisser man legger inn i regnestykket.

Det er uønsket å bruke matplanter til drivstoff for biler. Ved Uniol AS i Fredrikstad sikter man mot å bruke trevirke, det vil si skog, til å lage biodiesel. Miljøorganisasjonen ZERO sier at for å lage biodiesel av trevirke må man i produksjonen bruke 1,2 ganger mer energi enn det er i biodieselen som lages. Selv om det er mye usikkerhet her, så er én ting uomtvistelig: I en verden med knapphet på olje vil biodrivstoff aldri bli noen erstatning for oljen, til det er produksjonen for kostbar.

Hva så med kretsløpet til karbondioksid? Når en plante råtner og går over til karbondioksid, ordner naturen selv med nødvendig energi. Men når veien går om biodiesel stiller det seg annerledes. Planten skal sås, gjødsles, høstes, og transporteres for så å gå inn i en energikrevende produksjonsprosess. Hvor mye karbondioksid som slippes ut under disse aktivitetene, er avhengig av hvilken plante som brukes og om energien kommer fra vannkraft, olje eller kull. Sikkert er det at produksjonen av biodiesel aldri er karbonnøytral, det vil alltid skilles ut mer karbondioksid til atmosfæren ved framstilling og forbrenninga av biodiesel enn det ville ha kommet fra forråtnelsen av de planter den er laget av. Hver produksjon må vurderes særskilt. Andre generasjons biodiesel vil sannsynligvis i hovedsak være basert på trevirke, på skog, jamnfør Uniol AS. Her er det også umulig å generalisere. Det følgende er bare et tankeksperiment, et tilleggsmoment til det overstående, som har med virkeligheten å gjøre.

Anta at et tre har en levetid på 100 år. Da vil det treet stå og fjerne karbondioksid fra atmosfæren i 100 år. Den karbondioksiden vil tilbakeføres til atmosfæren etter drøyt 100 år (det tar tid før et tre råtner). Alternativt kan treet hugges etter 50 år og gå til produksjon av biodiesel. Da har to ting skjedd. Det ene er at fotosyntesen er forkortet med 50 år. Det andre er at utslippet av karbondioksid er framskutt i vel 50 år.

All den stund det haster med å få redusert innholdet av karbondioksid i atmosfæren, vil en slik produksjon av biodiesel langt fra være miljøvennlig. Man kan her også huske på at regjeringa bruker3 milliarder kroner for å hindre avskoging i utviklingsland. Den vil ikke hugge den ned for å lage biodiesel.

Denne artikkelen har to konklusjoner. Den ene er at biodrivstoff aldri vil kunne erstatte olje når det blir knapphet på olje. Den andre er at biodrivstoff ikke er på langt nær så miljøvennlig som man vil ha det til. Rabaldret om fjerning av avgiftsfriheten for biodiesel nylig er derfor komplett ubegripelig, særlig fordi, så vidt jeg har sett, det ikke har vært antydninger til drøfting av regnskap verken for energi eller karbondioksid slik jeg har antydet over.

Kåre Wahl Medlem av Bevegelsen for Sosialisme (BfS)

lagt til av Knut Lindtner - Arbeidsutvalget i BfS den 5. 04. 2010

gjenreis optimismen i landbruket
Å dyrke sunn, kortreist og miljøvennlig mat til egen befolkning er både et nasjonalt og et globalt ansvar. Utviklinga i det norske landbruket, der stadig flere gårdsbruk legges ned og produksjonen i stadig større grad legges om fra beitedyr basert på utmarksressurser til intensiv, sentralisert produksjon basert på kraftfôrimport og dårlig dyrevelferd, må stoppes og reverseres slik at det igjen vil være gode vilkår for bærekraftig og lønnsom norsk landbruksproduksjon i alle landets bygder.

Lønnsomheten i næringa må økes betraktelig, spesielt for småbruk og bruk av utmarksressurser. For å skjerme lavinntektsfamilier må mesteparten av de økte inntektene bevilges via statsbudsjettet, ikke med økte matvarepriser. For å sørge for at de økte bevilgningene ikke havner i lomma på matvarekjedene bør det innføres særskatt på matvarekjedenes profitter.

Situasjonen i primærnæringene er altfor alvorlig til å bare bli betrakta som en nisjesak for bondeorganisasjonene og Senterpartiet. Arbeiderbevegelsen, miljøbevegelsen og hele den politiske venstresida må prioritere kampen for å gjenreise optimismen og mulighetene for et miljø- og dyrevennlig landbruk i hele landet.

Aslak Storaker, Medlem i Bevegelsen for Sosialisme (BfS)

lagt til av Knut Lindtner - Arbeidsutvalget i BfS den 31. 03. 2010

En lyspære, EL-biler og Goliat
EN LYSPÆRE, EL-BILER OG GOLIAT

El-biler går på strøm fra et batteri. De har ikke noe eksosrør. Følgelig sies det at de ikke slipper ut karbondioksid, CO2. Jeg inviterer derfor til noen minutter med fysikk og kjemi.

Hvis vi ser på hele Jorda under ett, kommer ca. 68 % av all elektrisk energi fra kraftverk hvor man brenner kull, gass eller olje. For USA er tallet 71,2 %, hvorav 48,7 % kommer fra kull og 21,4 % fra gass. For EU er tallet 54,5 %, hvor 29,4 % kommer fra kull og 21,2 % fra gass. I Norge er vi i den heldige situasjon at 98-99 % av all elektrisk energi kommer fra vannkraft.

Når vi leser av strømmåleren i huset vårt, leser vi av antall kilowattimer vi har brukt. En kilowattime, forkortet kWh, er den vanligste måleenheten for elektrisk energi.

Kull er en blanding av stein og grunnstoffet karbon. Når kull brenner, er det karbonet som brenner, steinen ligger igjen som aske. Godt kull inneholder 80 % karbon. Når 1 kg slikt kull brennes, frigjøres 6,67 kilowattimer. Kullfyrte kraftverk har en virkningsgrad, det vil si at bare en del av den frigjorte energien fås igjen som elektrisk energi, mye energi går tapt som varme. I de beste kraftverkene er virkningsgraden opp mot 45 %. Fra et slikt kraftverk fås da bare 3,0 kWh igjen som elektrisk energi av de 6,67 kWh som ble frigjort.

En lyspære på 100 W krever 876 kWh for å lyse ett år. For å få den energien må man brenne 292 kg kull i kraftverket. Når kull brenner, er det karbonet i kullet som reagerer med oksygenet i lufta. Resultatet blir drivhusgassen CO2. Når 1 kg kull med 80 % karbon brennes, dannes det 2,93 kg karbondioksid. Det betyr at når nevnte lyspære skal lyse ett år, slippes det ut 850 kg CO2 til atmosfæren.

Denne lyspæra er ett eksempel. Hvordan blir resonnementet hvis vi bytter ut lyspæra med en batteridrevet elektrisk bil? Jeg bruker Nissan Leaf som eksempel. Den kommer på markedet i USA ved årsskiftet og skal være litt av et vidunder. I følge reklamen skal den kunne kjøre 160 km når batteriet er ladet med 24 kWh. Hvor mye godt kull må brennes i et godt kraftverk for å lade opp batteriet? Som nevnt over, 1 kg slikt kull gir 3,0 kWh ut fra kraftverket. Men før strømmen har kommet til kontakten på veggen har det i gjennomsnitt skjedd et energitap på 10 % (det er det tallet som brukes i området til Hammerfest energi). Ut fra kontakten kommer da bare 2,7 kWh.

For å lade opp batteriet med 24 kWh trengs da 8,9 kg kull. Som nevnt over, når 1 kg kull av denne typen brennes, dannes det 2,93 kg CO2. Det vil si at det går 26 kg CO2 ut i atmosfæren for å få ladet opp batteriet. Deler vi det på 160 får vi 0,162. Det vil si at bilen uten eksosrør slipper ut 162 gram CO2 for hver kjørte kilometer. Og her må det minnes om at for å komme fram til dette tallet har jeg forutsatt godt kull, godt kullkraftverk og reklamens kjørelengde. Det betyr at i virkelighetens verden vil utslippet pr. kilometer bli langt større.

Til sammenligning vil en bil som bruker 0,7 liter bensin på mila ha et utslipp på 161 gram CO2 pr. kilometer. Dersom Nissan Leaf lades med strøm fra et kullfyrt kraftverk, er den altså ikke mer miljøvennlig enn en vanlig bil, snarere tvert imot!
Hvordan blir regnestykket hvis man bytter ut kull med naturgass i kraftverket? 1 kg naturgass gir 14 kWh når det brennes. Et kraftverk med gass har en virkningsgrad på opptil 60 %. Det vil si at når 14 kWh frigjøres ved brenning, går det 8,4 kWh ut av kraftverket som elektrisk energi. Trekker vi fra 10 % tap i linjenettet, sitter vi igjen med 7,6 kWh som går inn i batteriet. Det betyr at det må brennes 3,2 kg naturgass for å få ladet opp batteriet.
1 kg naturgass gir 2,34 kg CO2 ved forbrenning. 3.2 kg gir da 7,5 kg CO2. Deler vi det på 160 km får vi at det går 47 gram CO2 ut i atmosfæren pr. kjørt kilometer. Det er et mer sympatisk tall. På den annen side, biler som går på flytende gass, LPG, er helt vanlig. Å bytte ut slike biler med el-biler er meningsløst. Veien om gasskraftverket vil føre til betydelig høyere CO2-utslipp og betydelig høyere energiforbruk.

Også Goliat må nevnes i denne sammenhengen. Goliat-plattformen skal i de første årene drives med strøm fra eget gasskraftverk med betydelige utslipp av CO2. Men i 2017 skal en ny overføringslinje til Finnmark stå ferdig. Da kan kraftverket på plattformen stenges, og vips, så kommer det ikke noe CO2-utslipp fra den. Politikerne roper halleluja over et slikt enestående miljøtiltak. Ingen spør hvor strømmen skal tas fra. Muligheter er gasskraftverket på Kårstø, gasskraftverket på Mongstad (som skulle renses i 2014, men hvor rensninga sannsynligvis blir utsatt i 10 år), eller mobile gasskraftverk i Midt-Norge. Den importerte strømmen får et betydelig energitap underveis. Det tilsier at kraftverket på plattformen bør få brenne så lenge plattformen er i drift.

Hva så med Nissan Leaf? I Norge, hvor nesten all strøm til nå har vært produsert med vannkraft, er bilen miljøvennlig. Men globalt, hvor 68 % av strømmen kommer fra kraftverk som fyrer med kull, gass eller olje, blir reklamen 68 % svindel. Produsenten er selvfølgelig klar over det. Men fraværet av eksosrør gjør tydeligvis at mange blir lurt. Se for øvrig www.oljekrisa.no

Kåre Wahl Medlem av Bevegelsen For Sosialisme (BfS)

lagt til av Knut Lindtner - Arbeidsutvalget i BfS den 27. 03. 2010

Hjelp Island nå!
Det er opprørende at ikke Norge kan hjelpe Island med et direkte lån. Når både Færøyene og Polen kan gi slike lån, er det rett og slett merkelig at Norge ikke vil yte sine frender bistand. Kan det være Storbritannia som presser Norge?

Skammen blir enda større ved at det er Arbeiderpartiet og SV som holder igjen. Norske ministre sier de støtter Island, men først skal ”IMF behandle saken”! Underforstått, når britene har presset gjennom viljen sin.

Da Lehmann Brothers gikk konkurs høsten 2008, fikk utenlandske kreditorer som de norske Terra-kommunene ingen erstatning av den amerikanske stat. Men lille Island skal tvinges av britiske bøller til å betale, med ågerrenter og med norsk medvirkning!

Bevegelsen for Sosialisme krever at forslaget til Per Olaf Lundteigen om et raust, direkte lån blir fulgt opp, og at ynkryggene i Arbeiderpartiet og SV retter seg opp og gir lån til Island umiddelbart, uten flere forsinkelser.


Edvard Mogstad Medlem i Bevegelsen For Sosialisme (BfS)

lagt til av Knut Lindtner - Arbeidsutvalget i BfS den 7. 03. 2010

Klimarettferd
Klimatoppmøtet i København vart ein fiasko. Dette er ei skam – ei klimaskam. Eit anna nyord som har oppstått nyleg, er ordet klimarettferd. Den rike del av verda har forureina i fleire hundre år, og lyt såleis betale klimagjelda si. Dessutan har dei rike landa råd til kostbare klimareduksjonar, medan u-landa – som har langt mindre klimautslepp – ikkje ein gong har økonomi til å sikre alle innbyggjarane sine basisgode som mat, helsetenester, utdanning og anna.

Ut frå økologiske omsyn, og sett frå ein sosial rettferdssynsvinkel, må levestandarden i dei rike landa ned, levestandarden i u-landa må opp og det samla forbruket i verda må ned. Økonomisk utjamning – globalt, men også på nasjonalt nivå - er ein føresetnad for å lykkast i klimapolitikken. Difor er tida inne til å børste støv av ein radikalisert versjon av Ny Økonomisk Verdsordning (NØV), som det vart tala så mykje om for nokre tiår sidan (jfr. Brandt-kommisjonen). Dessverre vart dette mest med orda; det var smått med politisk handling.

Klimarettferd gjeld sosial rettferd, som rører ved økonomisk og sosial utjamning. Ei slik innsikt er eit vilkår for å lykkast i klimapolitikken. Det mest presserande i tida fram til neste klimatoppmøte er at klimareduksjonane, og kostnadene ved dette, vert fordelt på ein rettferdig måte. ”Kan hende det gjelder å redde vår jord…”.

Kjell Underlid Medlem av Bevegelsen for Sosialisme (BfS)

lagt til av Knut Lindtner - Arbeidsutvalget i BfS den 19. 12. 2009

Ulv, ulv!
Vi har nå gjennomført vaksineringen av en kjernesunn befolkning mot en ufarlig sesonginfluensa. Bakgrunnen for dette er en omdefinering av Pandemi-begrepet i WHO (Verdens Helseorganisasjon) i mai 2009. Tidligere dreide Pandemier seg om svært smittsomme og svært dødelige sykdommer. Etter den nye definisjonen vil enhver ufarlig sesonginfluensa defineres som Pandemi.

Etter den nye definisjonen kan vi nå risikere årlige vaksinasjonsrunder mot ufarlige sykdommer. Lobbyistene til legemiddelindustrien som påvirker beslutningstakerne i WHO er flinke og effektive.

Det er altså legemiddelindustrien som tjener på dette. De sentrale mediene får også en gevinst av å skremme befolkningen.

I fjor skremte de oss mot en helt ufarlig dyresykdom (fugleinfluensa). I år mot en ufarlig influensa (svineinfluensa). Hva det blir neste år vet ingen, men at det kommer tror jeg. Hva skjer når folk er lei av skremselen, “ulv,ulv”-skrikingen, når den virkelige ulven en gang kommer?


Knut Lindtner Medlem i Bevegelsen For Sosialisme (BfS)

lagt til av Knut Lindtner - Arbeidsutvalget i BfS den 8. 12. 2009

Norsk etterkrigshistorie må skrivast på nytt
Det er nyleg blitt dokumentert at den mangeårige og mektige sekretæren i Det Norske Arbeiderparti, Haakon Lie, var CIA-agent. Han arbeidde i løynd for ei framand makt. Det har vore forunderleg stille om dette etter at opplysninga vart kjent. Men ved nærare ettertanke er dette så oppsiktsvekkande at delar av den norske etterkrigshistoria må skrivast på nytt.


Kjell Underlid Medlem av Bevegelsen for Sosialisme (BfS)

lagt til av Knut Lindtner - Arbeidsutvalget i BfS den 6. 11. 2009

Krigsforbrytere
Tony Blair går en ustødig gang mot EU presidentskap. Dette er en av to hovedfigurer som har stått bak en ulovelig krig. Jack Straw presiserte at for å kunne invadere Irak måtte det først et angrep på britiske mål eller territorier, eller at det måtte være bevis for at dette var planlagt. Når verken Bush eller Blair klarte dette, lurte de oss bevisst til å tro at det var atomvåpen der - noe som i seg selv ikke var en tilstrekkelig grunn invasjon.

Invasjonen har til sammen tatt livet av minst 90.000 irakere (ifølge Iraq Body Count - andre kilder sier mer!) i tillegg til flere unge briter og amerikanere. Mange irakere har måtte flykte landet sitt. Nabolandet Iran har allerede en verdens største grupper flyktninger fra Afghanistan. Krigen kan ikke ha bidratt til annet enn å destabilisere regionen ytterligere. Drømmen om å "demokratisere" Afghanistan er enda fjernere.

Gordon Brown, Blairs gamle makker, har gitt beskjed til sine medspillere om å støtte Blair i marsjen mot Brussel. Det er den retning han bør reise, men til Haag. Blair og Bush bør begge stilles for menneskerettighetsdomstolen!


Jonas Svendsen medlem av Bevegelsen for Sosialisme (BfS)

lagt til av Knut Lindtner - Arbeidsutvalget i BfS den 3. 11. 2009

Agenter og informanter
Så er det altså sant. DNAs gamle og nylig avdøde partisekretær; Haakon Lie, var betalt agent for en fremmed stat. Han overvåket norske borgeres lovlige politiske virksomhet og sendte informasjon og navn om dette til denne statens hemmelige tjenester. Dette gjør han til en politisk kriminell person, og ikke til noen helt, slik han er fremstilt av media og fremtredende politikere.

Til alt overmål beskyldte han norske kommunister for nettopp dette som han sjøl drev med, agentvirksomhet. Her har vil altså den tyven som skriker “Stopp tyven”! Noen er rikt utstyrt med frekkhetens nådegaver. Betaling for nidingsdåden hjelper også langt på vei.

Dette er en politisk sensasjon, men det omtales ikke i norske medier. Ingen skal få vansire det norske politiske gudebildet, selv om det er ormer og padder som skjuler seg under overflaten. I og med at det i disse dager lanseres en bok av han etter hans død, må det han drev med pyntes på i språket: han var ikke CIA - agent, men informant. Vi pynter på virkeligheten med ord og snakker ikke om det vi ikke liker, så glir det hele over.

Historien med løgn, fortielser og skjønnmaling av politisk kriminalitet fortsetter som før. Er det ingen journalister som har integritet eller er alle helt kuet av de private eierne?
lagt til av Knut Lindtner - Arbeidsutvalget i BfS den 2. 11. 2009

Rett til dagpengar i 3 år
Før Bondevik II-regjeringa (2001-2005) hadde arbeidslause rett til dagpengar i tre år. Men denne borgarlege samarbeidsregjeringa reduserte dagpengeperioden til maksimalt 104 veker. Dette vart gjort i ein kraftig vekstperiode i norsk økonomi. Vi har no fått finanskrise og aukande arbeidsløyse, og talet på arbeidslause er om lag like høgt som det var på midten av 1980-talet.

Vil den raud-grøne regjeringa no utvide dagpengeperioden til tre år igjen? Dette vil vere eit handslag til arbeidsfolk som har eit usikkert arbeidsforhold og til arbeidsledige, og det vil medføre at færre hamnar i ein fattigdomssituasjon. Ei slik utviding skulle vere ei logisk følgje av endringane på arbeidsmarknaden i den seinare tid. Det kan også tene som eit varsel om at den politiske kursen no er ein annan enn under den siste borgarlege regjeringa.


Kjell Underlid Medlem av Bevegelsen for Sosialisme (BfS

lagt til av Knut Lindtner - Arbeidsutvalget i BfS den 31. 10. 2009

prioriterer de rikeste
I en artikkel i Bergens Tidende 30 oktober 2009 fremgår det at sykehuset må ivareta omsorgen til 53 psykiatrisk pasienter som er ferdigbehandlet og dermed er Bergen Kommune sitt ansvar. Helsebyråd sier at kommunen ikke har penger til å overta omsorgen.

Ansvarsforholdet er helt klart. Dette er kommunen sin oppgave. Ved at den ikke gjør det påføres hele helsesystemet ekstrautgifter som igjen bidrar til å akkumulere underskuddene ved sykehusene. Det rammer alle pasienter direkte og indirekte.

Det jeg reagerer på er den formen for unnaluring som helsbyråden her foretar. Det er ikke så langt tilbake i tid at flertallet i bystyret vedtok å senke eiendomskatten. Dette var en gavepakke først og fremst for noen få store eindomsbesittere i Bergen. For folk flest har den ingen eller liten betydning. Dette er i tråd med Høyre og FrPs program som de er valgt på. Men da må ikke disse partiene klage høylytt over økende ventelister og korridorpasienter, for vedtaket om å redusere eiendomskatten, slik denne saken viser, bidrar til det.

Bystyrets flertall har valgt å belønne folk som har mer enn nok fra før av på bekostning av de mest kronisk syke. Det er det dette koker ned til.

Knut Lindtner Medlem i Bevegelsen For Sosialisme (BfS)

lagt til av Knut Lindtner - Arbeidsutvalget i BfS den 31. 10. 2009

Tomme klimaløfter
I forkant av klimatoppmøtet i København i desember har det vært en del debatt om målsetninger for norske klimautslipp i 2020. Samtidig viser den norske regjering overhode ingen vilje til å ta kostbare avgjørelser som kan redusere norske klimagassutslipp i nær framtid. I følge Kyotoavtalen kan Norges klimagassutslipp øke med 1 % over 1990 -nivået, men fra 1990 til 2007 økte norske utslipp med 10 %.

Gasskraftverket på Kårstø slipper ut klimagasser tilsvarende utslipp fra 450 000 biler hvert år, og renseplaner for både Kårstø og Mongstad er satt på vent på ubestemt tid. Sett i lys av disse fakta framstår kravene om utslippsreduksjon fram mot 2020 bare som hul retorikk. Tomme løfter hjelper ikke mot klimaproblemene. Det trengs handling!


Aslak Storaker, Medlem av Bevegelsen for Sosialisme (BfS)

lagt til av Knut Lindtner - Arbeidsutvalget i BfS den 28. 10. 2009

Når matfatet er tomt
Talet på menneske på jorda som svelt har passert ein milliard. Ein sjettedel av menneska i verda, 1,2 milliardar, har ikkje nok å ete. SN sin organisasjon for ernæring og landbruk, FAO, uttaler at dette er eit historisk høgt tal. I følgje SN skuldast den dramatiske auken i talet på sveltande spekulasjon med matvarer. I tillegg kjem den økonomiske krisa, som har ført til lågare inntekter og auka arbeidsløyse. Når vi attpåtil veit at matvareprisane ligg på eit uvanleg høgt nivå, er det ikkje vanskeleg å forstå at dette lyt resultere i fleire sveltande.

Greier vi å ta inn over oss desse tala, og det havet av menneskeleg liding som dette inneber? Empati med ein milliard menneske sprenger vel det mentale apparatet vårt. Men dersom vi maktar å førestille oss kva dette tyder for eitt einskild sveltande menneske (tenk på ein person som står deg nær!), og dernest multipliserer dette med eit så stort tal som vi orkar, kan vi kanskje nærme oss ei forståing av kva dette tyder – menneskeleg.

Kanskje skulle vi også prøve å sortere inntrykka som vi mottek til dagleg i viktige og mindre viktige kategoriar. Opplysningane over skulle då komme monaleg høgare i merksemds- og viktigheitshierarkiet enn til dømes korleis det går i eliteserien i fotball eller den siste utviklinga i Hotell Cæsar.

Ein kan sjølvsagt gjere seg mange tankar om kva som er årsakene til at ein milliard menneske lever i svolt, og at talet er aukande, eller om kva som må gjerast. Det vert skrive tjukke bøker og det vert halde lange talar om dette. Men lat oss likevel halde fast ved følgjande tanke: Det trengst ei ny økonomisk verdsordning, og det hastar! For vi veit at jorda er rik nok til å mette alle, og retten til å ete seg mett må vel vere ein av dei mest grunnleggjande menneskerettane.


Kjell Underlid Medlem av Bevegelsen for Sosialisme (BfS)

lagt til av Knut Lindtner - Arbeidsutvalget i BfS den 25. 10. 2009

Politisk vareoppteljing
Det er tid for politisk vareoppteljing etter fire år med raud-grøn regjering. Og statusrapporten har konsekvensar for korleis vi ser på framtida, og kva for nye framrykkingar venstresida no bør ta sikte på. Slik evaluering har elles pågått ei tid, og vi skimtar minst tre ulike syn på den norske venstresida.

Det første kan vi kalle apologetikk-synet (apologetikk tyder forsvar) og lyder slik: Den raud-grøne regjeringa har synt seg levedyktig, og står på dei fleste område for ein betre politikk enn Bondevik-regjeringa og ymse tenkjelege borgarlege regjeringsalternativ. Det andre synet kan vi kalle kritisk-sympatisk; den raud-grøne regjeringa er betre enn alternativa, ho lyt få nye år på seg og har lykkast på sentrale politikkområde. Men regjeringa har likevel ikkje innfridd dei forventningane som vart skapt med Soria Moria-kunngjeringa, og har på mange måtar vore eit vonbrot.

Det tredje synet er kritisk-avvisande. Det vert hevda at regjeringa ikkje fører ein sosialistisk politikk, og at ho stiller seg på USA- og EU-imperialismen si side i utanrikspolitikken, jfr. Noreg si deltaking i Afghanistan. Regjeringa treng eit korrektiv frå venstre på Stortinget i form av partiet Raudt, som kan trekke særleg SV til venstre. Det nyttar ikkje å vise til at alternativa er verre når regjeringa sjølv på mange måtar fører høgrepolitikk.

Vi skal her ikkje ta stilling til desse tre ulike måtane å vurdere den raud-grøne regjeringa på. Men diskusjonar om denne regjeringa skulle ikkje føregå utan å reflektere over kva rommet for det mogelege er i Noreg no – jamfør til dømes oppslutningen om FrP.

Likevel må vi aldri misse dei sosialistiske grunnverdiane våre av syne og ein marxistisk måte å analysere samfunnet på. Det kan vere grunn til å trekke fram eitt politikkområde særskilt i denne samanhengen, nemleg sosial utjamning. Når finansminister Kristin Halvorsen proklamerte at fattigdommen skulle avskaffast for fire år sidan, og vi no lyt konstatere at det er blitt fleire fattige, og at inntekst- og formuesskilnadene er blitt større, lyt det ropast eit varsko.

Det regjeringsoppnemnde Fordelingsutvalget (NOU, 2009: 10) dokumenterer at utviklinga har gått denne vegen dei siste 20 åra, og også dei siste åra. På dette – og andre område – hadde vi venta noko anna av denne regjeringa, og den upresise utsegna til Halvorsen om at ”det vil alltid vere fattige” er ikkje ein sosialist verdig. Under den internasjonale finanskrisa kunne ein elles ha venta seg djerve steg i form av strukturrefomer og meir demokrati i det økonomiske liv, sameleis ei mindre underdanig holdning og praksis til USA-imperialismen og krigen i Afghanistan. Vi lyt visst smørje oss med revolusjonært tolmod enno ei tid. Og det er sant at alternativa er verre…


AU i Bevegelsen for Sosialisme (BfS) Kjell Underlid

lagt til av Knut Lindtner - Arbeidsutvalget i BfS den 9. 09. 2009

Upresist om fattigdom
Finansminister Kristin Halvorsen (SV) uttalte i valkampen for fire år sidan at den raud-grøne regjeringa ville avskaffe den norske fattigdommen, som ho med god grunn omtalte som skammeleg. Når ho no vert konfrontert med det faktum at det framleis er fattigdom etter fire år ved makta, og at det jamvel er blitt fleire fattige, forsvarer ho seg slik: Det er uråd å tenkje seg eit Noreg utan fattige, men på dette området lyt vi setje oss dei høgste mål. Dette svaret er ikkje fullgodt; det minner snarare om retorisk akrobatikk. Slikt skaper lett politikarforakt.

Finansministeren kjem såleis – av vanvare - i skade for å svekke kampen mot fattigdommen, og ho er dessutan lite presis. Ein lyt spørje korleis ho forstår og definerer fattigdom. Ei sentral problemstilling i fattigdomsforsking er om fattigdom skal definerast og målast ut frå dei materielle ressursane som individet råder over, eller ut frå forbruk og levestandard. Den førstnemnde tilnærminga fokuserer på ”årsaker” til fattigdom, og representerer eit indirekte fattigdomsomgrep. Det sentrale temaet er her mangel på materielle ressursar (inntekt), materiell formue og kapital.

Den viktigaste ressursen i samband med fattigdom er inntekt, og inntektskriteriet er blitt dominerande i internasjonal fattigdomsforsking og –statistikk. Det direkte fattigdomsomgrepet fokuserer derimot på fattigdomsutfall; spørsmålet vert korleis ein i røynda lever. Sentrale emneområde er mellom anna levekår og levemåte. No har det seg slik at måten folk lever på har samanheng med ei rekke ulike forhold, som vaner, preferansar, verdiar, personlegdom, livsstil, meir eller mindre medvitne val, det miljøet som ein tilhøyrer og mangt anna. Viljen og evna til å bruke pengane sine på ein ”fornuftig” måte er som kjent ujamnt fordelt. I forhold til eit slikt direkte fattigdomskriterium har nok Halvorsen rett; det vil ”alltid” finnast somme som vil leve i fattigdom.

Når det derimot gjeld eit indirekte fattigdomskriterium i form av inntektsfattigdom, kan fattigdommen likevel i prinsippet avskaffast; vi kan i så måte oppnå eit fullstendig fattigdomsfritt samfunn. I offisiell statistikk om fattigdom vert det operert med inntekt etter skatt, dvs. disponibel inntekt. Ein tek for seg hushaldsinntekt, og ved å ta i bruk såkalte ekvivalensskalaer kan ein samanlikne hushald med ulik storleik og samansetning.

Ved å innføre eit inntektsgolv i form av ei garantert minsteinntekt eller borgarløn, eller ved å heve trygder og sosialstønad, er det mogeleg å plassere alle norske statsborgarar over til dømes EU si fattigdomsgrense, som er sett til 60 prosent av den nasjonale medianinntekta. Median er eit gjennomsnittsmål som deler ei fordeling på midten, slik at det er like mange over som under. Ein kunne her alternativt ha operert med eit aritmetisk gjennomsnitt, men dette bryt med praksis i internasjonal fattigdomsstatistikk. Rett nok vil medianen bli heva noko som følgje av dette inntektsløftet, med mindre ein tek inn desse midlane frå dei som tener mest via ei meir progressiv skattlegging; eit Robin Hood-prinsipp. I alle tilfelle er det tale om små justeringar av medianen.

Eg tek her ikkje stilling til om dette er ønskjeleg eller ikkje, om det har alvorlege biverknader eller ikkje og anna. Men eg konstaterer at det i prinsippet er mogeleg å avskaffe inntektsfattigdommen i Noreg. Det er uheldig om det vert skapt eit inntrykk av at fattigdom er noko som støtt må finnast i det rike Noreg, eller at dette er så komplisert at det i praksis er uråd å gjere noko med. Det ville vere ein fordel om Halvorsen i framtida presiserte om ho talar om inntektsfattigdom eller fattig levemåte. Til sist eit direkte spørsmål: Meiner du, Kristin Halvorsen, at det alltid vil måtte finnast inntektsfattigdom i Noreg?

Kjell Underlid Professor ved Høgskolen i Bergen

lagt til av Knut Lindtner - Arbeidsutvalget i BfS den 20. 08. 2009

En klok hund
Det er gammelt ordtak som sier: “Det er en dum hund som biter hånden som forer den.” Til dette valget får partiet FrP flere millioner i bidrag fra milliardærer og aksjespekulanter. Er det noen rimelig grunn til at partiet som sier de er for “folk flest” ikke skal ta politisk hensyn til de som har foret dem med store gaver?

Som hunden biter de naturligvis ikke politisk hendene med penger og gyldne gaver. Det er slik føringene i politikken legges.

Knut Lindtner Medlem i Bevegelsen for Sosialisme (BfS)

lagt til av Knut Lindtner - Arbeidsutvalget i BfS den 16. 08. 2009

Logisk
Noen politikere går inn for å gjøre alkoholen billigere og mer tilgjengelig og samtidig tillate økt fart på veiene. Det logiske blir dermed enda en økning av sykehusbevilgingene.

Knut Lindtner Medlem av Bevegelsen for Sosialisme (BfS)

lagt til av Knut Lindtner - Arbeidsutvalget i BfS den 8. 08. 2009

Noen har det vondt
Norges rikeste mann har fått nok. Nå flytter han til Sveits for å slippe å betale skatt. Han advarer ungdom mot forretningsvirksomhet i Norge.

Han får støtte av andre rikfolk og fra rikfolk sine partier, FrP og Høyre. De synes det er leit at Norges rikeste mann forlater landet.

Dette systemet er altså ikke godt nok for Hagen. Han må bidra med en liten del av den enorme formue sin til fellesskapet, til vår felles velferd. Det byr han i mot. Vi kaller det for grådighet.

Noen kaller det misunnelse at vi ikke unner han alle pengene. Vi kaller det rettferdighet at han må bidra som alle andre.

Norge har nå Europas laveste arbeidsledighet og de beste velferdsordningene i hele verden. Slik hadde det ikke vært hvis Hagen hadde fått viljen sin.

God tur til Sveits!


Knut Lindtner Medlem i Bevegelsen for Sosialisme (BfS)

lagt til av Knut Lindtner - Arbeidsutvalget i BfS den 24. 07. 2009

Honduras i gansle spor? Verda ser på.
Det er ikkje første gong det er militærkupp Honduras. I lange periodar har Honduras vært styrt av militærjuntaer. Landet sin demokratisk valde president Manuel Zelaya vart den 29. juni styrta i eit kupp og ein de-factoregjering leia av Roberto Micheletti vart sett inn. I vekene etter kuppet har den gamle makteliten verkeleg stramma reipet rundt media. Mange honduranarar var i byrjinga ikkje klar over at omverda og samtlege latin-amerikanske land har fordømt kuppet. I likheit med tidlegare militærkupp frå høgresida i Latin-Amerika er mesteparten av media i Honduras medløparar til kuppmakarane, og dermed ingen rapportering frå dei utanlanske reaksjonane. Men hovudproblemet ligg ikkje her, informasjonen kjem til folket likevel. Nei, det er vestleg media som feilinformerar om Zelaya og demoniserar nabolandet Nicaragua. Desse to landa må sjåast i samanheng.

At militærkuppet kan spreie seg til nabolanda er mogleg: Det er all grunn til å sjå stopp i vestleg bistand til Nicaragua i samband med det som hender i Honduras, meiner latin-amerika kjennarar. I Nicaragua vert Daniel Ortegas samlingsregjering diskreditert med svertekampanjar i vestlege media. Og i handling har USA kutta 62 millionar dollar i bistand, som fekk 9 EU-land til også å kutte bistanden til Nicaragua. Påskotet var uregelmessige ting ved lokalvalet sist haust. Utviklingsminister Solheim følger på med same argumenter. i staden for dette reaksjonære tiltaket bør regjeringa heller stoppe all bistand til militærstyret i Honduras inntil Zelaya kjem attende.

General Romeo Vásquez Velásquez, som organiserte operasjonen der Honduras sin folkevalde president Manuel Zelaya vart kidnappa i sin heim og sendt ut av landet har eit lite fint rulleblad. Han var på 90-talet med i ein internasjonal biltjueribande som stal luksusbilar og vart arrestert for det. Generalen studerte også ved den berykta School of the Americas, ein skule der militære vart undervist m.a. i torturmetodar og der dei utdanna folk som seinare vart kjende kuppmakarar og diktatorar i Latin-Amerika. Dette er døme på i beste fall dårleg mediarbeid, i verste fall medvite utelating av fakta. Ein annan ting som heller ikkje kjem fram er at dottera til den chilenske avdøde diktatoren Pinochet støttar kuppet, noko medløparpressa i Honduras hyllar.

I kontrast til dette er meldingane om drap og utreinskningar. To profilerte tilitsvalde i organisasjonen Unificazion democratica som m.a. har støtta president Zelaya, vart nyleg drept truleg av folk tilknyta militæret. Likevel, protestane har på ingen måte stoppa opp. Demonstrajonar også med vegblokadar vert stadig organisert og ein ser dei første teikna på at ein motstandskamp er i emning. Det honduranske folk treng konkret støtte frå omverda, ikkje nedrig stillteiande aksept av eit militærdiktatur!

Ivar Jørdre, medlem av Venezuela-gruppa i LAG-Bergen

lagt til av Knut Lindtner - Arbeidsutvalget i BfS den 18. 07. 2009

Dobbelt bokholderi
I dag, 07.07.09, melder tekst TV at Norge fordømmer arrestasjonene og henrettelsene i kjølvannet av valget i Iran. Det er kanskje på sin plass, men i Iran avholdes i det minste et valg. I nabolandet tvers over den persiske Gulfen avholdes ikke valg. Her har kvinnene få rettigheter og tjuver mister hender og føtter og andre hodet på løpende bånd. De demokratiske tilstandene i dette landet er langt verre enn i Iran.
Dette landet snakker ingen om når det gjelder demokrati, her er det sjeikene som rår og som eier de enorme oljeressursene som de bruker til eget forgodtbefinnende. De finansierer sannsynligvis deler av Taliban sin virksomhet. De fleste flykaprerne som tok “Twin Tower” kom herfra. Osama bin Laden er prinsesønn herfra.
Hvorfor sier vår utenriksminister ikke noe om dette landet? De er USAs og dermed våre allierte. De truer ikke Israel direkte og sitter på hovedpulsåren til verdens oljeforsyning.
Fordømmelsen av Iran blir hul og uten prinsipper når en ikke sier et ord om Saudi-Arabia.
Knut Lindtner Medlem i Bevegelsen For Sosialisme (BfS)

lagt til av Knut Lindtner - Arbeidsutvalget i BfS den 7. 07. 2009

kapitalismen virker ikke
Kapitalismen er i teorien et fornuftig økonomisk system. Gjennom konkurranse mellom privateide forretninger skal produksjonen stadig forbedres og komme alle mennesker til gode.
Problemet er at det ikke funker i praksis. Kapitalismen er igjen i krise. Antall sultende i verden nærmer seg med stormskritt en milliard mennesker, og over 25 000 mennesker dør av sult hver dag. Overproduksjon og forrurensing truer klodens klima og artsutryddelsen foregår nå i et tempo som ikke har vært så stort siden utryddelsen av dinosaurene.
Over hele verden går bedrifter under og arbeidsledigheten stiger. Likevel dukker nyfrelste markedsregulatorer opp og vil videreføre kapitalismen med andre midler – denne gangen får vi det nok til! Hvor mange mennesker må dø før en innser at kapitalismen som system er moden for historiens skraphaug?
Det er på høy tid å forkaste også de nyfrelste markedsregulatorenes versjon av kapitalismen og gå inn i en diskusjon om hvordan en kan bygge et sosialt rettferdig, planmessig økonomisk system som kan sikre en økologisk bærekraftig velstand og medbestemmelsesrett for alle verdens mennesker. Det er på tide å diskutere hvordan vi skal bygge sosialismen og kommunismen.

Aslak Storaker, medlem av Bevegelsen for Sosialisme

lagt til av Knut Lindtner - Arbeidsutvalget i BfS den 25. 05. 2009

Slår naturen tilbake?
Svineinfluensaen som herjar Mexico kan utvikle seg til å bli ein global epidemi. Det er ikkje mange år sidan verda var vitne til eit anna skremmande trugsmål av liknande slag, nemleg fugleinfluensaen. Det har elles ikkje mangla på varsellamper om farer som trugar menneska i global målestokk. Stikkord kan vere klimaendringar, uttapping av lagerressursar (særleg olje), øydelegging av verdshava, matvarekrise og finanskrise. Den tyske sosiologen Beck sitt omgrep, risikosamfunnet, ser i alle fall ut til å vere meir aktuelt enn nokon gong før.
Vi kjenner alle soga om gjetarguten som stadig ropte ”ulv, ulv” i utrengsmål. Og dommedagsprofetar har dei fleste fått meir enn nok av. Trugsmåla over påkallar vel helst psykologiske avverjereaksjonar, særleg fortrenging, og røyndomsflukt. Men alarmsignala aktiverer likevel kollektive angstreaksjonar hos mange, i alle høve på det umedvitne plan.
Vi kan sikkert vere samde om at desse trugsmåla lyt forståast rasjonelt, med fornuften, og at vi må støtte oss på den beste kunnskapen som finst. Dette skulle då resultere i 1001 nye forskingsrapportar og like mange forskingsbaserte tiltak. Vel og bra. Men problemet er at det hastar og at heilskapsperspektiv lett kan gå tapt.
Kan det vere at dei nemnde problema har sitt utspring i nokre overgripande trekk ved samfunnssystemet vårt og menneska sin levemåte? Kanskje heng dei ulike problema saman? Kan det vere vekstmanien, kombinert med den globale fri flyt-politikken (varer, kapital, tenester og arbeidskraft) som er rota til desse problema? Om også svineinfluensaepidemien kan forklarast slik, er uvisst, men fugleinfluensaen vart av somme forskarar forstått som eit resultat av profittbasert og industrielt husdyrhald i storskalaformat. Ei samanklumping av menneske i megabyar og høg geografisk mobilitet vil i alle fall forverre problema, og særleg avdi svineinfluensa smittar frå menneske til menneske.
Dersom analysen over er korrekt, lyt vi innsjå at grensene for økonomisk vekst er passerte. Jorda toler ikkje meir; naturen slår attende, klokka slår snart tolv og det ber utfor stupet om vi ikkje snur. Dei første åtvaringane om ei slik utvikling kom elles alt på 1970-talet. Men ei reversering av den økonomiske veksten utan sosial rettferd er vanskeleg å tenkje seg; dei fattigaste lyt løftast opp og dei rikaste må betale. Vi må også forlate tanken om jordkloden som ein enaste stor marknadsplass, og eit søppelspann. Vi må erobre attende tankar om plan og styring og om samarbeid for å berge den einaste jorda vi har.
Men kvifor er slike store spørsmål så fråverande i det politiske ordskiftet, og kva kan grunnen vere til at det er så lite heilskapstenking blant politikarar og ekspertar?
Kjell Underlid Medlem av Bevegelsen for Sosialisme (BfS)

lagt til av Knut Lindtner - Arbeidsutvalget i BfS den 26. 04. 2009

Bybane i alle retningar
Arbeidet med bybanen sørover mot Fana er godt i gang. Somme lokalpolitikarar føreslo nyleg at dette arbeidet burde avsluttast, i alle fall midlertidig, når første byggetrinn er ferdig, og at ein i staden burde konsentrere seg om å byggje bane nordover mot Åsane. Ei motførestilling som vart reist i denne samanheng var at det gjensto mykje planarbeid i denne retninga. Eg skal ikkje ta stilling til dette forslaget her, men vil heller lansere parolen bybane i alle retningar. Vi har alt skinnegåande trafikk mot aust (Arna), og det er ikkje lenge til vi kan reise på same måte mot Fana. Det som då gjenstår er bane til Åsane (som det alt var fleirtal for i Bergen bystyre på 1970-talet) og mot vest (Loddefjord). Vi veit at privatbilismen er i ferd med å kvele Bergen, noko som mellom anna har samanheng med topografi og busettingsmønster i bergensregionen. Alle kjenner til jordkloden sin økologiske helsetilstand og forureiningsproblemet. Og vidare bybaneutbygging vil gje sårt tiltrengde arbeidsplassar i dei økonomiske nedgangstidene som vi no går inn i. Dette vil vere ei investering i verdifull infrastruktur som vil vere av varig verdi for etterkommarane våre. Kravet no må vere at planarbeidet med banetrasear mot nord og vest startar opp snarast råd er. Ulike tekniske, økonomiske og juridiske problem må utgreiast og traseane må stikkast ut. Dermed kan anleggsarbeidet starte opp straks vedtak om utbygging vert fatta. Det nærmar seg stortingsval, og det vil vere av interesse for veljarane å vite kven av listetoppane som støttar opp om forslaget om ei forsering av prosjekteringsarbeidet med tanke på bygging av bybane mot nord og vest. Og partia har god tid på seg til å programfeste dette framfor bystyrevalet om vel to år. Kjell Underlid Medlem av Bevegelsen for Sosialisme (BfS)

lagt til av Knut Lindtner - Arbeidsutvalget i BfS den 15. 04. 2009

Hvor kommer pengene fra?
Praktisk talt alle industriland har slitt med budsjettballansen de siste årene, f.eks i EU. Mange velferdsoppgaver har måtte vente på grunn av pengemangel. USA har samlet en gigantisk lånegjeld de siste årene etter å ha kuttet skattene for de rike og blåst opp krigsbudsjettet. Så kommer finanskrisen og plutselig er det en masse penger til å redde finanskapitalen. Den ene redningspakken større enn den andre kommer på bordet i alle industrilandene. Plutselig er det penger i overflod til de som har skapt krisen. Det påfallende er at ingen medier stille det grunnleggende spørsmålet: Hvor kommer pengene fra? Knut Lindtner Medlem i Bevegelsen for Sosialisme (BfS)

lagt til av Knut Lindtner - Arbeidsutvalget i BfS den 10. 04. 2009

La oljen ligge til vi trenger den!
La oljen ligge til vi trenger den! Norge har i løpet av noen få tiår pumpet opp vår felles olje- og gassressurs i et vanvittig tempo. Dette har ført til formidable inntekter for staten. Disse har det ikke vært mulig å bruke til å utvikle landet. De er i stedet blitt investert i verdens største pyramidespill, børsen. I dag utvinner Norge 16 ganger mer olje enn landet trenger og vi vil gå tom før år 2020. Hvor vanvittig det hele er blir nå tydelig, med giganttapet på børsen. Dette vil fortsette også år. For å sette det i perspektiv: Det ville koste 1-2 milliarder å avskaffe fattigdommen i Norge. Tapet på børsen så langt er ca. 1000 milliarder. Selv da krisesignalene i finansverdenen var tydelige, vedtok Stortinget å øke børsandelen av oljefondet fra 40 til 60 prosent Det er meningsløs politikk å tømme en ikke-fornybar ressurs som vil bli mer og mer verdifull etter hvert som tiden går. Det ville vært mer økologisk fornuftig, mer økonomisk fornuftig, og mer fornuftig for dem som kommer etter oss, om vi hadde utvunnet det landet trengte og spart resten til seinere bruk. Da hadde kanskje oljen vart i 400-500 år. Nå tømmer vi alt på 30-40 år og spiller bort en stor del av overskuddet. Det havner i aksjespekulantenes lommer. En mer kortsiktig og uøkonomisk politikk skal en leite lenge etter. Knut Lindtner Medlem i Bevegelsen for Sosialisme (BfS)

lagt til av Knut Lindtner - Arbeidsutvalget i BfS den 1. 04. 2009

Bensibilens tid er på hell
Sommeren 2008 steg oljeprisen til rekordhøyder. Finanskrisen bidro til å senke den igjen. Oljeproduksjonen i verden har passert toppen og vil måtte falle fremover. Nye funn vil ikke kunne kompensere fallet som finner sted ellers i verden. For eksempel er Norges kjente reserver tømt om 10 år, Storbritannia er omtrent tom for olje. At land som Kina og India nå satser stort på privatbilisme forsterker problemet og fører til økt etterspørsel av olje som det i økende grad blir knapphet av. Resultatet av dette blir prisstigning på olje i hele verden. I en slik situasjon er det en meningsløs bruk av ressurser å bygge nye veier for bensin og dieselbiler. Vi må satse på kollektivtransport, særlig den som baserer seg på en annen type energibruk, for eksempel elkraft. Den relativt lave oljeprisen er forbigående og den vil måtte stige igjen. Dette vil kvele privatbilismen slik vi kjenner den i dag. Vi fikk en liten forsmak i fjor sommer. Løsninger som baserer kommunikasjonen på bruk av privatbil er kortsiktige og ressurs - sløsende. Men det er blitt slik at politikere ikke tør tenke lenger frem enn til neste valg. Det kan bli veldig dyrt for oss alle. Knut Lindtner Medlem i Bevegelsen for Sosialisme (BfS)

lagt til av Knut Lindtner - Arbeidsutvalget i BfS den 29. 03. 2009

Store penger gir store løgner
Privatisering og konkurranseutsetting har vært fyndord for å selge ut vår felleseiendom til private. Begrunnelsen har vært et det er mye mer effektivt med privat enn offentlig drift. I dag trer løgnen frem for alle. Alle skattebetalerne må nå punge ut titusenvis milliarder kroner for å redde den globale finansnæringen fra konkurs. Dette skjer samtidig i alle kapitalistiske land over hele verden. Det er ikke bare ideologien (forestillingen) om den private effektiviteten som lider havari, men hele det kapitalistiske systemet er i ferd med å havarere på grunn av seg selv. Det siste er at staten som aksjeeier prøver å redde SAS fra konkurs. Her illustreres den andre løgnen. Viktige samfunnsfunksjoner kan ikke konkurrere fordi vi kan ikke la dem gå konkurs på grunn av de ødeleggende samfunnsmessige konsekvensene. Det samme gjelder naturligvis kraftverkene, posten etc. Uten reell konkursfare er konkurranse en bløff, altså noe kapitalinteressene bare sier for at felleseiendommen skal selges på billigsalg til dem. Det er mange store løgner som trer frem i disse dager. Knut Lindtner Medlem i Bevegelsen For Sosialisme (BfS)

lagt til av Knut Lindtner - Arbeidsutvalget i BfS den 7. 02. 2009

Sviktande etikk og moral
Organisasjonen av oljeproduserande land (OPEC) bed om eit norsk oljekutt for å få opp oljeprisen. Denne OPEC-politikken er ikkje berre fornuftig for å halde oljeprisane på eit rimeleg høgt nivå. Ein oppnår også å spare på ein knapp lagerressurs og klimautsleppa vert redusert. Men statssekretær Liv Monica Stubholt i Oljedepartementet seier at det er uaktuelt å kutte oljeproduksjonen. Grunngjevinga hennar er oppsiktsvekkande. Ho uttaler at ein slik oljekutt er uaktuell avdi norsk oljeproduksjon er på veg nedover fordi fleire av dei store felta tek til å bli uttømde. Noreg tek altså sikte på å tømme dei skrumpande oljereservane snarast råd er. Men dette er djupt usolidarisk med tanke på dei generasjonane som kjem etter oss, og det er umoralsk på grunn av kloden sin økologiske tilstand. Kjell Underlid Medlem av Bevegelsen for Sosialisme (BfS)

lagt til av Knut Lindtner - Arbeidsutvalget i BfS den 1. 02. 2009

Norske våpen drep best
USA sin Stryker-brigade bruker norske våpen, og gjev følgjande attest: Dei drep flest. På US Army si webside skriv det amerikanske forsvaret at Remote Weapon Station (RWS) både gjev best overleving for operatørane, og i tillegg ein monaleg (”signifikant”) auke i sannsynet for treff med første skot. Det gjev fleire drepne per ladning enn konkurrerande våpensystem. Kongsberg Protech Systems gjorde hausten 2007 ein avtale med US Government om ein gigantleveranse av RWS Protector, skriv Teknisk Ukeblad (http://www.tu.no/industri/article195842.ece). Kongsberg Protech er kremmarar i drap og råskap. Vi må seie nei takk til slike arbeidsplassar – elles vert etikk eit innhaldstomt honnørord utan meining. Kjell Underlid Medlem av Bevegelsen for Sosialisme (BfS)

lagt til av Knut Lindtner - Arbeidsutvalget i BfS den 26. 01. 2009

Herre og Knekt
Igjen klarer ikke norske myndigheter å fordømme Israel til tross for massiv bombing i Gaza med mer enn 100 drepte. Skylden skal fordeles mellom palestinerne og Israelerne. Det er som å fordømme offer og overgriper like mye, som om tyv og den som blir frastålet er likestilte parter. Saken er denne: Israel er okkupant, palestinerne er okkupert. En mangler et moralsk kompass når en likestiller partene i en slik konflikt. Knut Lindtner Medlem i bevegelsen for Sosialisme (BfS)

lagt til av Knut Lindtner - Arbeidsutvalget i BfS den 27. 12. 2008

Fedje som symbol og vegvisar
Langt vest i havet, i øykommunen Fedje i Nordhordland, ligg det ei tikkande miljøbombe. Under siste verdskrigen forliste den tyske ubåten U-864 her, fullasta med miljøgifta kvikksølv. Folket på Fedje krev at ubåtvraket vert heva. Dei veit at det er berre eit tidsspørsmål før havstraumar og rust har gjort sitt, og at dette før eller seinare lyt ende med ein katastrofe. Men ekspertar frå Kystverket og Det Norske Veritas tilrår tildekking. Det finst mange slike miljøbomber under havoverflata, globalt og langs norskekysten. Ubåten ved Fedje er såleis eit symbol på dei økologiske trugsmåla mot verdshava. Altfor lenge har hava fungert som ei gigantisk bossbøtte. Men dersom hava døyr, døyr også alt anna. Folket på Fedje sin kamp for heving av ubåtvraket er såleis også ein vegvisar i miljøpolitikken. Vi må her ha i tankane at det skal bu folk på Fedje også i framtida. Vi må ha eit hundre- og tusenårsperspektiv på slikt – minst. Ei tildekking vil utsetje problemet til seinare generasjonar som kanskje enno ikkje er fødde, for kvikksølvet vil før eller seinare sleppe ut, tildekt eller ikkje. Vi veit at heving er mogeleg reint teknisk. Dei tekniske risikovurderingane til ekspertane, relatert til heving, kan ikkje vere utslagsgjevande her, for dette er eigentleg eit politisk spørsmål som rører ved meir langsiktige og breispektra perspektiv. Det er også eit moralsk og psykologisk spørsmål; det gjeld øyfolket sin tryggleik og tru på framtida. Det er vel for seint å gje innbyggjarane på Fedje lovnad om heving som julepresang, men dette lyt bli nyttårsgåva til øyfolket vest i havet! Kjell Underlid Medlem i Bevegelsen for Sosialisme (BfS)

lagt til av Knut Lindtner - Arbeidsutvalget i BfS den 14. 12. 2008

Slutt på oljealderen
I en ny rapport hevder Det internasjonale energibyrået (IEA) at dersom en skal kunne opprettholde dagens oljeforbruk må det finnes nye oljefelter som tilsvarer fire ganger dagens produksjon i Saudia-Arabia. I samme rapport slås det fast at dersom en ikke reduserer dagens utslipp fra fossile energikilder vil gjennomsnittstemperaturen på kloden kunne stige med opp til seks grader celsius. Det bør være klart for alle at oljealderen er på hell, om vi vil eller ikke. De viktigste omstillingene som vil måtte tas for å imøtegå utfordringene som også vil ramme Norge er først og fremst utvikling av produksjon for lokale markeder og mindre forbruk av energi til transport. Sett i lys av IEA-rapporten er Fremskrittspartiets politikk med utvidelse av riksveinettet til firefelts motorveier og nedbygging av norsk landbruk å betrakte som den reine skjære galskap. Dette partiet og eventyrpolitikken deres må ikke få innpass i norske regjeringskontorer. Aslak Storaker, Medlem i Bevegelsen for Sosialisme (BfS)

lagt til av Knut Lindtner - Arbeidsutvalget i BfS den 15. 11. 2008

Tvilsomme allierte
FNs høykomissær for menneskerettigheter sier at Colombias sikkerhetsstyrker er involvert i "utbredte og systematiske" drap på sivile som muligens kvalifiserer som en forbrytelse mot menneskeheten. I følge en rapport fra Amnesty International ble 330 utenomrettslige henrettelser gjennomført av landets sikkerhetsstyrker i 2007, mot 220 i året mellom 2004 og 2006, 130 i 2003 og 100 i 2002. Det er tegn på at mange av ofrene har blitt utsatt for tortur. Lederen for organisasjonen Human Rights Watch i Latin-Amerika går så langt som til å sammenlikne situasjonen i Colombia med Augusto Pinochets diktatur i Chile. Det er på sin plass å minne om at Colombias regjering lenge har vært Bush-administrasjonens nærmeste allierte i Latin-Amerika, og en spydspiss i kampen mot sosialistiske eksperimenter og "narko-terrorisme" i regionen. Hvordan vil en regjering ledet av Obama stille seg til overgrepene i Colombia? Even Sandvik Underlid, medlem av Bevegelsen for Sosialisme (BfS)

lagt til av Knut Lindtner - Arbeidsutvalget i BfS den 9. 11. 2008

Skammeleg blokade
I 17 år har USA sin blokade av Cuba blitt behandla av FN si hovudforsamling. Resultatet har alltid vore det same: Eit stort fleirtal av medlemslanda har fordømt denne praksisen. For kort tid sidan kom spørsmålet oppatt på nytt, og denne gongen var USA meir isolert enn nokon gong tidlegare. Det var no berre Israel og Palau, ein øystat i Stillehavet med berre 20.000 innbyggjarar, som støtta USA. I følgje cubanske styresmakter har blokaden kosta landet 93 milliardar dollar sidan han vart innført. I fjor kosta blokaden 4.1 milliardar dollar, som er nesten like mykje som dei fem milliardar som orkanane Gustav og Ike påførte landet. Når tala er så høge som dei er, så heng dette saman med blokaden sine ekstraterritoriale verknader. Han omfattar til dømes ni av ti av dei største firmaene i verda, avdi dei har noko amerikansk kapital på eigarsida eller på anna vis er bundne av amerikanske lover. Avdi kubanarane nyleg har funne store mengder olje og naturgass, er det no spekulasjonar om desse naturressursane vil slå hol i USA sin blokade. Ein valsiger til Obama kan også vise seg å bli ein spiker i denne blokade-kista. Men uansett er det å oppretthalde blokaden etter dei øydeleggjande orkanane tidlegare i haust uttrykk for ein ekstrem kynisisme. Kor lenge skal USA få lov til å vere verdspoliti? Kjell Underlid Medlem av Bevegelsen for Sosialisme (BfS)

lagt til av Knut Lindtner - Arbeidsutvalget i BfS den 3. 11. 2008

Nirge, Island og Newfoundland
Island er i alvorlig krise. Som på Snorres tid har øya vært utsatt for et utrolig vanstyre. Økonomisk og politisk makt har blitt samlet på noen få familier, som i Sturlungetiden. Skal de nå la EU overta ansvaret, bl.a. med valutaen? Går Island mot et nytt selvstendighetstap, som i 1260-årene? Før 2003 hadde Island en av Europas mest regulerte økonomier, men en ny markedsliberal politikk fra Selvstendighetspartiet (det islandske Høyre) førte til avregulering av handelen med fiskekvoter og privatisering av banksektoren, helt i tråd med EU’s fri flyt av kapital. I dag kontrollerer noen få familier Islands fiskekvoter, og bankene har, besatt av stormannsgalskap, lånt for omtrent ni ganger øyas årlige nasjonalinntekter. I OECD-rapporten om Island fra 2006 heter det: ”Finansmarkedet har vokst og er rapportert å være grunnleggende sunn.”(!) Det har ikke manglet på dystre spådommer og advarsler, men de har kommet fra radikale økonomer og andre gledesdrepere. De fleste med et øye til Amerikas voldsomme gjeld og underskudd, forventet en kollaps, med spredning til resten av verden. Istedenfor å la Russland (eller EU) berge Island ut av finanskrisen, så bør Norge refinansiere Island og tilby landet å bruke den norske kronen som valuta, slik finansmannen Endre Røsjø foreslo i Finansavisen 7.10. Ikke bare fordi de er våre brødre som reddet vår gamle litteratur (når kan vi noensinne betale tilbake dét?); like viktig for Norge er øyas strategiske beliggenhet i Nord-Atlanteren for forsvar og fiskerier. Island er en ung stat, løsrivelsen fra Danmark skjedde i 1944. Omtrent samtidig bestemte en annen øystat i Nord-Atlanteren seg for å gå inn i en union. Den selvstyrte dominionen Newfoundland bestemte i 1948 ved folkeavstemning å slutte seg til Canada, med knepent flertall. Øya hadde da blomstrende økonomi i alle næringsgrener, bl.a. skogbruk, papir-, sel- og fiskeindustri og et rekordstort budsjettoverskudd. Nå mistet provinsen kontrollen over sine ressurser. Newfoundlands torskebanker, blant de rikeste i verden, ble kanadiske felter. Alt i 1992 var de trålet tomme, 33 000 fiskere og mottaksarbeidere kastet ut i arbeidsløshet, industrien ligger i ruiner, og jernbanen er lagt ned. Provinsen er massiv stønadsmottaker fra Ottawa, omtrent 40 % av økonomien er direkte stønad fra Canada. Arbeidsløsheten i dag ligger mellom 20 og 30 %, foruten rekordmange på trygder. – Men øyas politiske elite som ivret for union, fikk det gildt. De fikk ”være med på å bestemme” over Canada inni hovedstaden, langt fra den forblåste provinsen. - Tallrike eksempler viser hvor farlig det er for små land med store økonomiske ressurser, men med svak politisk makt, å gi seg hen til en union. Island derimot har klart seg bra inntil nylig, da grådighet og markedsliberalisme kjørte nasjonen i grøfta. Men fiskefeltene og energikildene er intakte, og landet kan reise seg igjen med noen kostbare erfaringer rikere, eventuelt med hjelp fra sine nordiske brødre. Edvard Mogstad, historiker, medlem av Bevegelsen for Sosialisme

lagt til av Knut Lindtner - Arbeidsutvalget i BfS den 27. 10. 2008

Rakettksjoldet
USA sine planer om eit rakettskjold i Polen og Tsjekkia er endå eit døme på amerikansk galskap. Det vert vist til terrorfaren frå Iran og Nordkorea. Men det er ingen som trur at desse landa vil føreta eit militært åtak på USA og Europa. Rakettforsvaret er nok snarare retta mot andre makter, som kan truge kontrollen over olje- og gassressursar i framtida. Dette stjernekrigsprosjektet vil auke det globale rustingskappløpet, og faren for eit militært ragnarokk vil kunne bli overhengande. Forresten er ordet skjold særs misvisande. Eit skjold gjev ei førestilling om at vi talar om noko defensivt. Men rakettskjoldet handlar om å kunne gå til åtak på andre, utan at ein sjølv vert ramma. Dersom USA lykkast med å byggje opp eit rakettskjold, som kanskje kan fange opp 80 eller 90 prosent av innkommande rakettar, så vil Kina eller Russland sitt svar vere enkelt og logisk. Dels vil dei prøve å utvikle nye rakettar, som kan trenge igjennom skjoldet. Og dels vil dei byggje fleire atomrakettar, slik at eit tilstrekkeleg stort antal kan trenge igjennom, og dermed fasthalde ei nødvendig atomavskrekking. Slik vil dei kjenne seg meir trygge på at USA ikkje torer å utløyse eit atomåtak. Rakettskjoldet er såleis ein bløff for sikre seg sjølv ved eit amerikansk førsteåtak (first strike). Dersom Kina tredoblar atomstyrken sin, vil India straks ruste opp. Og når India gjer det, vil Pakistan følgje etter. Og dermed rullar snøballen. Slik argumenterer amerikanaren Bruce Gagnon, som i 26 år har åtvara mot dei farane som ei militarisering av verdsrommet inneber. Ein annan ting er jo at dette vil koste enorme summar. Ein skulle tru at USA i desse dagar har anna å bruke pengane sine på. Men utgiftene vert velta over på skattebetalarane, og dei reknar vel med at dei europeiske NATO-landa vil ta sin del av kostnadene. Det er å vone at dette stjernekrigsprogrammet vil utløyse eit ramaskrik i Europa, og at desse vanvittige planane vert stoppa. 26. oktober kunne vi lese i media at tsjekkarane kan komme til å nekte å huse desse grufulle installasjonane. Vi har berre éi jord og vi må bruke ressursane på fredelege føremål! Kjell Underlid Medlem av Bevegelsen for Sosialisme (BfS)

lagt til av Knut Lindtner - Arbeidsutvalget i BfS den 27. 10. 2008

Eksperter
Hele verden er på vei inn i en dyp økonomisk nedgang som særlig vil ramme de fattigste. Dette er ikke resultat av en enkelt feilvurdering, men av en rådende tenkning blant alle toppolitikere, økonomer og næringslivsfolk i vår del av verden. Det er resultat av en villet og ønsket politikk som av alle disse er fremstilt som den beste for menneskene. De har kalt denne politikken for markedsliberalisme og globalisering, men det er nye pynteord. Tidligere kalt vi dette for tøylesløs kapitalisme og imperialisme. I debatter i media har nærmest ingen som har hatt kritiske synspunkter til denne politikken sluppet til. De som har ønsket denne politikken har blitt fremstilt som ekspertene, de er trukket frem i debattene som “forståsegpåere“. I dag er det innlysende at disse økonomene forsiktig uttrykt har vært “fagidioter“, politikerne har vært kunnskapsløse, blinde og fullstendig ukritiske og finanstoppene inkompetente og svært mange griske. Det er disse samme folkene som skal redde verden og som i dag fortsatt brukes i media som eksperter. Det blir surrealistisk å se debatter i TV med deltakere som før krisa ikke skjønte, så eller hørte noe, men som fortsatt er de “beste” vi har. Stakkers Norge og resten av verden. Knut Lindtner Medlem av Bevegelsen For Sosialisme (BfS)

lagt til av Knut Lindtner - Arbeidsutvalget i BfS den 26. 10. 2008

Den usynlege hand
Uttrykket den usynlege hand vert gjerne tilskrive den britiske økonomen Adam Smith (1723 - 90), som også vert rekna som forsvarar av laissez-faire-kapitalismen på hans tid. Tankegangen er at det offentlege ikkje bør blande seg inn i det økonomiske liv; her bør ein gje marknaden fritt spelerom. Dette har vore rettesnora i økonomisk liberalisme, som fekk eit nytt oppsving kring 1980 med Ronald Reagan i USA og Margaret Thatcher i Storbritannia som frontfigurar. I dag er det mange som får kjenne denne beiske medisinen på kroppen, til dømes dei fem millionane amerikanarar som har måtte gå frå hus og heim. Og uroa på børsane kring om i verda varslar om at det er meir i vente. Den amerikanske regjeringa har visst mist trua på at denne usynlege handa kan berge økonomien i landet, og vil bruke ufattelege midlar frå statskassa for å berge konkurstruga bankar og finansieringsinstitusjonar. Dette er rein statsintervensjonisme som leier tankane i retning av ein annan kjend økonom, John Maynard Keynes (1883 – 1946). Er vi no vitne til nyliberalismen sin svanesong, eller byrjinga på slutten av denne æraen? I alle høve lyt den usynlege handa skiftast ut med ei synleg og fast hand. Økonomien er altfor viktig til at han kan bli overlaten til marknadskreftene, som har vist seg å vere både impotente og destruktive i den aktuelle situasjonen. Vi treng ein politikk som ivaretek vanlege folk sine behov. Kjell Underlid Medlem av Bevegelsen for Sosialisme (BfS)

lagt til av Knut Lindtner - Arbeidsutvalget i BfS den 1. 10. 2008

Frihetens gleder
Mange både i Norge og ellers i verden har argumentert heftig for at markedet må få styre seg selv uten offentlig reguleringer. I det lange løp vil dette markedet regulere seg sjøl. I virkeligheten er dette verdens største pyramidespill og i disse dager raser pyramidene sammen. I USA skal arbeidstakerne, som er ofre for dette pyramidespillet, nå redde stumpene for spekulantene ved at det skal sprøytes 5 000 milliarder kroner av deres skattepenger inn i markedet . Markedsfriheten er dermed friheten for spekulantene til å slippe unna det fulle ansvaret for egne handlinger. For folk flest er det motsatt, økende ufrihet gjennom økte renter og dårligere offentlig tilbud. I Norge er det akkurat nå få som snakker høyt om markedsfriheten, men den praktiseres i det stille. Vi har nettopp fullført en overføringsledning for el - kraft til Nederland. Den vil sikre aksjeeierne (markedskreftene) større inntekter og forbrukerne høyere strømpriser. Da vannkraften i sin tid ble bygget ut av folk flest og som felles eiendom var det for å sikre befolkning billig kraft. Nå har markedet overtatt og da er hensikten med kraftproduksjonen å sikra aksjeeierne størst mulige inntekter. Det som skulle være frihetens gleder for folk flest er blitt frihet for markedskreftene. Men de som kjemper for markedskreftene er uvanlig stille i disse dager når folk flest gjennom renteøkninger må betale for deres frihet. De dukker nok opp med fornyet kraft når regningen er betalt av skattebetalerne og oljefondet. Knut Lindtner Medlem i Bevegelsen For Sosialisme (BfS)

lagt til av Knut Lindtner - Arbeidsutvalget i BfS den 28. 09. 2008

Ordre og ansvar
Etter 2. Verdenskrig prøvde mange nazistiske offiserer og soldater på fraskrive seg ansvar for sine handlinger med argumentet om at de bare fulgte ordre. I praksis pekte alle på Hitler og skyldt på han. Nürnbergdomstolen, som ble iverksatt av seiersmaktene, avviste dette og sa at alle i en viss forstand hadde ansvar for egne handlinger. De ble også dømt i henhold til en slik forståelse. Nå driver Norge krig sammen med bl.a. USA i Afghanistan. De norske soldatene har meldt seg frivillig, ingen har pålagt dem å delta. Det fremkommer til stadighet meldinger om at sivile drepes, for eksempel gjennom “feilbombing” eller på andre måter. Hvis en norsk soldat ved en feiltagelse dreper en uskyldig sivil afghaner, er han da en morder eller bare en drapsmann? Er han ansvarlig for sin handling, er han henfallen til rettssak og straff? Eller er det slik at når Norge deltar i en krig som ikke engang er erklært, opphører vanlige regler for oppførsel og en får rettigheter overfor andre, for eksempel afghanere, som en ikke har i Norge? De norske soldatene kan dessuten ikke skylde på at de fulgte ordre, at de var tvunget til dette, slik mange tyske soldater var for 65 år siden. De har meldt seg frivillig til et oppdrag som kan ende med drap av uskyldige. Den amerikanske flygeren som slapp bombene som drepte 90 sivile afghanere, derav 50 barn, er ikke vedkommende en massemorder? Har ikke han et personlig ansvar for dette drapet, slik Nürnbergdomstolen slo fast. Eller var det slik at denne domstolen gjaldt bare den gang og ikke nå lenger, at nå er det fritt frem, ingen stiller deg til ansvar? For hvis alle kan skylde på overordnete blir det dermed i siste instans Bush som er massemorderen og må oppfattes som en krigsforbryter. Men det tør ingen si høyt.

lagt til av Knut Lindtner - Arbeidsutvalget i BfS den 21. 09. 2008

En farligere verdensorden
En farligere verdensorden Voldshandlingene som har foregått i Kaukasus den siste tiden kan lettere forstås dersom en trekker linjer tilbake til NATOs kriger mot Jugoslavia. Doktrinen som siden da har gått ut fra Washington har vært at en stat ikke kan beskyttes av sin suverenitet dersom den undertrykker folkegrupper innenfor sitt eget territorium. Folkeretten og FN-systemet skulle da settes til side til fordel for “humanitær intervensjon”. Dette har vært den offisielle begrunnelsen bak Norges deltakelse i bombingen av Serbia i 1999 og den norske anerkjennelsen av Kosovos løsrivelse fra Serbia i år. Prinsippet var dog aldri konsekvent, det gjaldt aldri for kosovoserberne, de kroatiske serberne eller de bosniske serbere. Det er ikke noe i galt i å støtte nasjonale grupperingers krav om sjølstendighet, men å rive i filler FN-traktatens krigsforbud mot suverene stater til fordel for et ullent prinsipp om “humanitær intervensjon” som i realiteten gir stormaktene rett til å tegne verdenskartet opp på nytt etter egne interesser, har gitt oss en farligere verdensorden. At Russland nå støtter løsrivelsen til Abkhasia og Sør-Ossetia er kun en tilpasning til de reglene NATO har spilt etter de siste tiårene, men det kan få alvorlige følger. Det beste Norge nå kan gjøre for å bevare verdensfreden og et godt forhold til vår nabo Russland er å melde oss ut av den aggressive NATO-alliansen og arbeide i FN for å gjenopprette et fungerende mellomstatlig sikkerhetssystem. Aslak Storaker, Medlem Bevegelsen for Sosialisme

lagt til av Knut Lindtner - Arbeidsutvalget i BfS den 9. 09. 2008

Det beste sivilforsvaret i verda?
Dei fleste har vel fått med seg orkanen Gustav sine herjingar i Karibien og i Mexico-gulfen. Sjølv har eg følgt ekstra godt med på dette dramaet, avdi eit familiemedlem for tida er busett på Cuba. Orkanen tok livet av minst 77 menneske i det karibiske området, men ingen på Cuba. Slik har det også vore ved liknande hendingar tidlegare. Dette fattige landet har ikkje berre hausta internasjonal ros for eit framifrå helsestell, men også for eit svært effektivt sivilforsvar. Denne gongen vart 250 000 evakuert. Det er forunderleg at USA har blinka ut nettopp dette landet til å lide under ein meiningslaus handelsblokkade. Innsatsen ved naturkatastrofar er i alle fall imponerande. Det er humanisme i praksis. Kjell Underlid Medlem av Bevegelsen for Sosialisme (BfS)

lagt til av Knut Lindtner - Arbeidsutvalget i BfS den 1. 09. 2008

Oljeaksjonærene styrer
Olje - aksjonærene styrer norsk politikk Statoil/Hydro går så det suser. Her er det rekordoverskudd. Det skyldes en kolossal prisstigning på olje. Samtidig vet vi at det vil utvikle seg et økende misforhold mellom tilbud og etterspørsel på olje. Oljealderen er på hell. Oljen vil i økende grad bli en knapphetsressurs og det vil melde seg et krav over alt i verden om omlegging til alternative energikilder. For Norge som nasjon vil utvinning av nye oljekilder være økonomisk meningsløst. Vi vil tjene mer på å la olje ligge, prisstigningen vil gi en svær avkastning og på alle andre måter vil det være hensiktsmessig. For det første vil olje som fremtidig ressurs sannsynligvis ha langt større betydning på andre måte enn som brennstoff. Det er meningsløst å svi av et høyverdig kjemisk produkt. For det andre vil en slik politikk bidra til å sette fart i bestrebelse på utvikling av alternativ energi og dermed bidra til en positiv utvikling for klima og miljø. For det tredje vil en slik politikk ikke utsette verken fiskerier eller Arktis for forurensingsfare. For det fjerde har vi et ansvar for de som kommer etter oss. Vi må la det være noe igjen av denne verdifulle ressursen til deres forvaltning. For det femte trenger vi ikke som nasjon disse pengene. Vi har allerede enorme verdier på bok som ikke kan brukes. De eneste som har kortsiktig fordel av en rask utvinning av Norges olje er aksjonærene i Statoil/Hydro og andre oljerelaterte virksomheter. For landet som nasjon og den øvrige befolkningen er det mest å hente på å la den ligge. En må spørre seg om hvem som står bak kravet om ny oljeleiting for eksempel i Lofoten og lenger nord når all fornuft tilsier at det lønner seg å vente. Knut Lindtner Medlem i Bevegelsen For Sosialisme (BfS)

lagt til av Knut Lindtner - Arbeidsutvalget i BfS den 1. 08. 2008

Om sammenhenger
Antallet drepte og skadde i trafikken øker igjen etter en lang periode med årviss nedgang. Noen skylder på veiene. Parallelt med denne svært negative trafikkutviklingen har det også vært en klar økning i alkoholforbruket i befolkningen. De samme politikerne som vil pøse ut nye milliarder til veier, har vedtatt å redusere alkoholavgiftene. Når en av konsekvensene av egen alkoholpolitikk viser seg (økingen i trafikkdrepte) løper de fra sitt eget ansvar: “Veiene er for dårlige”! For folk flest er sammenhengen klar: Mer fyll i befolkningen fører til flere trafikkdrepte. Knut Lindtner Medlem av Bevegelsen for Sosialisme (BfS)

lagt til av Knut Lindtner - Arbeidsutvalget i BfS den 14. 07. 2008

Kjernekraft eller atomvåpen
Tiden hvor menneskeheten baserer seg på fossilt drivstoff går mot slutten. Oljen forurenser og er i ferd med å tømmes. Det samme gjelder naturgass. Kull finnes i fortsatt i store menger men klimaproblemet hindrer bruken av denne sterkt forurensende energikilden. Nesten alle andre kraftkilder er med vår teknologi fortsatt marginale. Det finnes en energikilde som er stor nok, teknologisk disponibel og som ikke forurenser. Det er kjernekraften. Mange oppfatte kjernekraftverk som små atombomber, noe som er meningsløst. Det er som å sammenligne bombefly med passasjerfly. Atombomber er produsert for å sprenge og ødelegge så mye som mulig. Kraftverkene er produsert for å produsere rein ikke-forurensende kraft og er sikret maksimalt mot ulykker. De kan ikke eksplodere. Til tross for dette er folk mer redd kraftverkene enn bombene. De store demonstrasjonene i Vest-Tyskland for noen år siden rettet seg ikke mot alle atombombene USA hadde lagret der, men mot kjernekraftverkene som hadde et fredelige formål og som produserte den reine energien som folk trengte. Ulykken ved kjernekraftverket i Sovjet, som kostet svært få mennesker livet, skaper større angst enn atombombene over Hiroshima og Nagasaki som krevde hundretusenvis menneskeliv. Har noen laget et regnestygge over alle menneskelivene og ikke minst artsmangfoldet som går tapt som følge av klimaendringene? Oversvømmelser, tørke, stormer osv. Oljeprisen vil fortsette å stige. Ingenting kan stoppe den utviklingen. “Der ingenting er har selv keiseren tapt sine rettigheter”, heter et gammelt ordtak. Bruk teknologien til å skape rein kjernekraft og ikke til dødelige og strekt forurensende atombomber! Knut Lindtner Medlem i Bevegelsen for Sosialisme (BfS)

lagt til av Knut Lindtner - Arbeidsutvalget i BfS den 18. 06. 2008

Bensinprisene vil stige
Oljeprisen har doblet seg på et år. Bensinprisene har til nå nesten ikke rikket seg. Oljeprisen stiger fordi det er større etterspørsel enn tilbud. Dette er en tilstand som vil forsterke seg fordi oljen er en begrenset ressurs og en rekke viktige oljefelt er i ferd med å gå tomme, for eksempel i USA og i Nordsjøen. Etterspørselen vokser kraftig i land som for eksempel Kina og India som følge av en sterk vekst i produksjonen. Kapitalistene flytter all industriell virksomhet til disse landene på grunn av den billige arbeidskraften. Det er ingen grunn å regne med at nye oljefunn vil endre dette grunnleggende misforholdet. Nye oljefunn kan bare dempe veksten i ulikevekt mellom tilbud og etterspørsel, ikke snu den utviklingen vi nå ser. Vi må altså innstille oss på en varig vesentlig høyere bensinpris enn vi har vært vant til med de konsekvenser dette vil få for all transport i landet. Privatbilismen slik vi kjenner den vil kulminere med store negative konsekvenser for distriktene. Satsing på videre veiutbygging både i storbyene og i distriktene blir i dette perspektivet derfor en svært kortsiktig politikk. Den langsiktige løsningen er å satse på en omlegging til sterk utbygging av kollektive transportløsninger. Alle virksomheter som baserer seg på intensiv bruk av oljeprodukter vil måtte få problemer fremover som følge av denne utviklingen, for eksempel langtransport på vei, tråling i fjerne farvann, flytranporten av både folk og varer, osv. Aksjonene for å få ned bensinprisene minner meg om barn på stranden som tror at sandslottet kan stå imot tidevannsendringen fra fjære til flo. Knut Lindtner Medlem i Bevegelsen for Sosialisme (BfS)

lagt til av Knut Lindtner - Arbeidsutvalget i BfS den 2. 06. 2008

Bonder fortener eit innteksløft
Landbruksoppgjeret går inn i ein kritisk fase. Staten har gått ut med eit tilbod om vel 1,5 milliardar kroner, som er om lag halvparten av det bondeorganisasjonane har krevd. Eg skal under argumentere for at bondeyrket fortener å bli verdsett høgare, og dermed lønt betre. Bondeyrket er viktig avdi det er tale om matproduksjon, og utan mat stoppar alt opp. Norske bønder tener jamt over berre halvparten av gjennomsnittsinntekta til andre lønsmottakarar. Den norske bonden er i dag ein direkte produsent; han/ho utbyttar ikkje framand arbeidskraft, og vi må gløyme gamle førestillingar om bondestanden som overklasse. Vi lever i ei verd med matvareknappleik, og det er usolidarisk og uforsvarleg frå ein økologisk synsvinkel å stele frå matfatet til dei fattige i fjerne verdsdelar og fjerntransportere slike matvarer hit. Noreg må ta sikte på ein høg grad av sjølvberging; nasjonal matvaretryggleik er viktigare enn jagarfly og fregattar! Men dette føreset at bøndene har inntekter som er til å leve av. Eit inntektsløft for bøndene sikrar spreidd busetnad og levedyktige bygdesamfunn. Utgiftene til matvarer utgjer ein lågare del av hushaldningane sine inntekter i Noreg samanlikna med andre land. Fattige og låginntektsfamiliar må hjelpast på andre måtar; det vert feil å setje desse gruppene opp mot einannan. Landbruksoppgjeret må særleg sikre småbrukarane og dei mellomstore bøndene sin levestandard; storbøndene vil alltids greie seg. Det er noko sjukt ved eit samfunn der børs- og eigedomsmeklarar er lønsvinnararar, og dei som produserer mat tener minst. Bonden fortener eit inntektsløft! Kjell Underlid Medlem av Bevegelsen for Sosialisme (BfS)

lagt til av Knut Lindtner - Arbeidsutvalget i BfS den 10. 05. 2008

Vårt daglege brød
Matvareprisane har auka voldsomt på verdsbasis i den seinare tid. Dette rammar sjølvsagt dei fattigaste hardast. I Haiti har folk no begynt å ete gjørme, tilsett salt og matolje, avdi dei manglar pengar til å kjøpe mat. Vi høyrer om hungersopprør og menneske som vert skotne i matkøar. Multinasjonale matkonsern vert skulda for å halde tilbake mat for å presse prisane opp og spekulantar profitterer på matvarekrisa. ”Den enes nød er den andres brød”. Kva kan vi i det velfødde Noreg gjere? For det første må regjeringa protestere mot vestlege leiarar sin hyllest til bioenergi som framtida sitt drivstoff. Den maisen som trengst for å fylle ein bil med drivstoff kan til dømes mette sju menneske i eitt år. Vi kan her med rette tale om biodrivstoffkriminalitet. For det andre må vi sjå i augo at mat er eit knappleiksgode. Difor må nedbygginga av norsk landbruk stoppast, og heller rustast opp. Vi må dessutan ta vare på det vesle vi har av dyrka og dyrkbar jord. Vi har rikeleg med berglendt grunn til å byggje på. Meir langsiktig og allment må spørsmålet om ei ny økonomisk verdsordning, tufta på sosiale rettferdsprinsipp, igjen setjast på dagsordenen. Og denne gongen må det bli meir enn talemåtar. For dette gjeld liv og død for dei sveltande menneskemassane i fattige land. Kjell Underlid Medlem av Bevegelsen for Sosialisme (BfS)

lagt til av Knut Lindtner - Arbeidsutvalget i BfS den 27. 04. 2008

Vanunu fortener asyl
Det er no blitt kjent at UDI sa ja til asyl for Vanunu, men dåverande statsråd Erna Solberg avviste dette. Denne saka kastar lange og mørke skuggar over Solberg og Bondevik sitt ettermæle. Men kven er denne Vanunu, og kvifor er det så vanskeleg å vise miskunn i denne saka? Atomteknikaren Vanunu avslørte Israel sitt atomvåpenprogram i 1986. Han vart kidnappa i Roma av den israelske etterretningsorganisasjonen Mossad og vart dømt til 18 års fengsel. 11 av desse åra vart sona i isolat, før han vart sett fri i 2004. Han vart då underlagt strenge restriksjonar og har mellom anna ikkje lov til å snakke med journalistar eller å forlate Israel. Vanunu er fange i eige land og meiner at han er i livsfare. Vi har sett korleis USA med allierte har reagert på Irak sine såkalte masseøydeleggingsvåpen, som viste seg å vere ein fiksjon. Landet vart invadert og ein million menneske har mista livet. USA trugar Iran med militær invasjon avdi landet vil utvikle atomkraft, i følgje iranske styresmakter til sivilt bruk. Men når Israel utviklar atomvåpen, vert dei assistert av NATO-land, som også legg si vernande hand om israelsk undertrykking av mannen som varsla om dette. Å kalle dette for dobbeltmoral, er eit svakt ord. Dette er ei vanskeleg sak for høgresida i regjeringa, avdi dei er livredde for å trakke den israelske og amerikanske regjeringa på tærne. Det er ei ynkeleg puddel-framferd vi her er vitne til. Vanunu er ein helt i freden si teneste. Mannen fortener Nobels fredspris, og burde sjølvsagt får asyl i Noreg. Kjell Underlid Medlem av Bevegelsen for Sosialisme (BfS)

lagt til av Knut Lindtner - Arbeidsutvalget i BfS den 13. 04. 2008

S meg hvem du omgåes
- og jeg skal si deg hvem du er, var ett av min mors uttrykk. Den som tier samtykker er ett annet godt uttrykk. Uttrykkene faller meg i hodet når en hører og ser de siste dagers "hylekor" mot overgrepene i Tibet - og øredøvende stillhet for lignende, og værre overgrep mot folket i Palestina, Afghanistan og Irak. Det som forsøkes iscenesatt i Tibet, er en "løsrivelsesprosess" av samme slag som den USA støttet i Kosovo, og andre såkalte selvstendighetskampanjer. Hvorfor slår ikke de samme som roper seg hese for Tibets og Kosovos frihet ett slag for Sameland, Korsika, Puerto Rico eller Baskerland, om en mener at "alle" folkeslag som ønsker det skal ha sine egne landegrenser må vel denne retten gjelde likt - for alle? Nå er det engang slik, for oss som har levd ett politisk liv en god stund, har greid å se at "Fri Tibet Bevegelsen " (Free Tibet Movement) og Dalai Lamas støttespillere, enten har vært godt betalte CIA-agenter helt tilbake til 50-60-tallet, eller er politisk blinde klakkører av The Big Brother . Hvorfor? Av den enkle grunn at USA ønsker å ha kontroll over Tibet, for å kunne bygge opp sin militære kontroll og demme opp mot Kina. At Kina ikke har brukt silkehansker i Tibet er en kjennsgjerning, og jeg skal ikke unnskylde dem, i Kina brytes menneskerettighetene på daglig basis, både i og utenfor Tibet. Men, det blir et paradoks når isenesatte uroligheter i Tibet skal brukes for å boykotte OL i Kina uten å samtidig jobbe for en verdensomfattende boykott av USA og Israel for alle deres overgrep. Tenk om alle dere som er så godt organisert (Voice of Tibet, Amnesty, Helsingforskomiteen, og Tibetkomiteer) hadde løftet deres stemmer også mot overgrepene på Gaza, i Irak, og Afghanistan eller USAs konsentrasjonsleir i Guantanamo Bay - gjerne i tillegg til krav om selvstyre og ro i Tibet. USA har så mange svin på skogen at noen kampanjer for å få belyst hva som skjer i "Guds utvalgte land" - med millioner av mennesker uten arbeide, atter andre millioner som råtner i fengslene uten rettferdige retterganger, uten hus, uten mat, uten stemmerett på grunn av innviklede stemmerettsregler som diskriminerer fattige, uten utdanningsmuligheter, uten sosial sikkerhet, uten rett til fagorganisering - hadde vært på sin plass. Hvorfor tier den norske regjering, og USAs løpegutter når overgrepene utføres av VÅRE allierte? 4000 amerikanske soldater har mistet livet for å sikre USA fotfeste i Midt-Østen. Nærmere 1 million sivile irakere har blitt drept. Nærmest all infrastruktur i store områder er bombet tilbake til steinalderen, både i Irak og Afghanistan. Gaza bombarderes daglig, bare fordi at folket (palestinerne) ikke vil underkaste seg Israels okkupasjon. Uten at det løftes en finger. Og så skal vi boykotte Kina, fordi at de kinesiske myndigheter ikke aksepterer en balkanisering av landet og slår ned på imperialismens forsøk på å destabilisere Kina - nei, den er for drøy! Nancy Aalmo medl.av Bevegelsen for Sosialisme

lagt til av Knut Lindtner - Arbeidsutvalget i BfS den 8. 04. 2008

Reaksjoner
Den siste tiden har det vært demonstrasjoner både i Tibet og i utlandet mot det som oppfattes som Kinas okkupasjon av Tibet. Mellom 100 og 200 mennesker er drept som følge av uroen. Enkelte vestlige statsledere snakker nå om en mulig boikott av OL i Beijing til sommeren som følge av undertrykkelsen av befolkningen i Tibet. Samtidig kommer meldingen om at en annen okkupasjon, USAs av Irak, har ført til et ukjent antall drepte irakere, sannsynligvis flere hundre tusen i løpet av de årene okkupasjonen har vart. Ingen av våre statslederehisser seg synlig opp over dette. Serviliteten overfor den våre politikere kaller “vår nærmeste allierte” og landets fryktelig krig i Irak, står ikke i noe rimelige forhold til den harmdirrende fordømmelsen av det Kina foretar seg i Tibet. Når en ikke tør å refse de verste overgrepene fordi de er utført av “den sterkeste i gata” blir moralsk fordømmelse av mindre overgrep lett oppfattet som dobbeltmoral. Knut Lindtner Medlem i Bevegelsen for Sosialisme (BfS)

lagt til av Knut Lindtner - Arbeidsutvalget i BfS den 31. 03. 2008

Ein himmel full av skrot
USA skaut nyleg ned sin eigen spionsatelitt ved hjelp av det nye rakettforsvaret sitt. Satelitten, som var proppfull av militære løyndommar og som inneheldt farlege giftstoff, var visst kommen på vidvanke, og då meinte dei at det var betre med ei styrt avvikling. Det er grunn til å tru at dette var eit ”stunt” for å teste ut og reklamere for det nye rakettforsvaret, som USA no ønskjer å utplassere i Europa. Bitar frå spionsatelitten vil svirre rundt i verdsrommet ei tid, men er visst venta å ramle ned etter nokre veker. Men det er meir skrot der oppe, så det kjem nok meir ”nedfallsfrukt” ovanfrå i åra som kjem. Den amerikanske romfartsorganisasjonen NASA overvakar 12.500 bitar romsøppel i verdsrommet. Det er ille nok å få fugleskit i hovudet, men dette er verre. ”En himmel full av stjerner”, syng Lillebjørn Nilsen i ei vakker vise. Det vert då eit antiklimaks å tale om ein himmel full av skrot, men slik er det. Vi kan ikkje godta at verdsrommet vert omgjort til eit universelt skroteloft, og all militarisering av rommet må stoppast. Kjell Underlid Medlem av Bevegelsen for Sosialisme (BfS)

lagt til av Knut Lindtner - Arbeidsutvalget i BfS den 9. 03. 2008

Sin eigen herre
Sin egen herre er tittelen på Halldór Laxness sin roman om den eigenrådige og individualistiske Bjartur i Sumarhús sin kamp for tilveret på ein avsidesliggjande gard på Island. I 1955 fekk Laxness nobelprisen i litteratur, mellom anna for denne perla i verdslitteraturen. I dag finst det ikkje lenger nokon som lever slik Bjartur gjorde i vår del av verda. Likevel er individualismen på veg attende, men på ein heilt annan måte enn før. Det vert forventa at den einskilde skal vere sin eigen herre, og ordne opp i det meste på eiga hand. Eg skal illustrere dette med nokre døme. Ved nær sagt det minste kjøp og sal følgjer det kontraktar og bruksanvisningar med liten og detaljert tekst. Teknisk utstyr vert levert i pakkar og installasjonen vert overlaten til den einskilde. Rekningar lyt du betale på nettbank, og ikkje over skranken i banken (det kostar deg dyrt). Medan ein tidlegare stilte på butikken med ei handleliste, og butikkpersonalet leita fram varene for deg, må du no tråle kring reolane og finne varene sjølv. Dersom ein skal halde eit føredrag, vert ein bedt om å fastsetje prisen sjølv. Takstar for slikt er passé. Arbeidstakarar må sjølv fylle ut arbeidsplanane sine for kommande arbeidsår og må sjølv føre reknskap med kva ein gjer. Å skrive reiserekningar har lenge vore ein ”prøvelse” for mange; no vert det arrangert kurs for slikt. Dessutan skal ein vere sin eigen lønsforhandlar ved fastsetting av individuelle lønstilskot. I jobbintervju er det opp til søkaren å selje seg sjølv; formelle kvalifikasjonar tel ofte mindre. Når ein ringer til offentlege kontor, lyt ein taste inn ymse opplysningar etter ordre frå ei ”metallrøyst”, og nåde den som ikkje hugsar ymse kodar når ein skal manøvrere i slike krevjande landskap. På flyplassar er det opp til deg sjølv å taste korrekt, slik at bagasjen hamnar på rett stad. Jamvel strumrekningane skal du administere sjølv ved å fylle ut straumforbruk og returnere svarslippen. Og så skal du surfe på staummarknaden for å finne ut kva for leverandørar som er billegast. Å vere sin eigen herre i slike samanhengar kan nok fungere greitt for den velutdanna, sosialt kompetente, unge og friske. For dei mange som ikkje er A-4-menneske – gamle, sjuke, personar med lærevanskar eller sansdefektar, innvandrarar og andre – fell dette tyngre, og eit veksande antal vert funksjonelle analfabetar. Dei kjenner seg kanskje like utanfor som hovudpersonen i ein annan av Laxness sine romanar, Islands klokke, der han prøvde å ta seg fram frå Nederland til København, dårleg skodd, utan å kunne andre språk enn islandsk og utan å kunne lese eller skrive. Bjartur i Sumarhús valde på eit vis sjølv å vere sin eigen herre, men kom på mange måtar til kort. I dag er dette eit krav, men på ein heilt annan og langt meir framandgjerande måte. Den menneskelege prisen vert høg; mange vert liggjande att på slagmarka. Kjell Underlid Medlem av Bevegelsen for Sosialisme (BfS)

lagt til av Knut Lindtner - Arbeidsutvalget i BfS den 23. 02. 2008

Ord
Knut Lindtner, Strandgt. 21, 5013 Bergen, Tlf. 91309168, 55900422, E-post klindtne@online.no Leserinnlegg Ord. Ordene vi bruker bestemmer hvordan vi forstår. For å virke kunnskapsrike benytter mange engelske ord selv om det finnes langt bedre ord på norsk. Vi sier for eksempel å lease i stedet for å leie. Hvilket konsept har du for virksomheten?” sier noen. Oversatt til norsk betyr det: “Hva er ideen for virksomheten?” Ordene brukes også til å pynte på virkeligheten. Investor på børsen het tidligere børsspekulant. Investor gir helt andre assosiasjoner enn om en som spiller hasard med mange penger, som er det virksomheten egentlig dreier seg om. Enda verre er ordet finansakrobat som gir assosiasjoner til sirkusvirksomhet. Dette ordet er en kamuflering av det dekkende norske ordet svindler. Norges engasjement i Afghanistan dekker begrepet Norges krig i Afghanistan. Det er derfor ikke uviktig hvilke ord vi bruker. De kan være et middel til å forstå eller motsatt kan de fungere som et røykteppe for å skjule eller kamuflere dypt umoralsk virksomhet. Knut Lindtner Medlem av Bevegelsen For Sosialisme (BfS)

lagt til av Knut Lindtner - Arbeidsutvalget i BfS den 17. 02. 2008

Ny politikk - ikke mer straff!
På NRK Tekst TV ligger to samtidige meldinger. 1. Unge Høyre - lederen vil ha strengere straffer for kriminell ungdom og senke straffbarhetsalderen fra 15 til 14 år. 2. Alkoholen er blitt vesentlig billigere de siste 10 årene. Svært mye ungdomskriminalitet skjer i fylla. Et menneske som er bekymret for ungdommen vår vil umiddelbart forstå at både fyll og straff fører til negativ læring og har en tendens til å forsterke hverandre. Svaret på problemet er enkelt og innlysende: Begrens tilgangen til alkohol og hev avgiftene! Men det er dårlig politikk i dag hvor folk skal ha tilgang til alkohol overalt og til alle døgnets tider og frihet til å drikke seg full når de vil. Med en slik politikk vil vi både redusere ungdomsfylla og ungdomskriminaliteten. Dessverre er det fortsatt mange fornuftige mennesker som ikke forstår at deres frihet til alkohol er også alle andres frihet til det samme, også ungdommens. For å oppnå et vesentlig gode for alle må vi kollektivt oppgi en liten del av vår individuelle frihet. Knut Lindtner Medlem i Bevegelsen for Sosialisme (BfS)

lagt til av Knut Lindtner - Arbeidsutvalget i BfS den 27. 01. 2008

Om Gro: Hvilket omdømme
Etter de siste avsløringene om tidligere statsminister Gro Harlem Brundtland spør mange aviser og TV-kanaler om Gros omdømme er svekket. Hvilket omdømme? I 1992 innførte hun ”århundrets skattereform”, som fritok aksjeeierne for skatt på utbytte, til protester fra bl.a. Kåre Willoch. Mer enn noe annet førte dette til den økende forskjell mellom rike og fattige i Norge, en økning som statistisk startet nettopp i 1993. VG lanserte henne som ”Pepsi-Gro” etter nyheten om hennes rolle som rådgiver for brus-giganten. ”Forskjells-Gro” kunne også passe. ”EØS-Gro” likedan. Hennes verste skurkestrek mot nasjonen var da hun la dette gjøkegget i fanget vårt før hun forlot skuta, med bløffen om at dette var nødvendig for næringslivet vårt. Hasteinnmeldingen i EØS skjedde uten folkeavstemning eller stortingsvalg, uten folkets deltagelse. Mange var ikke klar over at Norge allerede hadde full frihandel for industrivarer med EU, etter handelsavtalen fra 1973. Hensikten med kuppet var selvsagt å gjøre det lettere å skli Norge inn i EU senere. Nå sitter vi igjen med denne gjøkungen nesten ingen vil ha. Hennes miljø-satsing er omgitt av stor ståhei og internasjonal posering, men hva er konkret utrettet, bortsett fra forringelsen av verdens rikeste lakseelv, Alta, i 1981? Som leder for FN-komiteen for miljø og utvikling i 1980-årene fikk hun mye stolt PR i hjemlandet, men konklusjonene fra komiteen er som rene bestillingsverk fra de overnasjonale selskapene, med full frihandel som viktigste mantra. Den subsidierte, langveis transporten er som kjent en av de fremste forurenserne på kloden, og dumpingen av subsidierte frihandelsvarer fra de rike landene er et av de viktigste hindrene for utvikling i fattige land. Det som står igjen, er at hun var Norges første kvinnelige statsminister, som Thatcher var det i Storbritannia, og at åtte av atten ministre i hennes annen regjering var kvinner. Den første regjerende dronning i England var Maria den Blodige, som utviklet et spesielt talent for å brenne høytstående protestanter på stake, bl.a. erkebiskopen av Canterbury! (Fant biskopen noen trøst i at han ble brent av en kvinne?) Etter Bloody Mary kom Elisabeth den store, som går for å være Englands dyktigste monark noensinne. Lærdommen vi kan trekke av alt dette, er at det er galt å diskriminere mot kjønn, men forøvrig er kjønnet til herskerne helt irrelevant, det er politikken som teller, noe som egentlig er banalt og selvfølgelig. Skal Arbeiderpartiet komme videre, så må det fri seg fra den ødeleggende arven fra Gro H. Brundtland. Og de viktigste politiske satsingene til Gro var, dessverre, til stor skade for vårt land. Edvard Mogstad Historiker, Fredrikstad Medlem av Bevegelsen for Sosialisme

lagt til av Knut Lindtner - Arbeidsutvalget i BfS den 17. 01. 2008

Ein hyllest til folkebiblioteka
Som brukar av folkebiblioteket i ein bydel i Bergen (Åsane) vil eg gjerne framføre ein hyllest til denne offentlege tenesta. På folkebiblioteket kan ein låne alle perler som finst i verdslitteraturen. Folkebiblioteka er elles ein oase av annan litteratur og materiell av ymse slag, til dømes videoar, lydbøker o.a. Ein finn lærebøker og anna pedagogisk materiell for skuleelevar og og studentar, faglitteratur o.a. Ein kan bruke Internet og lese eit breitt spekter av aviser. Alt er gratis. Dette er eit framifrå tilbod for alle, uavhengig av sosial posisjon og lommebok. På folkebiblioteka er alle velkomne, og kan opphalde seg så lenge dei vil innanfor rammene av romslege opningstider. Dei tilsette er venlege, kompetente og hjelpsame. Dersom det er noko dei ikkje har inne, så vert dette straks bestilt, og du får melding i posten eller på mail når det er komme. Det er nok dei som gjerne ville ha privatisert dette glimrande offentlege velferdstilbodet. Eg synest eg høyrer retorikken. ”Dette vil gje meir effektiv drift. Sjølvsagt må lånarane betale det tenestene kostar, i alle fall eigenandelar. Det er dine pengar som går med til å finansiere dette”. Somme vil kanskje til og med åtvare mot misbruk; ”tenk å belaste offentlege budsjett ved å sikre seg gratis tilgang til verdslitteraturen”. Men no risikerer eg å servere ”argumenta” til privatiseringskåte liberalistar og populistiske kulturhatarar i kommande valkampar. Det største trugsmålet mot folkebiblioteka er likevel økonomisk svelteforing, slik at biblioteka ikkje lenger kan yte like god service som i dag. Vi må slå ring om denne kulturelle oasen og allmenningen, som er gratis og tilgjengeleg for alle. Det er ein bærebjelke i den norske velferdsstaten og eit umisteleg gode. Og slik eit vakkert ord: Folkebibliotek! Kjell Underlid Medlem av Bevegelsen for Sosialisme (BfS)

lagt til av Knut Lindtner - Arbeidsutvalget i BfS den 12. 01. 2008

Manglande sosial profil
Teknisk-naturvitenskapelige forening (Tekna) og Norges Naturvernforbund vil heve straumprisane og bruke pengane på forsking på fornybar energi. Økonomiprofessor og høgremann Victor Norman føreslår skatteauke for å finansiere fellesgoda. Fagforeiningsleiar Jan Davidsen meiner at dei raud-grøne bør programfeste høgare skatt framfor neste stortingsval. Det er berre eitt problem ved desse elles framifrå forslaga, nemleg den manglande sosiale profilen. Høgare straumprisar vil ramme låginntektsgrupper hardt, men vil knapt vere merkbare for dei økonomisk velsituerte. Det same resonnementet gjeld for skatt. Victor Norman og Jan Davidsen seier ingenting om skatten si fordeling. Det er skilnad på Kong Salomon og Jørgen Hattemaker; dei fattigaste bør betale mindre i skatt, dei rike meir. Kjell Underlid Medlem av Bevegelsen for Sosialisme (BfS)

lagt til av Knut Lindtner - Arbeidsutvalget i BfS den 4. 01. 2008

Ny adelskalender
Dersom det er slik at den globale oppvarminga og uttappinga av naturressursane er det største trugsmålet i verda i dag, må dette få konsekvensar for all politisk tenking og kollektiv handling. I samfunn som det norske er det slik at det følgjer status, respekt og vørdnad med høg inntekt og stor formue. Dei som har lågast inntekt og minst formue vert ofte sett ned på. Men dei rikaste er også dei som forbruker mest energi, som i størst grad tærer på naturressursane og som etterlet seg mest boss. Stikkord kan her vere svære bilar, gjerne fleire i kvar husstand, store villaer, hyttepalass, cabincruisarar og lange og hyppige flyreiser. Dette gjer dei til miljøverstingar. Dei fattige har ingenting av dette, og framstår såleis som økologiske føregangsmenn og -kvinner. Difor burde den sosiale rangordninga snuast opp ned. Fattigfolk burde toppe den nye adelskalenderen, og dei rike burde plasserast nederst. Ei slik ny sosial verdsetting burde vere ei logisk følgje av kunnskapane våre om jorda sin miljøstatus. Kjell Underlid Medlem av Bevegelsen for Sosialisme (BfS)

lagt til av Knut Lindtner - Arbeidsutvalget i BfS den 22. 12. 2007

Norsk suksess
Norsk suksess med forbetringspotensiale. Noreg er eitt av fire land som har minst skilnad mellom sjefar og tilsette si løn, syner ei ny undersøking av lønsskilnader i 50 land verda over. Denne plasseringa har Noreg oppnådd samstundes med at landet vårt i ei årrekke har blitt kåra som det beste landet å bu i av SN, basert på utvalde velferdsindikatorar. Og norsk økonomi ”går så det susar”. Den gongen då lønsskilnadene var mindre enn i dag, og innslaget av statleg styring i det økonomiske livet var sterkare, nemleg frå 1945 til kring 1980, var veksten i økonomi, levestandard og velferd endå større enn i dag. Det var då grunnlaget for den norske suksessen vart lagt; Noreg gjekk den lange vegen frå eitt av dei fattigaste landa i Europa til verdstoppen. I nyare tid har likevel lønsskilnadene auka, og vi risikerer derfor å tape terreng internasjonalt. Eit første varsel om dette kan kanskje vere at Noreg vart passert av Island som det beste landet å bu i i den siste SN-kåringa. Moralen må bli at utjamning av levekåra, ein sterk velferdsstat og statleg regulering av det økonomiske liv har vore ei suksesshistorie utan like. All fornuft tilseier at Noreg må gå vidare langs denne vegen, og snu dei aukande lønsskilnadene. Vi kan ikkje kvile på laurbæra, men må slå ring om det vi har oppnådd og kjempe for større utjamning. Likskap løner seg! Kjell Underlid Medlem av Bevegelsen for Sosialisme (BfS)

lagt til av Knut Lindtner - Arbeidsutvalget i BfS den 2. 12. 2007

I utakt
I alle år har det vært et flertall mot norsk EU-medlemskap, men på det norske Stortinget har det alltid vært et stort flertall for. Bare grunnloven (som en har søkt å omgå ved folkeavstemning) har hindret et flertall av de folkevalgte å melde Norge inn som fullt medlem i EU. I dette viktige spørsmålet er altså de folkevalgte i kronisk utakt med folket de skal representere. Det samme er i ferd med å vise seg vedr. den norske krigsinnsatsen i Afghanistan. En nylig meningsmåling viser at nær 50% av befolkningen vil trekke de norske soldatene hjem. Men på Stortinget er det bred enighet om å øke krigsinnsatsen. Knapt noen folkevalgte våger å innta det motsatte standpunkt. Her er også de som skal representere i utakt med sin egen befolkning. Dette forteller at Stortingsrepresentantene ikke lytter til sine velgere. Det er ikke uten grunn at de fleste politiske partier opplever et synkende medlemstall når en slik politisk tunghørthet vedvarer. I lengden er dette en virkelig trussel mot det representative demokratiet. Knut Lindtner Melem i Bevegelsen For Sosialisme (BfS)

lagt til av Knut Lindtner - Arbeidsutvalget i BfS den 18. 11. 2007

Krig for terror
Norge trapper opp krigsinnsatsen i Afghanistan. Dette er USAs krig og bidrar til å produsere et økende antall terrorister. Kanskje det hadde vært en ide å trappe opp fredsinnsatsen i stedet. Knut Lindtner Medlem i Bevegelsen For Sosialisme BfS.

lagt til av Knut Lindtner - Arbeidsutvalget i BfS den 10. 11. 2007

Forsvarsministeren sine tårer
Verdens Gang melder på heile førstesida at forsvarsminister Grethe Strøm Erichsen gret då ho fekk høyre om den norske soldaten som mista livet i Afghanistan. Like før denne tragiske hendinga vart det rapportert at norske soldatar hadde drepe 25 afghanarar, men dette synest ikkje å ha utløyst dei same kjenslereaksjonane hos Strøm Erichsen. Men er ikkje livet til desse menneska like mykje verdt, jamvel om dei er mørke i huda, er fattige og dårleg utrusta militært? Sorga er sikkert like botnlaus hos deira næraste pårørande. Forsvarsministeren sine tårer bør også sjåast i samanheng med at ho sjølv har vore ein av dei fremste pådrivarane når det gjeld å sende norske soldatar til dette fjerne fjell-landet på den motsette sida av jordkloden, eit land som aldri har truga Noreg militært. Dei norske soldatane skal hjelpe USA i landet sin ”krig mot terror”, ein krig som dagleg skaper meir terror. Forsvarsministeren skulle heller konsentrere seg om å trekke Noreg ut av dette moralske og politiske uføret. Drepinga i Afghanistan må stoppast! Kjell Underlid Medlem av Bevegelsen for Sosialisme (BfS)

lagt til av Knut Lindtner - Arbeidsutvalget i BfS den 9. 11. 2007

Mental revolusjon
For nokre dagar sidan presenterte FN sitt miljøprogram (UNEP) den såkalte GEO4-rapporten. Denne rapporten kjem ut kvar femte år, og vert rekna som det viktigaste internasjonale oppslagsverket om miljøspørsmål. Vitskapsmiljø frå heile verda har medverka til den 540 siders mursteinen. I rapporten kan vi lese at alt frå tap av biologisk mangfald og spreiing av miljøgifter, til ørkenspreiing og problem knytt til forureining av hav og luft, går langt snøggare enn forskarane hadde trudd. Kva er det som gjer at dette får så lite merksemd samanlikna med andre nyhende som er mindre viktige, til dømes at Brann vert seriemeister i fotball? Kvifor tek vi ikkje i større grad dette inn over oss, slik vi gjer når det er noko som rammar oss direkte og personleg? Kvifor held vi fram som før, som om denne og liknande rapportar ikkje fanst? På om lag same tidspunkt som denne rapporten vart lagt fram, kan vi lese at nordmenn flyg som aldri før, både i inn- og utland, og at kapasiteten ved norske flyplassar derfor må byggjast ut. Media jublar over at Statoil/Hydro har fått ein kontrakt på det russiske Shtokman-feltet, slik at vi kan vere med på å tappe jorda for endå meir fossilt brensel. Den norske bilparken aukar år for år. Entusiasmen over økonomisk globalisering – fri flyt av det meste over landegrensene – er stor og veksande i den politiske og økonomiske eliten. Spriket mellom dei miljømessige realitetane og gjeldande oppleving og praksis på området er så stor at vi nærmar oss ei særeigen form for galskap. Jorda sin miljøstatus tvingar oss til å tenkje og handle på ein radikalt ny måte. Avdi dette i så sterk grad rører ved menneskeleg subjektivitet, kan det vere at naturvitskapsmennene sin kloke tale må følgjast opp av filosofiske, psykologiske, samfunnsvitskaplege og historiske analysar. Bidrag frå kunst og kultur kan også vere viktige her. På dette området trengst det ein mental revolusjon som grunnlag for kollektiv handling, og det hastar! Kjell Underlid Medlem av Bevegelsen for Sosialisme (BfS)

lagt til av Knut Lindtner - Arbeidsutvalget i BfS den 27. 10. 2007

For fattig og rik
For nokre dagar sidan publiserte avisene oversyn over dei rikaste skatteytarane, basert på likningsdata. Her var det mange inntektsmillionærar, og ikkje så reint få formuesmilliardærar. Ein milliard svarer som kjent til 1 000 millionar. Det er ikkje lenge sidan Trygve Hegnar presenterte lista over dei 400 rikaste i Noreg. Denne lista vart toppa av skipsreiar John Fredriksen, med ein samla formue på 55,5 milliardar. I kjølvatnet av det framlagde statsbudsjettet nyleg vart det også ein diskusjon om fattigdom – slike diskusjonar blussar opp med jamne mellomrom, helst i valtider. Regjeringa hadde sett inn nokre hundre millionar til kamp mot fattigdom, og mange meinte at dei fattige no vart svikta. I Soria Moria-kunngjeringa var ambisjonane i alle fall langt djervare. Problemet er at mange ikkje ser desse to fenomena, rikdom og fattigdom, i samanheng. Men fattig og rik er relasjonelle omgrep, på same måte som høg og låg, tung og lett o.a. Det eine gjev ikkje meining utan det andre. Fattigdom handlar såleis i stor grad om fordeling og utjamning av økonomiske ressursar. Dersom regjeringa innfører ein kakseskatt og øyremerkar dei midlane som følgjer av slik skattlegging til å heve dei fattige sine inntekter, vil målsettingane frå Soria Moria-kunngjeringa kunne bli nådd. Dei fattige må løftast opp på eit økonomisk nivå som ligg over EU si fattigdomsgrense, som er 60 prosent av medianinntekta. Dessutan må stønadsnivået gjerast likt over heile landet, slik at dei fattige ikkje vert prisgjevne kva for ein kommune dei bur i. Det vert ofte hevda at fattigdomsproblemet er umåteleg komplisert (les: uløyseleg), men forslaget over er ikkje spesielt innfløkt. Noreg er eit rikt land, og norsk fattigdom er unødvendig. Når fattigdommen likevel ikkje vert avskaffa, må dette skuldast mangel på politisk vilje. Dette er det på tide å gjere noko med! Kjell Underlid Medlem av Bevegelsen for Sosialisme (BfS)

lagt til av Knut Lindtner - Arbeidsutvalget i BfS den 14. 10. 2007

Mot det 21. århundres sosialisme
Denne tittelen er et budskap om noe som er på vei – ikke minst de objektive betingelser for den nye sosialisme som utvikler seg rett foran øynene vår. Jeg tenker på den økende kollektivitet i organiseringen av vårt næringsliv – også kalt konsentrasjon og sentralisering. Jeg innrømmer gjerne at dette kan høres ut - ikke bare som utopiske drømmerier – men rent ut sagt som tøv. Vi lever jo i ny-liberalismens ”høytid”! Mon det. Jeg tror at ny-liberalismen for lengst har passert sin zenit og gjennomgår en dyptgående krise – nettopp fordi de objektive forhold fornekter dens videre utvikling. Og – dette er noe som drøftes mange steder utenfor kongerikets grenser – Ikke minst i Tyskland – EUs kjerneland. Ja, man har begynt å spørre hvilken rolle denne organisasjonen vil få i utviklingen av det 21. århundres sosialisme. I det siste landsmøte jeg deltok i i NKF understrekte jeg sterkt at vi skal bygge et forent Europa, men vi skal bygge det nedenfra – et folkenes (les: et sosialistisk) Europa. Den internasjonale orienteringen er en nødvendighet – spørsmålet er hvordan. Men noe av det viktigste vi må ta fatt på er et studium av den russiske revolusjon. Hva har vi lært, hva var det positive og hva var det negative. Vi må ikke kaste ut barnet med badevannet. Og nå har vi fått den første norske bok om dette. Hans I. Klevens har skrevet første bind av sin oppfatning av hva som skjedde. Han stiller spørsmålet ”hva og hvorfor”. Det kan være innledningen til det største politiske prosjekt det 21. århundres arbeiderbevegelse står ovenfor. Jeg undres hvordan vi vil organisere dette arbeidet. Det må bli drøftet over det ganske land! Odd Andreassen Medlem i bevegelsen For Sosialisme (BfS)

lagt til av Knut Lindtner - Arbeidsutvalget i BfS den 28. 09. 2007

Har KrF selt sjela si?
Det nye byrådet i Bergen vert basert på samarbeid mellom Framstegspartiet, Høgre og Kristeleg Folkeparti. FrP får ordføraren og Høgre byrådsleiaren. I og med at Bergen er den nest største byen i Noreg, har dette rikspolitiske implikasjonar. Det gamle sentrumspartiet Krf har såleis valt side, og går i kompaniskap med det gamle klassepartiet for dei velsituerte, Høgre, og det høgrepopulistiske FrP. Partiet Venstre var rakrygga og prinsippfaste nok til å takke nei. Krf sin veljarmasse høyrer i større grad enn kva tilfellet er for andre politiske parti til dei lågtlønte, og skulle såleis sjå seg tent med ein utjamningspolitikk som Høgre og Framstegspartiet ikkje står for. Partiet har markert seg som tilhengar av ein restriktiv alkoholpolitikk, men vil no samarbeide med det rusliberale Frp. Krf hevdar at dei byggjer på det kristne nestekjærleiksprinsippet, men avviser formalisert samarbeid med parti som er tufta på arbeidarrørsla sin solidaritetstankegang. Kristeleg Folkeparti i Bergen får vel nokre taburettar, men kva hjelper det når dei sel sjela si? Kjell Underlid Medlem av Bevegelsen for Sosialisme (BfS)

lagt til av Knut Lindtner - Arbeidsutvalget i BfS den 28. 09. 2007

Engler og Demoner
Mange har reagert negativt på prinsessens skole for engledyrking. Norge er ifølge grunnloven et kristent monarki. At et medlem av kongehuset forfekter tro på fenomener som er omtalt i bibelen (jfr. Engelen Gabriel) er ikke mer enn en rimelig. Hvis en ønsker en endring her er det mer formålstjenlig å arbeide for å avskaffe monarkiet, innføre republikk, og skille religionen fra statsforvaltningen, altså avskaffe statskirken. Men det virker som en ønsker en monark som ikke har tro på den regionen monarkiet skal representere. Det hadde vært langt verre om statsoverhodet hadde startet en demonskole, selv om også slike fenomener inngår i den kristen arven. Knut Lindtner Medlem av Bevegelsen for Sosialisme (BfS)

lagt til av Knut Lindtner - Arbeidsutvalget i BfS den 27. 09. 2007

Øyremerking
Nyutnemnd kommunal- og regionalminister Magnhild Meltveit Kleppa opnar for øyremerking av midlar til kommunane. Kleppa vil satse på sosial bustadbyggjing og meiner at øyremerking av midlar kan vere vegen å gå. Høgrerepresentanten i kommunalkomiteen har lite sans for dette, og meiner at Kleppa viser mistillit til kommunane alt frå første dag. Magnhild Meltveit Kleppa har lenge utmerka seg som ein politikar med eit sterkt engasjement for svake grupper. At ho her syner mot og vilje til å gå frå ord til handling styrkjer tilliten til denne trauste rogalandspolitikaren. Velferdspolitikken må ikkje bli prisgitt kommunale variasjonar når det gjeld økonomi og partipolitiske konstellasjonar under eit røykteppe av honnørord, som kommunalt sjølvstyre, lokaldemokrati og valfridom. Øyremerking av midlar og overordna plan og styring må bli rettesnora for å sikre eit velferdsnoreg prega av likskap, utjamning, sosial rettferd og solidaritet. For å halde meg til same sanseorgan (øyret): Det er å vone at Kleppa held fast ved slik øyremerking, snur det døve øyre til høgrekritikken og held velferdsliberalistane i øyra! Kjell Underlid Medlem av Bevegelsen for Sosialisme (BfS)

lagt til av Knut Lindtner - Arbeidsutvalget i BfS den 23. 09. 2007

Vern Matjorda vår!
Matvareprisene i verden er på vei opp, og en må kunne forvente at de vil fortsette å stige i overskuelig framtid. Det er flere årsaker til dette, men en av de viktigste er at byene stadig vokser seg ut over næringsrik jord som i stedet kunne ha vært brukt til å fø verdens raskt voksende befolkning. I Norge utgjør matjorda svært lite av det totale landarealet – ca 3 %. Dette er ikke nok til å fø mer enn halvparten av Norges befolkning. Likevel blir store mengder matjord hvert år ødelagt av veksten i byene. Bilveier, boliger og forretningsbygg bygges ut i en slik fart at norsk matkornproduksjon kan være halvert om 40 år. Over 20.000 dekar god jord blir årlig omdisponert til andre formål. Det er beregna at dette er nok til å brødfø 38 000 mennesker – hvert år! De siste femten årene har det blitt ødelagt matjord som årlig kunne ha forsynt hele Oslos befolkning med mat. De fleste byer er opprinnelig vokst opp som handelssentra rundt de mest produktive jordbruksområdene – det er altså snakk om den mest næringsrike jorda i Norge som hvert år blir ødelagt på uopprettelig vis. Det må tas konkrete, restriktive grep for å forhindre at boligutbygging, veibygging og næringsutvikling rammer den dyrebare matjorda vår. Det er et tungt ansvar som her hviler på landets nyvalgte kommune- og bystyrepolitikere – og på bøndene sjøl. Aslak Storaker, Medlem av Bevegelsen for Sosialisme

lagt til av Knut Lindtner - Arbeidsutvalget i BfS den 19. 09. 2007

Klappjakt på sjuke og uføre
Under dekke av den såkalte arbeidslina føregår det ei klappjakt på sjuke og uføre. Personar som søker om uføretrygd vert lagt under lupa og diagnostisert på kryss og tvers gjennom tidkrevjande og ofte audmjukande prosessar. Det vert den vesle mann og kvinne som står åleine mot eit stort og mektig byråkrati. Målet er å påvise såkalt restarbeidsevne. Bergens Tidende fortel 15. september om ei kvinne på 62 år med store helseplager, som får redusert trygd avdi ho kan tørke støv. Ein nordsjøarbeidar som eg kjenner har måtte nytte advokat avdi NAV-kontoret meiner at han har for stor restarbeidsevne til å få uføretrygd. Mannen har stått i hardt kroppsarbeid i 40 år, er utsliten, har alvorlege ryggplager og andre helseproblem. Historisk har overgrep gjerne blitt legitimert ved å vise til edle føremål og vakre prinsipp. Denne gongen er det arbeidslina som vert nytta. I røynda er det sjølve menneskeverdet som vert trakka på. Kjell Underlid Medlem av Bevegelsen for Sosialisme (BfS)

lagt til av Knut Lindtner - Arbeidsutvalget i BfS den 16. 09. 2007

Likhet for loven?
For mange år siden gjorde en ungdom jeg kjente innbrudd i kommunehuset i den lille kommunen han bodde i. Med brekkjern brøt han opp en pengekasse og tok kr. 5000,-. Han var ikke lur, hadde ingen å hjelpe seg. Han ble tatt. Han dømt og fikk betinget fengsel; betinget. Hvis for eksempel en ordfører, stjeler 500 000 ved hjelp av penn og blekk fra den samme kassen, blir han av andre, for eksempel ordførere, beskrevet som hedersmann og reaksjonene på tyveriet som smålighet. Han får hjelp av advokater. Ingen snakker om fengsel og straff. Et hundre ganger så stort tyveri fra kommunekassen får altså nesten heltestatus. Det er dermed ikke handlingen dette dreier seg om, men hvem som gjør det og hvordan det utføres. Kubein regnes som langt verre enn penn. Ungdom er verre enn ordførere, til tross for at vi skulle forusette at vett og forstand var motsatt fordelt. Dette forteller at det er de rikes holdninger som i det store og hele bestemmer rettsforståelsen. I og med at de rike aldri trenge å bruke kubein, er dette en forkastelig metode. Penn og blekk er de rikes metode. Dette var ikke mulig for min ungdom, han hadde ingenting å unndra. Loven er altså ikke lik for alle. Knut Lindtner Medlem i Bevegelsen For Sosialisme. (BfS)

lagt til av Knut Lindtner - Arbeidsutvalget i BfS den 9. 09. 2007

Udemokratisk
Norske medier melder at anonyme utlendingar eig aksjar for svimlande 480 milliardar kroner på Oslo børs. I Noreg er det lov for utanlandske aksjonærar å løyne seg på denne måten, men forbode for nordmenn. Ein slik praksis er inkonsekvent og uhaldbar frå ein demokratisk og moralsk synsvinkel. Børs og næringsliv kan ikkje vere ei etikk- og demokratifri sone. La oss straks få fullt innsyn i utlendingane sin børsformue! Kjell Underlid Medlem av Bevegelsen for Sosialisme (BfS)

lagt til av Knut Lindtner - Arbeidsutvalget i BfS den 2. 09. 2007

Familien
I den store familien min spiser vi sammen. På vår side ved bordet har vi god og nok mat. Men mange slektninger ved den andre enden sulter og må spise søppel og avfall. På vår side av bordet er vi i godt hold. Noen er virkelig runde mens andre kaster opp med vilje etter måltidet for ikke å bli tjukke. Noen bruker mye penger på utseende sitt, de suger fett og flytter neser, løfter bryster og sprøyter stoffer inn i leppene for at de skal se lekre ut. Hver dag bæres det ut døde slektninger, særlig barn, fra den andre siden av bordet. De har sultet i hjel. Mange på vår side synes det er ekkelt og ødelegger matlysten. Vi snakker nesten aldri om det. På vår side av bordet sier de rikeste at det er urettferdig at de ikke får enda mer. De vil ikke betale skatt og slett ikke gi noe til den delen av familien som sitter på den andre enden av bordet. De rike er veldig sinte. Nå skal vi velge ledere på vår side av bordet. De som har mest har hisset seg opp fordi de synes de må dele for mye med den delen av familien som har minst. Enkelte fattige på vår side tror virkelig at de vil blir rike hvis vi slutter å dele og ikke tenker på andre. De rikeste sier sjelden noe selv. De får andre til å si det for seg mot betaling. De som gjør det er folk som er flinke å prate og som kan overbevise andre. Det er de rike som eier avisene, stadig flere TV-kanaler og andre media som påvirker oss. På den måten bestemmer de hva mange av oss andre skal mene, tro og være opptatt av. Vi skal ikke være opptatt av at rikdom og fattigdom henger sammen, at noen er rike fordi mange er fattige. Vi skal ikke tenkt på å forandre på det. Og aller minst skal vi arbeide for å forandre på det. De som snakker om det blir hengt ut eller latterliggjort i de rikes media. Mange rike mener at fattigdom er folks egen feil. Fattige må ta ansvar for sitt eget liv og ikke kreve av andre. De mener at det er minst like vanskelig å være rik som å være fattig. Tenk bare, sier de, på all den lidelsen de rike må orke å se på hver dag. Når de tenker på den måten trenger de ikke dele og heller ikke ha dårlig samvittighet fordi de er griske. Ved vår del av bordet må stadig flere ruse seg eller spise piller fordi de ikke orker å se på urettferdigheten og høre på rikfolkene sitt mas om hvor fattig rikfolk er er. Det er egentlig ikke noe godt samhold i vår familie. Vår familie heter Menneskeheten. Knut Lindtner Medlem av Bevegelsen For Sosialisme (BfS)

lagt til av Knut Lindtner - Arbeidsutvalget i BfS den 1. 09. 2007

Puddel for USA
Amerikanske styresmakter meiner at den norske regjeringa sitt forslag til ny terrorlov ikkje er streng nok. Den amerikanske ambassadøren i Noreg har i brevs form bedt justisminister Knut Storberget om ei skjerping av lova. Mellom anna kritiserer han regjeringa for at ho ikkje har tenkt å gjere det straffbart å vere medlem av ein terrororganisasjon. Regjeringa meiner at ein berre skal kunne straffast dersom ein kan knytast til planlegging av ein konkret aksjon. I denne saka må regjeringa vakte om demokratiet og avvise USA sitt krav. Kva som er ein terrororganisasjon kan vere eit tøyeleg omgrep, og her vil USA gjere krav på definisjonsmakta. Dersom USA får viljen sin, kan dette bli ein spiker i demokratiet si likkiste. Vi må slå ring om organisasjons- og ytringsfridommen. Regjeringa må ikkje gjere knefall for USA og Noreg bør ikkje bli ein puddel for USA. Noreg bør snarare ta mål av seg til å bli ei høgborg for demokrati og menneskerettar. Kjell Underlid Medlem av Bevegelsen for Sosialisme (BfS)

lagt til av Knut Lindtner - Arbeidsutvalget i BfS den 1. 09. 2007

Folk flest må få et svar
En knapp uke før årets kommunevalg nekter FrP å offentliggjøre innholdet i en rapport fra Kontrollavdelingen ved Oslo Likningskontor. Rapporten dreier seg om en gjennomgang av regnskapene til partiets Stortingsgruppe gjennom de siste 10 årene. FrP ble i fjor anklaget for ulovlig bruk av skattepenger, og partiet skal blant annet ha hatt en hemmelig reisekonto for sentrale medlemmer og ektefellene deres. Kontoen skal ha blitt brukt til luksusreiser og turer for FrP-toppene og deres ektefeller på stortingsgruppens regning. Denne saken, som det nå skal legges lokk på til etter valget, dreier seg om bruk av fellesskapets midler. Vi vet også at det i 1994 ble avdekket at tidligere partileder Carl i Hagen i perioden 1988-1991 fikk dekket slike ting som barnebidrag, polregninger, taxiturer og restaurantbesøk i et slikt omfang at han ble etterlignet for 88.000 kroner. I forbindelse med avsløringen av den nå avgåtte Høyre-ordføreren , Per Ditlev-Simonsens skatteforhold opplever vi at ledende krefter innenfor FrP søker å bagatellisere forholdene. Disse tingene kan sammen utgjøre et mønster hvor det er berettiget å stille spørsmål de regler FrP-ledelsen mener skal gjelde både når det gjelder bruk av offentlige midler og skattemoral. Folk flest fortjener et utvetydig svar på dette før valgdagen. Guttorm Johnsen Medlem av Bevegelsen for Sosialisme(BfS)

lagt til av Knut Lindtner - Arbeidsutvalget i BfS den 1. 09. 2007

skatteunndragelse og dobbeltmoral
De siste dagers oppmerksomhet rundt Oslo Bys ordfører gjør at han får støtte av sitt eget lokallag, samtidig som partiets leder, Erna Solberg, og de fleste fylkeslederne står for et nærmest motsatt standpunkt. Ifølge partiprogrammet henger begrepene frihet- ansvar og mangfold sammen. Dette kan kanskje gi litt av svaret på hvorfor ledende personer i partiet ser såpass forskjellig på denne saken. ”Høyre tror på enkeltmennesket og vil gi det frihet og ansvar. Frihet er en verdi og et mål i seg selv. Høyre vil at alle skal ha frihet til å utnytte sine muligheter og skape sin fremtid, til beste for seg selv, sine nærmeste og for samfunnet som helhet. Enkeltmenneskets frihet skal kun begrenses av hensynet til andre mennesker. Høyre har tillit til enkeltmennesket, og vil bygge opp under det personlige ansvar. Tillit utvikler evnen og viljen til å ta ansvar for seg selv og andre. Et samfunn med stor grad av frihet fordrer at flere tar samfunnsansvar gjennom å engasjere seg i nærmiljø, skole, organisasjoner, kulturliv, næringsliv og i andre deler av samfunnet. Høyre vil at flere skal kunne være med å ta ansvar.” En annen sak er at den tiden Per Ditlev-Simonsen har vært ordfører i Oslo har kommunen lagt ned betydelig arbeid i kampen mot skattesvik. Dersom det er noe moral hos Ditlev-Simonsen må det i så fall være dobbeltmoral. Guttorm Johnsen Medlem i Bevegelsen For sosialisme (BfS)

lagt til av Knut Lindtner - Arbeidsutvalget i BfS den 20. 08. 2007

Farlig, farligere, farligst.
I nyhetene meldes at 2 personer er brakt til sykehus etter bruk av rusmidlet GHB. Det høres veldig farlig ut. Men alle rusmidler er farlige i for store doser. Det finnes farligere rusmidler enn dette. Det farligste kommer det aldri sykehusmeldinger om fordi folk innlegges som følge av bruk av dette hver dag. Hva det heter? Alkohol. Mange tror at det farligste ikke er så farlig fordi nesten alle bruker det. Det er nettopp det som gjør det farlig. Knut Lindtner Medlem i Bevegelsen For Sosialisme (BfS)

lagt til av Knut Lindtner - Arbeidsutvalget i BfS den 19. 08. 2007

Valfridom
Eitt av dei mest brukte honnørorda i den politiske debatten er valfridom. Individuell valfridom vert omtalt som eit vilkårslaust gode og ein umisteleg verdi. Valfridommen skal sikre einskildmennesket makt og sjølvstende i alle livsfasar og situasjonar, som det så vakkert heiter i marknadsfundamentalistane sin retorikk. Det menneskesynet som denne ideologien byggjer på er den egoistiske lykke- og lystsøkaren og det individualistiske og rasjonelle reknemaskinmennesket – homo economicus. Men mennesket er ikkje slik – det er sosialt og kulturelt og er utstyrt med moral og kjensler. Menneske treng ikkje maksimalt med valalternativ på alle livsområde, men ein høveleg grad av valfridom i forhold til dei store spørsmåla på livsvegen. Men i dag eksploderer valalternativa – vi kan velje mellom eit utal varer innan same produktkategori, sjukehus, skular til barna våre, levarandørar av straum, telefoni, Internett og mykje anna. Vi må orientere oss i reklamejungelen og vurdere pris og kvalitet. Det kan minne om ein heiltidsjobb, der nokon kvar kunne trenge sin eigen personlege assistent som kunne manøvrere i marknaden, innhente forbrukarinformasjon og tilbod o.a. Det er grenser for kor mykje tid, energi og merksemd vi ønskjer å bruke på slik verksemd, og mange opplever at det finst viktigare ting i livet enn å gjere ein god handel. Det viser seg at folk ikkje orkar å velje så ofte som marknadene krev, og at denne valtvangen skaper stress, misnøye, frustrasjonar og framandgjering. Det er heller ikkje slik at folk alltid veit sitt eige beste, korkje på kort eller lang sikt. Uheldige val kan vere skadeleg for ein sjølv, medmenneske og for samfunnet. Valfridommen er dessutan (for det meste) berre reell i den rike del av verda og for eliten i desse landa. Det er helst lommeboka som avgjer kva ein kan velje. Valfridommen forsterkar klasseskilja i samfunnet. Det er å vone at vi kan sleppe gnålet om individuell valfridom i framtida. I staden skulle vi tale om og arbeide for eit solidarisk og sosialt rettferdig samfunn, med universelle velferdsgode for alle. Kjell Underlid Medlem av Bevegelsen for Sosialisme (BfS)

lagt til av Knut Lindtner - Arbeidsutvalget i BfS den 18. 08. 2007

Grådighet
Ifølge gammel kristen tradisjon finnes det 7 store synder. En av dem er grådighet. Når en hører på våre næringstopper eksisterer ikke dette fenomenet lenger. Det er bare misunnelse og janteloven som eksisterer. Og dette er egenskaper som kommer av at en ikke unner de som har alt enda mer. Hvis ikke grådighet er å ta sjøl det som skulle vært delt med mange, kan like godt ordet fjernes fra språket. Men vil fenomenet forsvinne av den grunn? Hvis ikke opsjonsordningene er utrykk for grådighet, hva er grådighet da? Knut Lindtner Medlem av Bevegelsen For Sosialisme (BfS)

lagt til av Knut Lindtner - Arbeidsutvalget i BfS den 16. 08. 2007

Glupsk kirke?
I BT 23 og 24 juni beskrives en grisk kirke som utnytter sine eierforhold for det de er verdt. Bl.a. reagerer ordførere på kirkens eiendomsforvaltning. Men saken er at dette er helt i tråd med markedsøkonomiens tenkning og den gjennomsyrer hele vårt samfunn, ikke minst innen bolig- og eiendsomsforvaltning. Mener virkelig BT og ordførere at kirken skal være et fristed hvor ikke markedsøkonomien gjelder, en markedsfri sone? Av kommentarene fremgår det at en i virkeligheten anser kirkes eiendomsforvaltning som umoralsk. Men det betyr at en anser markedsøkonomien for å være umoralsk. Det er det systemet som har gjennomsyret norsk og internasjonal politikk, bl.a. i forholdet til U-landa de siste ti-årene. Det er greit å få illustrert markedsøkonomiens mangel på moral gjennom praksisen til moralens voktere. Knut Lindtner Medlem i Bevegelsen for Sosialisme (BfS)

lagt til av Knut Lindtner - Arbeidsutvalget i BfS den 24. 06. 2007

Billigsalg
Ifølge BT 21.06.07. selger Bergen kommune unna kommunale eiendommer til langt under takst. Dette skjer i en periode med stigende priser. Eiendommene som selges tilhører folk flest, dvs. alle som har bidratt til den kommunale økonomien gjennom skatter og avgifter. Ifølge BT er dette reine gavepakker til kjøperne som får eiendommene langt under takst. At partiet Høyre deler ut felles verdier til noen få private overrasker ikke. Men at partiet for folk flest (FrP) gjør dette er overraskende. Konsekvensen av en slik politikk betyr ikke annet enn at kommunens evne til å ivareta innbyggernes behov svekkes Det blir mindre penger til sykehjemsplasser, til oppgradering av skoler, svømmebasseng, helsetjenester etc. I praksis deles skattebetalernes penger gratis ut til noen få private. Jeg har nylig solgt et hus. Jeg tror ikke noen huseier ville solgt noen eiendom under takst slik prisutviklingen har vært de siste årene. Hadde jeg ikke fått solgt til takst ville jeg ventet med salget. I et marked med stigende priser er dette selvsagt. Hele salgsprosessen lukter lang vei med mindre byrådet er sammensatt av økonomiske idioter. Knut Lindtner Medlem i Bevegelsen for Sosialisme(BfS)

lagt til av Knut Lindtner - Arbeidsutvalget i BfS den 22. 06. 2007

Medieproblem i Venezuela - eller i Norge?
Omtalen av Venezuela i norske medier er preget av en gjennomgående tendensiøs tone og hyppige faktafeil. Tv-kanalen RCTV har ikke blitt "stengt" slik norsk presse nesten unisont hevder. Kanalen har mistet sin konsesjon på bakkenettet i Venezuela etter særdeles alvorlige brudd på konsesjonsbetingelsene, men sender videre på kabel og satelitt. Opposisjonen dominerer fortsatt i både tv, radio og aviser i Venezuela og toleransen for kritikk mot regjeringen er minst like stor som i Norge. Med den ensidige utenriksdekningen vi har i norske medier kan en lure på om det ikke er Norge som har størst problem med objektiv og "edruelig" informasjon samt ensretting i media. Her til lands kan heller ikke hvem som helst sende på NRK sitt nett, verken TV- eller Radionyheter uten å ha konsesjon, eller kan en det? Nancy Aalmo Medlem av Landsledelsen i BfS (Bevegelsen for Sosialisme)

lagt til av Knut Lindtner - Arbeidsutvalget i BfS den 5. 06. 2007

Kapitalen infiserer alt
Internasjonal sykkelsport synes gjennominfisert av doping. Dette er ikke overraskende og føyer seg inn som en av stadig nye dopingskandaler. For eksempel har det vært gjentatte avsløringer innen styrkeidretter og andre idretter som krever stor utholdenhet. Bakgrunnen for at dette skjer er at kapitalen dominerer idretten i stadig økende grad på ulikt vis, for eksempel gjennom reklame. Toppidretten er ikke lenger en forlengelse av en lek, helserekreasjon og en fredelig konkurranse, men en kilde til store inntekter. Amatøridealet er forlatt for lengst. Toppidretten domineres nå av pengemakten. Og slik må det være i en verden der alle relasjoner reduseres til økonomiske forhold, altså forhold mellom kjøper og selger, til et marked. Kanskje det kan bli en slutt på dette narrespillet ved at vi får en dopingidrett der den enkelte utøver fritt kan sette livet på spill mot betaling, og en idrett det leken og helsa settes i høysetet men med mindre prestasjonskrav. Det er rart å se hvor lang unna idealet om en “sunn sjel i et sunt legeme” en nå er kommet. Knut Lindtner Medlem i Bevegelsen for Sosialisme (BfS)

lagt til av Knut Lindtner - Arbeidsutvalget i BfS den 27. 05. 2007

Frihet - Solidaritet
Vi har nu besunget og feiret 1.mai og 17.mai. Som er demokratiets, frihetens og solidaritetens dager. For de fleste mennesker i Norge. Disse dagene som våre forfedre kjempet for at de skulle ha den historiske mening som de har fått i deres meningsfylte innhold for fremtiden. Det var ikke bare dagene skulle være fylt med solidaritet, frihetsløfter og demokratisk sinn og vilje, men også vårt liv skulle være grunnlagt på det. De vil at vi skulle vise og føle solidaritet for våre medmennesker. De fleste av oss vil være med å bekjempe nød, vold og undertrykking, for alle mennesker på vår jord. WWF Sier i sin årsrapport om hvilke land som fører en bærekraftig økonomisk politikk. Der finner man de 10 verste og de 10 beste land i det som heter å fører en bære kraftig økonomisk politikk. Lille Norge er en av verstingene. Ikke som nr.10 men som nr.2 på listen blant verstingene. Norge fører ikke en bærekraftig økonomisk politikk. Med våre politikerens valg er med på å ta livsgrunnlaget vekk fra mange mennesker og samfunnene her i verden. Med kjøp og salg av CO.2. kvoter blir det ikke mindre forurensning og mindre klima- gasser som slippes ut atmosfæren. Men det er de rike som prøver å kjøpe seg retten til å forsette med sitt liv i sløseri. Vi har bare en jord. Det er her vi mennesker skal leve. Når vi forurenser, holder vi på å drepe naturen på jorden, naturen reagere med det den kan gjøre klima - forandringer. Det er ikke naturen som har skapt disse forandringene i klimaet. Det har vi mennesker med et overforbruk av fossilt energi. Det er ikke sant at alle mennesker har et overforbruk av energi og der av sliper ut for meget CO.2. og andre klima skadelige gasser. Det er 20% av jorden mennesker som bruker 80 -90% av jordens energi. Det er disse 20% som slipper ut 80-90% av forurensingen. De er blitt rike på grunn av sitt høye forbruk av energi. Og nu skal de rike landene kjøpe avlat (CO.2. kvoter) hos de fattige (u-land). Men forurensningen blir ikke mindre på jorden med kjøp av kvoter, men ansvaret blir lagt på de svake og fattige samfunnene som selger CO.2. kvoter. De forurenser minst i dag u-landene, (forbruker minst energi) men blir med dette systemet på laget å forbruke en nu mindre energi i fremtiden. Når vi vet at forbruket av energi er synonymt for rikdom, som blant annet kan ses i brutto - nasjonal- produkt som kan regnes om til all slags som valutaer. Med et slikt system vil vi få mer fattigdom og elendighet i u-landene. På den andre siden vil de rike bli rikere, til jordens klima system bryter sammen. Våre barn og barnebarn vil da være de siste som lever slik vi kjenner menneskene liv i dag. Det er ingen løsning på energi problemet for verden med å gå over til å bruke biomasse som drivstoff. Verden har ikke mulighet til å produsere nok biomasse, til å dekker forbruke til de 20% av verdens befolkning som forbruker 80-90% av verdens energi. Om vi bruker all mat jorden til å produsere bioenergi vil det ikke være nok. Men for vær åker som blir tatt fra mat produksjon vil det bli mindre mat til de fattigste. Handle lokalt, (det vil si ordne vårt energi forbruk lokalt) tenke globalt (slik at vårt energi forbruk ikke bidrar til skade for jordens befolkning og bidrar til klima katastrofe). Vi kan ikke forandre på naturen forhold til oss mennesker, men vi kan forandre vårt livs forhold til naturen. Med en bærekraftig økonomi vil ingen på denne jorden, sulte eller lide anden nød. Hvordan skal vi få dette til, vil mange spørre? Vi kan begynne med at alle får sin personlige energi kvote. Vi vet hvor meget energi som brukes i Norge. Og ut fra det er det ingen problemer å beregne hvor grensen for det personlige forbruket bør være. Vårt energi forbruk, er et nasjonalt og internasjonalt forurensningsproblem. Skatter og avgifter vil bare gå utover de svake og fattige menneskene. Vi kan ikke bestemme hva andre nasjoner skal gjøre, men innen vårt land kan vi lage bestemmelser om alt. Bare de ikke gir fordeler til noen grupper eller fratar rettigheten fra noen. Energikvoter til alle mennesker i Norge som de selv kan bestemme hva den skal brukes til. Noen vil bruke den til å reise til andre land, andre vil bruke den til å kjøre bil, båt, fly, varme og lyse opp store hytter og hus. Vi mennesker er forskjellig og har forskjellige ønsker og behov, men noe har vi i lag med andre mennesker, som jorden og miljøet. Men en ting kan vi ha felles, like stor rett til energi, til samme prisen. Og denne personlige energi kvoten må ikke være lov å kjøpe eller selge. Med slike personlig kvoter, kan vi redde menneskenes jord, og samtidig vil alle ha dekket sine ønsker og behov. Dette er å handle lokalt, å tenke globalt. La oss handle nu, nu når våre handlinger kan ha betydning for livet i fremtiden. Øistein Olsen Medlem i Bevegelsen for Sosialisme.

lagt til av Knut Lindtner - Arbeidsutvalget i BfS den 26. 05. 2007

Uheldig tilsettingspraksis
62 prosent av arbeidsgjevarane meiner at personlege eigenskapar er det viktigaste ved ei tilsetting. Det viser ei undersøking som er føreteken av Karrieresenteret ved Universitetet i Oslo. Formell utdanning, fagleg kompetanse og jobberfaring tel mindre. Inngangsporten til vurdering av slike personlege eigenskapar vil gjerne vere subjektive inntrykk basert på jobbintervju. Slike holdningar, og ein slik tilsettingspraksis, vil kunne diskriminere veike og sårbare grupper på arbeidsmarknaden, til dømes menneske med psykiske og sosiale problem, innvandrarar og andre. Dermed vert målet om å skape eit inkluderande arbeidsliv svekt. Kjell Underlid Medlem av Bevegelsen for Sosialisme (BfS)

lagt til av Knut Lindtner - Arbeidsutvalget i BfS den 11. 05. 2007

Trynefaktor og fordommar
62 prosent av arbeidsgjevarane meiner at personlege eigenskapar er det viktigaste ved ei tilsetting. Det viser ei undersøking som er føreteken av Karrieresenteret ved Universitetet i Oslo. Formell utdanning, fagleg kompetanse og jobberfaring tel mindre. Det er knytt ulike interesser til tilsettingar i arbeidslivet. Arbeidsgjevaren vil sikre seg maksimal gevinst i form av størst mogeleg framtidig produktivitet: Det gjeld å tilsetje den arbeidssøkaren som vil gje størst avkastning for verksemda over tid. For jobbsøkaren gjeld det eiga velferd: Om ein får ein bestemt jobb kan vere avgjerande for framtidig velvære. Samfunnet kan leggje vekt på andre omsyn, til dømes ønsket om sosial rettferd og sosial inkludering. Den einsidige vektlegginga av ”personlege eigenskapar” som tilsettingskriterium har uansett ein del problematiske sider, som burde vekke uro for alle partar. Det er jobbintervjuet som er inngangsporten til vurdering av personlege eigenskapar i samband med tilsettingar. Personlege eigenskapar gjeld særleg varige og underliggjande personlegdomstrekk som ikkje let seg observere direkte i ein slik kunstig og kortvarig eingongssituasjon. I staden må ein prøve å trekke slutningar om dette, basert på subjektive og ofte diffuse haldepunkt som viser seg under intervjuinga. Intervjuarane vil ofte mangle den menneskekunnskap og psykologiske fagekspertise som krevst i ein slik samanheng. Inntrykksdanning er ein komplisert prosess som ofte seier meir om eigenskapar ved den som observerer enn ved den observerte. Her vil eigen personlegdom, sosial bakgrunn, interesser, behov, fordommar og mykje anna kunne setje sitt stempel på vurderingane. Inntrykka av søkaren sine personlege eigenskapar kan til dømes bli influert av søkaren sin sosiale bakgrunn, etnisitet, politiske holdningar, kjønn, alder, dialekt, klede og anna. Ein vektlegg dessutan måten søkaren ter seg i intervjusituasjonen, men dette kan vere avhengig av dagsform og forføringsvilje og –evne (skodespelarkunst). Det meste av dette er irrelevant for framtidig fungering i dei fleste jopbbar. Av slike grunner er inntrykk av personlege eigenskapar basert på intervju eit høgst skrøpeleg grunnlag til å føreseie korleis ein vil fungere i jobben i framtida. Det er fare for at ein slik tilsettingspraksis vil bidra til å diskriminere søkarar som ikkje har dei ”rette” eigenskapane, sett med intervjuaren sine auge. Avdi prosessen er løynt for omverda, og avdi det er opp til arbeidsgjevarane å avgjere dette sjølv, utan juridisk etterprøving og krav om lojalitet til politiske føringar om ikkje-diskriminering og eit inkluderande arbeidsliv, er dette eit trugsmål mot rettstryggleiken til utsette grupper og det vanskeleggjer realisering av viktige sosialpolitiske målsettingar. Faren for diskriminering på grunnlag av etnisitet, kjønn, alder, livssyn o.a. vert overhengande. Arbeidsgjevarar kan bruke ”personlege eigenskapar” som kamuflasje for å dekke over og legitimere slik diskriminering. Eit alternativ til ein slik vilkårleg og subjektiv tilsettingspraksis er å styrke arbeidssøkarar sitt rettsvern. Formelle kriterier som utdanning, fagleg kompetanse og jobberfaring bør tilleggjast større vekt, og inntrykk frå jobbintervju bør telje mindre. Avdi dette rører ved arbeidsgjevarane sin såkalte styringsrett, er det kanskje ikkje grunn til å vone at ein vil få gjennomslag for eit slikt krav i det private næringslivet med det første. I offentleg sektor burde det likevel vere mogeleg å oppnå ein meir føreseieleg og sosialt rettferdig tilsettingspraksis. Her må fagrørsla komme sterkare på banen. Kjell Underlid Medlem av Bevegelsen for Sosialisme (BfS)

lagt til av Knut Lindtner - Arbeidsutvalget i BfS den 29. 04. 2007

Miljøpolitikk og sosial velferd
I påskehelga lanserte fleire næringslivstoppar eit miljøpolitisk utspel. Jens Ulltveit-Moe, direktør i Umoe og tidlegare NHO-leiar, hevda at regjeringa er redd for å vedta ubehagelege miljøtiltak og såleis gjere seg upopulær. Kapital-redaktør Trygve Hegnar uttalte at regjeringa leikar miljøkrigar, og meinte at bensin- og flyprisane burde doblast. Det er prisverdig med slike friske utspel i miljøpolitikken og at næringslivssida engasjerer seg i slik debatt. Næringslivstoppane kan ha rett i at regjeringa sin klimapolitikk er puslete, og at prisane på drivstoff bør hevast drastisk. Det er likevel noko usosialt ved vinklinga deira. Desse næringslivstoppane, og andre med inntekter i millionklassen, vil knapt merke ein slik avgiftsauke. For fattigfolk og låginntektsgrupper vil dette bety at livreima må strammast ytterlegare inn, og at den sosiale aksjonsradiusen vert endå mindre. Men rikfolket vil framleis kunne ha og bruke sine luksusbåtar, varme opp hyttepalassa sine og leggje ut på hyppige flyturar til fjerne reisemål. Dette illustrerer eit sentralt punkt i klimapolitikken, både nasjonalt og internasjonalt, som eg meiner har blitt underkommunisert. Dersom vi skal lykkast med å nå SN sine klimamål, bør dette kombinerast med ein aktiv utjamningspolitikk. Det er eit viktig sosialpsykologisk vilkår for å kunne oppnå ein brei konsensus og folkeleg mobilisering om ein bærekraftig miljøpolitikk – for å få folket til å verkeleg ”løfte i flokk”. Det vert appellert til kva ”vi” må gjere for å få klimautsleppa ned, men ein gløymer då at dei fattigaste i Noreg, og dei fattigaste landa i verda, for det første bidrar mindre til klimaendringane enn dei rikaste, og at ein heller ikkje kan forvente like store bidrag frå førstnemnde gruppe. Eitt er likevel sikkert: No gjeld det om å redde livet på jordkloden, og det må handlast raskt og effektivt. Kjell Underlid Medlem av Bevegelsen for sosialisme (BfS)

lagt til av Knut Lindtner - Arbeidsutvalget i BfS den 12. 04. 2007

schizophreni
Norge erklærer seg som motstander av klasebomber, samtidig som landet har aksjer og inntekter i produksjonen av de selvsamme bombene. Signe Ødegaard Medlem i Bevegelsen for Sosialisme (BfS)

lagt til av Knut Lindtner - Arbeidsutvalget i BfS den 8. 04. 2007

Vern om velferdstaten: Veto mot tjenestedirektivet!
EU vil at flest mulig tjenester skal flyte fritt over landegrensene. Ikke bare polske og baltiske håndverkere som hittil, men til syvende og sist all slags tjenester, inkludert helse, skole, vakthold, hjemmehjelp osv. Følgene er åpenbare: Når alle slike firmaer skal levere anbud, så vil de firmaene få tilslaget som leverer de billigste tjenestene. Det vil si, de som gir lavest lønn til sine ansatte og bruker minst kostnader på service, ekstra pleie og stell o.l. Også norske firmaer må etter hvert holde lønner nede og slurve med servicen for å klare konkurransen. Dette vil true levestandarden til store grupper av våre landsmenn. Samtidig fortsetter angrepene på velferdsstaten: I Tjenestedirektivet, Betraktning 33, står det f.eks. at hjemmehjelp for eldre skal settes ut til konkurranse. Nå skal mor behandles kjapt og billig! Artikkel 34 slår fast at det er opphavslandet, f.eks. Polen, som har tilsynet med tjenesteytere i vertslandet, f.eks. Norge, og at det er lovene i Polen som skal følges! (art. 34,1) Kun fire begrensninger gjelder, nemlig hensynet til offentlig orden og sikkerhet, offentlig helse og beskyttelse av miljøet (art. 35). Men kontrollen skal skje fra Polen (!). Det første tjenestedirektivet ble avvist av EU-parlamentet. Den nye teksten som ble godtatt av parlamentet, er stedvis formulert så uklart at tolkingen vil bli overlatt EF-domstolen. Og domstolen har alltid dømt i ny-liberal retning, etter ånden i Roma-traktatens ”fri flyt...” Både Norge og landene i EU har frist til 2010 med å innføre direktivet. Derfor er det ingen grunn til å kjøre dette som en hastesak, slik regjeringa la opp til. Skal folk og velgere igjen føres bak lyset, som med EØS? Det er en selvfølge, som et minstekrav, at vi får en grundig gjennomgang av følgene, og at LO’s ledelse gir sine medlemmer god tid til åpen debatt. Edvard Mogstad, Medlem av Bevegelsen for Sosialisme

lagt til av Knut Lindtner - Arbeidsutvalget i BfS den 30. 03. 2007

Blod for olje
Knut Lindtner. Strandgaten 21, 5013 Bergen, Tlf. 55900422, 91309168. E-post: klindte@online.no Dette er et svainnlegg til et innlegg i Dagbladet 29.03.07 på innlegget mitt om det britiske marinefartøyet som er oppbrakt enten i eller utafor Irans terroterialfarvann. Jeg finner det ganske naivt når Ronny Mandal i “Kort og godt” den 29.03 i et svar til meg tror at britiske marinefartøyer på Irans grense (innenfor eller utenfor) dreier seg om Irans innenrikspolitikk (steining) eller politikken overfor Israel. Dette er en krig for kontroll over oljeressursene i verden, altså god, gammaldags imperialisme. Som gammel imperialistisk stormakt har England en stygg historie. I kjølvannet av det britiske imperiet ligger millioner døde over hele verden. Men for å rettferdiggjøre den nye imperialismen, må mer aktverdig motiver produseres, som for eksempel tåkeprat om frihet og demokrati. Blair og Bush kler seg for godtroende mennesker i riddernes hvite klær. Det anerkjente britiske Tidsskriftet Lancet har anslått drepte i Irak til nå som følge av okkupasjonen til mer enn 600 000, og tallet vokser fort. Det er flere drepte enn begge atombombene over Japan. Sannheten er at disse står for en politikk som har ført til et hav av blod for å få kontroll over oljen. Det britiske marinefartøyet er en lite brikke i denne krigen. Knut Lindtner Medlem i bevegelsen For Sosialisme (BfS)

lagt til av Knut Lindtner - Arbeidsutvalget i BfS den 29. 03. 2007

Hva gjør de der?
Et britisk krigsskip er oppbrakt av Iran, 15 mann er tatt i forvaring. Britiske ledere er rasende og får støtte av mange politikere fra andre NATO-land. La oss snu scenariet et øyeblikk. 25000 iranske soldater okkuperer Skottland. Iransk krigsskip blir innbrakt i eller like utafor britisk territorialfarvann. For europeere ville det være uinteressant om skipet var innafor eller utafor grensa. Spørsmålet ville være: Hva gjør de der? Iran er på andre siden av jorda. Kom dere hjem! Hva har egentlig et britisk krigsskip i gulfen å gjøre? Knut Lindtner Medlem i Bevegelsen for Sosialisme (BfS)

lagt til av Knut Lindtner - Arbeidsutvalget i BfS den 24. 03. 2007

Dressert
Regjeringen skal sende flere soldater til Afghanistan. Den sier ja til krig bare ikke norske gutter må drepe eller blir drept. Stortingsflertallet jubler med FrP og Høyre i spissen. I USA er det et stort flertall for å avslutte krigen i Midt-Østen. Det er også flertall mot å sende flere tropper dit, men Bush har fått utvidete fullmakter. Den norske regjeringen og Stortingsflertallet er altså mer krigskåt enn ”Stortinget” i USA og den amerikanske opinionen. Ingen i Norge sier hva krigen dreier seg, det viktigste er å være solidarisk med en president i USA som har sitt eget Storting (Kongress) og sin egen befolkningen mot seg. Det er slik bikkjer lystrer sine herrer. Knut Lindtner Medlem i Bevegelsen For Sosialisme (BfS)

lagt til av Knut Lindtner - Arbeidsutvalget i BfS den 18. 02. 2007

Norge trenger en miljørevolusjon
For en stund siden kom en rapport fra miljøvernorganisasjonen WWF som viser at Norge er blant verstingene på bærekraftig utvikling. Dette er en skam! Norge har råd til å sette i gang miljøtiltak som ikke går negativt ut over folks levestandard. Vi vil bare nevne noen tiltak her. - Utbygging av hurtigtog mellom de viktigste byene i Sør-Norge. Dette vil kunne fjerne grunnlaget for flytrafikken på noen av Europas mest trafikerte flystrekninger. - Modernisering og ENØK-tilpassing av alle offentlige bygg. Her er det mye å hente, og myndighetene vil få autoritet til å stille høyere krav til privat sektor. - Forbud mot "hvileknapp" på elektriske produkter (slik EU nå diskuterer) vil kunne få ned energiforbruket i private hjem med mange prosent etter hvet som de gamle produktene naturlig fases ut. - Innføring av to-pris-system på elektrisk energi til privathusholdninger for å stimulere til lavere forbruk. Avgiftene for toppforbruk kan gå til finansiering av miljøprosjekter i Norge og andre land. - Utbygging av offshore vindmølleparker og effektiviserin av allerede eksisterende vannkraftverk med tanke på økt eksport av ren energi til andre land. Jan S Methi Talsperson for Bevegelsen For Sosialisme (BfS)

lagt til av Knut Lindtner - Arbeidsutvalget i BfS den 17. 02. 2007

lagt til av Knut Lindtner - Arbeidsutvalget i BfS den 10. 02. 2007

Kan Brasil, kan Norge
Storbyen Sao Paulo i Brasil viser vei. Sao Paolo, med 11 millioner innbyggere, vetoknemlig i desember en lov mot visuell forsøpling. VLoven, som har stor støtte i befolkningen, forbyr praktisk talt all reklame i byen. Noen unntak skal det være: Ved et fåtalls offentlige reklamesøyler, offentlige toaletter og busstopp skal det fortsatt være mulig å henge opp reklame. God informasjon om produkter og tilbud er nødvendig for den jevne samfunnsborger. Men i dag befinner vi oss i en situasjon hvor volumet reklame øker fra år til år, og ikke lengre spiller rollen som nødvendig informasjon. En har fått en selvforsterkende spiral som kan fortsette i det uendelige. Noen mener at reklamen, som blir produsert med hjelp av påvirkningseksperter og koordinert over hele kloden, har blitt så altomfattende at man kan snakke om en form for hjernevask. Den fremmer kapitalismen og forbrukets verdier og bidrar i så måte til å sementere et politisk system. I en verden på randen av økologisk sammenbrudd bidrar også reklamen til økt, unødvendig konsum. Reklameindustrien er en av verdens største industrier og papiret og transporten som skal til for å distribuere stadig større mengder med forbrukspropaganda, er skadelig for klodens økosystemer. Den norske regjeringen og norske kommuner med en oppegående ledelse har nå en god mulighet til å vise at den ikke ligger flat for reklameindustrien og storkapitalen ved å innføre et liknende lovverk som i Sao Paulo. Kan Brasil, kan Norge! Even Underlid Medlem i Bevegelsen For Sosialisme (BfS)

lagt til av Knut Lindtner - Arbeidsutvalget i BfS den 9. 02. 2007

Nato truer Norges sikkerhet
15. februar 2003 viste det norske folk sin klare mening om USAs imperialisme da 120 000 nordmenn demonstrerte mot invasjonen av Irak. Tiden etterpå har vist at vi gjorde rett i å demonstrere den gangen. Irak har nå utviklet seg til et inferno med flere hundre tusener drepte og millioner på flukt. Likevel ser det ikke ut til at USA vil stoppe sin aggressive krigspolitikk for å få herredømme over verdens energiressurser. Med ensidig støtte til Israel, trusler mot Iran og Syria, bombing av Somalia og ved å sende enda flere soldater til Irak tyder alt på at de vil fortsette sin destruktive og morderiske krigspolitikk. I et intervju med Aftenpostens A-magasin nylig uttalte USAs ambassadør Benson K. Whitney at vi må innstille oss på at "krigen mot terror" kommer til å vare i flere generasjoner. Den anerkjente britiske journalisten George Monbiot skrev i Klassekampen 14. desember at flere forskjellige menneskerettighetsgrupper har slått fast at det ikke lenger kan bestrides at USA systematisk bruker tortur mot fangene sine. Noen få eksempler på USAs torturmetoder har sluppet ut fra Abu Graib-fengselet i Irak og Guantánamoleiren på Cuba. På tross av alt dette er USA fortsatt en av Norges viktigste allierte, og den norske regjering følger lydig opp USAs diktater om å sende jagerfly til Afghanistan og om å delta i økonomisk krigføring mot den lovlig valgte regjeringa i Palestina. Gjennom NATO-alliansen har Norge, som er verdens største våpeneksportør regnet per innbygger, ingen kontroll med hva de våpnene vi selger til USA blir brukt til. Norge eksporterte våpen til USA for 553 millioner kroner i 2005. Siden ”krigen mot terror” starta i 2001 har Norges våpeneksport til USA blitt sjudoblet. Norges allianse med USA utgjør for øyeblikket den største sikkerhetstrusselen mot landet vårt. Gjennom å være støttespillerne til et land som er direkte ansvarlig for død, lemlestelse og kaos i Irak, Afghanistan og Palestina er Norge et selvskrevet terrormål for ytterliggående islamistiske organisasjoner. Det er på tide at engasjementet det fredselskende norske folk viste i februar 2003 nå blir videreført til et krav om at Norge må bryte ut av krigsalliansen NATO. Vi må si klart i fra til USA og til den norske regjering at vi nekter å følge med USA videre på ferden i deres skitne oljekrig! Aslak Storaker, medlem av Bevegelsen for Sosialisme

lagt til av Knut Lindtner - Arbeidsutvalget i BfS den 7. 02. 2007

Falske premisser for Venezuela-debatt
Venezuelas president Hugo Chavez har blitt en ny medieyndling, og debatten går friskt om hva mannen egentlig står for, for eksempel blant bloggere og i avisenes leserbrevspalter. Det er bra. Men det er et problem at aviser som Dagbladet og Aftenposten sprer misforståelser som blir stående som premisser for debatten. Kritikken mot Venezuela har de siste månedene gått særlig på to forhold. For det første, den påståtte stengningen av tv-kanalen RCTV. Først det tekniske: Kanalen blir ikke stengt. Den mister konsesjonen til å sende på landets bakkenett, et begrenset tilbud der det bare er plass til noen få kanaler som i andre land. RCTV kan fortsatt sende per satellitt, kabel og internett, og således følges av en stor og fort voksende del av befolkningen i Venezuela som har tilgang til disse mediene. Dessuten er det ikke snakk om å oppheve konsesjonen. Den går nemlig ut i mai, og blir enkelt og greit ikke fornyet fordi kanalen har brutt sine sendeforpliktelser. For noen år siden skjedde noe liknende i Norge: Radiokanalen P4 måtte gi plass for Kanal 24 på sendenettet. Men i dette tilfellet ligger atskillig grovere brudd på konsesjonsreglene til grunn for beslutningen. Ledelsen i RCTV deltok under planleggingen av statskuppet i 2002 som førte til at Hugo Chavez ble avsatt i 48 timer. For å skape støtte til kuppmakerne, kringkastet RCTV manipulerte tv-bilder som forestilte Chavez-lojale soldater som skjøt mot fredelige demonstranter. Når Chavez kom tilbake til presidentpalasset etter å ha vært kidnappet i to dager, prioriterte kanalen å vise filmen "Pretty Woman" i stedet for å omtale hendelsene. Dersom det var slik at regjeringen i Venezuela ville stenge alle medier som utgjør en opposisjon til dens politikk, ja, da ville man ha en stor jobb foran seg. Andre privateide og Chavez-kritiske tv-kanaler vil fortsatt ha kontroll over mesteparten av sendenettet i landet. Venezuela har en sterk opposisjonspresse som tøyer grensene for ytringsfriheten på et vis vi ikke er vant med i Norge. Man skal være forsiktig med å uten videre sammenlikne Chavez' politiske prosjekt med andre revolusjonsforsøk opp gjennom tidene: Den venezuelanske sosialismen oppstår i et land som har langt sterkere tradisjoner for ytringsfrihet enn for eksempel Cuba under Batista eller Russland under Tsaren. Regjeringen snakker om blandingsøkonomi, bygger ut institusjoner for deltakende demokrati (etter modell fra bl.a. Brasil) og fremhever betydningen av et oppgjør med "østblokksosialismen". Dens faktisk handlinger peker i retning av at den vil arbeide for bedre informasjonstilgang til samfunnsborgerne, ikke dårligere. En storstilt satsning på utdanning gir den jevne innbygger større muligheter til å ta del i den politiske debatten og å stille kritiske spørsmål. Regjeringen bygger ut internettkaféer i landets fattigstrøk for å gi folk bedre informasjonstilgang - merk kontrasten til for eksempel undertrykkelsesregimet i Kina, som søker å begrense adgangen til nettet. Det andre forholdet Venezuelas regjering jevnlig blir kritisert for, er innføringen av en ny lov som gir president Hugo Chavez utstrakte fullmakter. Dagbladet går så langt som til å omtale Chavez som "diktator" på lederplass med henvisning til denne loven. Det er en svært drøy påstand. Hvorfor unnlater så mange norske aviser å nevne at fullmaktene er tidsbegrenset, og bare skal gjelde i 18 måneder fremover? De samme avisene sier heller ingenting om at det gis rom for liknende fullmakter både i den nåværende og den gamle venezuelanske grunnloven, og at tre presidenter har benyttet seg av denne muligheten de siste tiårene. Og Chavez har ved tidligere anledninger fått liknende fullmakter som han har overholdt på eksemplarisk vis. De nye fullmaktene har blitt gitt med tanke på at Chavez skal gjennomføre om lag 60 konkrete tiltak som han lovet under valgkampen i fjor, det er ikke snakk om at han skal styre etter spontane innfall slik man kunne få inntrykk av gjennom tabloidenes fremstilling. En talsperson for USAs regjering sa nylig følgende om den samme fullmaktsloven som Dagbladet omtaler som et forsøk på å innføre diktatur: "Den er lovlig ifølge konstistusjonen og som med alle demokratiske verktøy er det bruken som blir avgjørende.” Man kan stille seg spørsmålet om hvorfor norsk presse plutselig velger å gå lengre enn Bush-administrasjonen i sin svartmaling av situasjonen i Venezuela. Hørte jeg noen si "Statoil"? Even Sandvik Underlid Medlem i Bevegelsen for Sosialisme (BfS)

lagt til av Knut Lindtner - Arbeidsutvalget i BfS den 6. 02. 2007

Tjenestedirektivet og offentlig sektor
I de innledende bemerkningene til tjenestedirektivet står det under pkt. 2 bl.a følgende: «Et konkurransedyktig marked innen tjenesteyting er avgjørende for å fremme økonomisk vekst og for å skape arbeidsplasser i Den europeiske union. På det nåværende tidspunkt er det en rekke hindringer innen Det indre marked som forhindrer tjenesteytere i å utvide sin virksomhet ut over sine respektive nasjonale grenser og i å utnytte Det indre marked fullt ut. Dette svekker konkurranseevnen til tjenesteytere i Den europeiske union og på verdensbasis». Altså: Hensikten med tjenestedirektivet er å opprette et fritt marked som tvinger medlemsstatene til å fjerne restriksjoner på tvers av landegrensene. Dersom Norge vedtar Tjenestedirektivet, vil vi sjølsagt oppleve et press mot å oppheve det som hindrer fri flyt av tjenester. Tjenestedirektivet er først og fremst skapt for å regulere arbeidsmarkedet i Det indre marked og å underlegge arbeidsmarkedet markedsliberalistiske regler. Likevel har de ovenfor siterte innledende bemerkningene perspektiver som går ut over arbeidsmarkedsregulering. Skal offentlige tjenester også underlegges markedsliberalistiske regler? Det er det grunn til å frykte. De landa som innfører Tjenestedirektivet kan vente en evaluering av om en del offentlige tjenester lever opp til direktivet. Hvis ikke det er tilfellet, kan EU kommisjonen komme med egne direktiv om grenseoverskridende offentlige tjenester. Vi kan da f.eks få et direktiv for helsetjenester, et direktiv for undervisning og et direktiv for vannforsyning. La oss se litt på følgene av et direktiv for vannforsyning. De store drikkevannskonsernene Arriva og Thames Water har lenge vært interessert i oppkjøp av offentlig vannforsyning. En privatisering av det norske drikkevannet vil være et klart brudd med oppfatningen om at drikkevannet er en nasjonal ressurs eid av folket. En slik privatisering kan dessuten få de mest nedverdigende konsekvenser. Hva skjer f. eks. med de menneskene som ikke klarer å betale vannregninga tidsnok? Vil de få vannet avstengt og være avhengige av en kommunal vannbil et par ganger i uka der de kan få fylt bøttene deres? Noen vil mene at dette er å male Fanden på veggen. Jeg er ikke enig. Styggen står rett rundt hjørnet hvis ikke den rød - grønne regjeringa bruker reservasjonsretten. En rekke Lo forbund går inn for veto mot Tjenestedirektivet. Det samme gjør også LO i Oslo, Bergen, Trondheim og Stavanger. Tjenestedirektivet blir ikke vedtatt dersom LO går imot. Vi oppfordrer derfor LO om å kreve at vetoretten blir tatt i bruk. Asbjørn Andersen Medlem i BfS og Hordaland Nei til EU

lagt til av Knut Lindtner - Arbeidsutvalget i BfS den 1. 02. 2007

Hurtigtog nå!
Fra Bergen til Oslo på to og en halv time - på skinner! Det er ikke en fjern fantasi, men kan bli virkelighet om få år dersom vi klarer å få til politisk flertall for bygging av hurtigtog. Et slikt togtilbud ville med konkurransedyktige priser praktisk talt eliminere behovet for flygninger mellom Bergen, Oslo og Stavanger. Toget vil kunne gi en effektivitet, pris og komfort for persontrafikk som fly vanskelig kan konkurrere med.En slipper å forhåndsreservere billett, å stille opp en time før avreise og å reise ut og inn av sentrum til flyplassen. Også varetransport ville vinne på tiltaket; et godstog kunne frakte tilsvarende som 80 trailere, til en femtedel av kostnaden og på langt kortere tid. Erfaringer fra f.eks. Japan tilsier at toget vil være svært sikkert sammenliknet med transport i bil - mange menneskeliv ville spares hvert år. Prosjektet ville være god distriktspolitikk og bidra til økt sysselsetting. Hurtigtoget krever mindre matjord enn veiutbygging, gir mindre støy og skaper mindre helseskadelig støv som følger av biltrafikk. Og kanskje viktigst i vår tid: Landets samledeklimagassutslipp vil bli redusert tilsvarende et kvart til et halvt gasskraftverk. Banen vil være en stor investering, men prisen er ikke så avskrekkende som man kanskje skulle tro. Bergensbanen kostet i sin tid et helt statsbudsjett å bygge. I 2005 fikk Norge 100 milliarder i ikke-budsjetterte inntekter som takket være høye oljepriser. Å bruke under en tredjedel av en slik sum på miljøvennlig hurtigtog Oslo-Bergen-Stavanger vil være en sikrere investering enn å sette de samme pengene inn i aksjefond og satse på at den globale økonomien holder tritt med våre forventninger. Bygg hurtigtog nå! Lars Eriksen Medlem i Bevegelsen for Sosialisme (BfS)

lagt til av Knut Lindtner - Arbeidsutvalget i BfS den 29. 01. 2007

Krafkrise, strømpriser og EØS
Av Edvard Mogstad, historiker, medlem av Bevegelsen for Sosialisme Det er vinter, og norske husstander venter spent på de neste strømregningene. Blir det nye sjokk? Denne gangen ser det ut til å gå over pga varmebølgen. Avisene har trykket mange leserinnlegg som krever at samfunnet, dvs stat, fylker og kommuner, tar tilbake styringen over kraftmarkedet, og at energiloven endres slik at dette blir mulig. Mange har ganske riktig pekt på at det hjelper lite å bygge ut mer kraft, den blir bare solgt videre til utlandet likevel, der prisen er høyest! Energiloven av 1990 sørger for dette. Loven ble klekket ut av daværende energiminister og nåværende Hydro-direktør Eivind Reiten. Begrunnelsen var at vi forbrukere skulle få billigere strøm (!) pga fri konkurranse. Energiloven åpnet for salg av kraftverkene til private selskaper og bandt oss til et nordisk fellesmarked, i dag til et europeisk. EU trenger egentlig hele den norske kraftproduksjonen. I dag gjør den samme Reiten sitt beste for å underminere den norske hjemfallsretten overfor EFTA-domstolen. Denne retten sikrer at privateide kraftverk etter 60 år overtas vederlagsfritt av Staten, og den er et kraftig redskap for å hindre at våre naturressurser blir overtatt av utenlandske selskaper. Sjelden har vi sett så samvittighetsløs muldvarp-virksomhet mot eget folk, i et selskap der Staten eier 44 prosent av aksjene, og det er ubegripelig at Regjeringen lar Reiten ture videre. Denne ulven i senterparti-klær gikk i sin tid mot sitt eget parti og støttet norsk innmelding i EØS. Som hastetiltak kan vi lindre kraftkrisen ved å innføre et topris-system der man betaler ekstra for overforbruk, slik vi gjorde før i tiden. Dette vil ramme storforbruk og sløsing og slå gunstigere ut sosialt og økonomisk. I tillegg kan vi bruke Statkraft til å sikre nivået i vannmagasinene og forsynings-tryggheten. Men å gjeninnføre kontroll over utenlandshandelen med strøm vil absolutt være i strid med EØS. Dette skriver bl.a. BI-professor Lars Thue, som har skrevet flere bøker om energihistorie. Thue, som de fleste oppvåknede nordmenn i dag, anbefaler utmelding av EØS, denne 1990-årenes største bløff. Vårt land har 0 – null – glede av denne avtalen bortsett fra et par prosent lavere toll på enkelte fiskepinner. Det som fins av verdi, som felles standardiseringer, handelsprosedyrer osv, kan lett overtas av gjensidige avtaler av den typen Sveits har forhandlet fram, og som næringslivet der er godt fornøyd med. Dette understreket Gregor Kündig, direktøren i det sveitsiske NHO: ”På de tolv årene som er gått siden Sveits sa nei til EØS, har det ikke vært noen klager fra næringslivet”, sa han i et intervju med statssekretær i Kommunaldepartementet, Guri Størvold. Det har vært hardt for oss, og det har tatt tid, å erkjenne dette faktum; at vi til de grader er ført bak lyset. Vi hadde jo full frihandel på industrivarer allerede fra 1973, og den avtalen er aldri sagt opp. Derimot har belastningene av EØS-avtalen vært vonde gjennom mange år, og jeg skal ikke gjenta dem her. At avtalen i det hele tatt kom i stand, skyldes et kynisk hastverk-spill fra Gro H. Brundtland, Ja-partiene og et godtroende KrF, som meldte oss inn før velgerne fikk si sin mening ved neste stortingsvalg. Ved å klebe oss til EU’s regelverk gjennom EØS skulle argumentet om ”vi må inn for å påvirke regler vi likevel må tilpasse oss” til slutt overbevise tvilerne om å si ja til EU. Dessverre for Gro fant sosialdemokratene i Sverige plutselig på at de ville søke medlemskap. Det trakk med seg en norsk søknad, som kom altfor tidlig for Gros planer. På et folkemøte i Oslo i fjor høst hadde jeg den glede å oppleve den nylig avdøde Jon Lilletun. Han rystet leende på hodet over KrF’s rolle som nyttige idioter, og utbrøt: - Eg trudde meir på Gro Harlem Brundtland enn på Stein Ørnhøi! – til alminnelig latter fra salen. Fridtjof Frank Gundersen anbefalte FrP å si ja til avtalen, selv om den var dårlig, fordi den bandt oss til EU! At han senere har erkjent sin dårskap, er en annen historie. Om noe få år går strøm-kontraktene til en rekke kraft-krevende industri-verk ut, og da vil vi få se nedleggelse og utflagging av en rekke hjørnestensbedrifter rundt om i landet dersom de blir tvunget til å betale markeds-pris for strømmen, slik EØS krever. Det er uverdig at et fellesgode som våre kraftverk skal være i hendene på grådige profitt-haier, uten ansvar for fellesskapet. En varig løsning på dette misbruket får vi ved å rette ryggen og gå ut av dette narreriet som kalles EØS, og tar tilbake folkelig kontroll over egen natur, egne ressurser og eget land.

lagt til av Knut Lindtner - Arbeidsutvalget i BfS den 25. 01. 2007

Disiplinering og terror mot befolkningen
I ”kampen mot terror” er det iverksatt en rekke restriksjoner særlig på flyreiser og i våre havneområder. Tiltakene er offisielt satt i verk og begrunnet som beskyttelse av befolkningen mot ulike terrorhandlinger. Skal slike tiltak ha noen hensikt må alle arrangementer hvor større grupper samles kontrolleres. For eksempel måtte det settes inn kontrolltiltak på alle større stadionarrangementer, for eksempel fotballkamper og konserter. Våre kollektivreiser måtte også utsettes for slik overvåkning, f.eks reiser med buss og tog, eller hurtigbåt og ferger på kysten. 17.mai feiringen måtte også avlyses for her er det virkelig mange samlet. Alle situasjoner hvor større grupper kom sammen måtte overvåkes hvis en skulle være på den sikre siden. Dette lar seg naturligvis ikke gjennomføre. De dyre tiltakene på flyplasser og i havnene må derfor ha en annen hensikt enn den offisielle. Vi kan se to grunner til den voldsomme ressursbruken som er utvist i denne sammenhengen. 1. Å holde befolkningen i en tilstand av frykt kontinuerlig. Dette vil gi det klima som muliggjør gjennomføringen av andre udemokratisk tiltak mot befolkningen uten for store protester. 2. Slike tiltak fungerer som en disiplinering på noe lengre sikt. Befolkningen blir vant til udemokratiske restriksjoner og vil lettere finne seg i flere og utvidete innskrenkninger seinere. Krigen mot terror er egentlig en krig mot demokratiet og befolkningens frihet. Knut Lindtner Medlem i Bevegelsen for Sosialisme (BfS)

lagt til av Knut Lindtner - Arbeidsutvalget i BfS den 21. 01. 2007

Forbod eller ytringsfridom
Tyskland vil nytte formannsskapet i EU til å innføre eit forbod i unionen mot bruk av hakekors. Dei som nektar for at holocaust (jødeutryddingane i nazi-Tyskland) har skjedd, skal også straffast dersom Tyskland får viljen sin i dette spørsmålet. Slike lover finst alt i Østerrike, Belgia, Frankrike, Spania og Tyskland. Fornekting av holocaust og bruk av hakekors er avskyeleg. Men er kriminalisering av meiningar og straff føremålstenlege reaksjonar i så måte? Eg stiller meg tvilande til dette, mellom anna ut frå faren for utilsikta konsekvensar av eit slikt forbod. Slike ytringar og slik symbolbruk vil faktisk kunne styrke motstanden mot dette fascistiske grumset, ved at spørsmålet vert diskutert ope i det offentlege rom og såleis vert halde på dagsordenen. Dermed kan vi oppnå ein kontinuerleg kritikk og fordømming av fascisme og antisemittisme. Dette må møtast med ”ånd” og folkeleg motmobilisering, og ikkje med straff! I eit ope ordskifte vil sanninga sigre. Eit forbod av det slaget som no er på tale i EU kan føre til at nazistar ”går under jorda” og at dei kanskje til og med oppnår ein martyrstatus. Det er også ein reell fare for at slik juridisk kriminalisering kan bli utvida til å omfatte andre tankeretningar. Vi ser alt klare tendensar i ein slik retning. I Ungarn, Litauen, Latvia og Tsjekkia har eit tilsvarande forbod blitt gjennomført saman med eit forbod mot symbol som kan assosierast med Sovjetunionen. Det har skapt den ironiske situasjonen at den einaste staden ei raud stjerne er tillaten i Ungarn er på Heineken-flaskene. I Tsjekkia er jamvel det kommunistiske ungdomsforbundet blitt forbode på grunn av meiningane sine. I Storbritannia vart nyleg ein muslim stilt for retten for å ha ropt ukvemsord mot Danmark og USA i ein demonstrasjon og med utsikter til mange års fengsel. Det er såleis mange teikn på ein framveksande nyautoritarianisme og svekte demokratiske rettar. I ein slik situasjon gjeld det å skape og vedlikehalde sosialt rettferdige samfunn som ikkje gjev grobotn for fascisme og å slå ring om demokratiet, særleg ytringsfridommen. Kjell Underlid Medlem av Bevegelsen for sosialisme (BfS)

lagt til av Knut Lindtner - Arbeidsutvalget i BfS den 11. 01. 2007

Nei til diskriminering og blokade
Et Scandic-hotell i Oslo nektet for få dager siden en cubansk delegasjon losji. Begrunnelsen er at Scandic er eid av det amerikanske selskapet Hilton, og amerikansk lov forbyr som kjent handel med cubanere. Hotellepisoden er beklagelig, og en ydmykelse for de som ble utsatt for denne behandlingen. Men den illustrerer også et langt større problem. Av de største multinasjonale selskapene i verden har de fleste amerikansk kapital på eiersiden og kan dermed ikke handle med Cuba. USA legger også økonomisk press på andre land for å hindre at de lager handelsavtaler med Cuba, og forbyr at ikke-amerikanske firmaer driver eksport av produkter til Cuba som inneholder mer enn 10% amerikanske komponenter. Andre hindre skapt av blokaden kan en lese på nettstedet www.cubavsbloqueo.cu/en/. Blokaden koster Cuba omlag 4.1 milliarder dollar i året, penger som ville muliggjøre et betydelig løft i den jevne cubaners levestandard. Den blir årlig fordømt av praktisk talt alle land i FNs generalforsamling (USA, Israel, Marshalløyene og Paloa stemte for opprettholdelse sist), og har blitt beskrevet som et forsøk på folkemord da den i perioder har bidratt til matmangel og hindret import av livsviktige medisiner til Cuba. Norske myndigheter må vise sin motstand mot blokaden. Et første skritt vil være å stille like strenge krav til amerikanske selskaper som opererer på norsk jord som til andre utenlandske selskaper i Norge: Følg norsk lovverk, eller forlat landet. Vi vil også oppfordre privatpersoner, organisasjoner, bedrifter og ikke minst norske myndigheter til å unngå Skandic- og Hilton-hoteller inntil den rådende diskrimineringen av cubanske statsborgere er avskaffet. Anna Watson, leder for Bergen Rød Valgallianse Lars A. Eriksen, arbeidsutvalget i Bevegelsen for Sosialisme Simen Willgohs, leder for Hordaland Sosialistisk Ungdom Sondre Båtstrand, talsperson for Grønn Ungdom i Norge Oddny Miljeteig, gruppeleder for Sosialistisk Venstreparti i bystyret Trude Malthe Thomassen, talsperson for Miljøpartiet De Grønne Alexander Zalewski, leder for Bergens Arbeiderparti av NKP Dave Watson, styremedlem i Latinamerika-gruppen i Bergen Thorleif Berthelsen, Internasjonale Sosialister

lagt til av Knut Lindtner - Arbeidsutvalget i BfS den 8. 01. 2007

Bolivia viser vei
Da Evo Morales i januar 2006 ble innsatt som president av Bolivia, vakte det stor internasjonal oppsikt. Morales er fattiggutt og Bolivias første president med urbefolkningsbakgrunn. Det vakte også mye oppmerksomhet da regjeringen besluttet å ta kontroll over landets gassressurser, de nest største reservene i Latin-Amerika. Siden har det blitt noe stillere. Dumt, i grunnen, for i Bolivia går endringene fremover i høyt tempo. Takket være delnasjonaliseringen av gassressursene ligger Bolivia an til å få flere milliarder dollar i ekstrainntekter hvert år fremover. I følge en økonom sitert av avisen The New York Times, har ikke den økonomiske situasjonen vært bedre på 45 år. Politikerne og byråkratene har fått redusert sine lønninger, mens minstelønnen i landet har blitt økt med 7%. En alfabetiseringskampanje gjennomført med cubansk hjelp har lært 300.000 - unge og gamle - å lese og skrive. Landets skoleelever får tildelt stipender for å dekke skolemateriell og transport. Alle offentlige skoler skal etter hvert få skolekantiner med gratis mat hver dag. I et land hvor 615.000 barn legger seg sultne hver kveld sier det seg selv at dette er viktig. Kampen mot sulten vil styrkes i 2007 med et regjeringssponset program som heter "null underernæring". Med hjelp fra Cuba har en satt i gang et stort vaksinasjonsprogram. 20 små sykehus har blitt bygget og mer enn en tredjedel av landets befolkning har alt vært til konsultasjon hos en av de 1.800 cubanske legene som er utplassert i landet. 50.000 har blitt operert for øyesykdommer. Bolivia har ikke råd til å innføre et fullverdig offentlig helsestell med en gang, men vil gjøre det etappevis. I første omgang skal alle under 21 år bli tildelt en offentlig helseforsikring. Bolivia kan vente flere endringer i 2007. Regjeringen lover å nasjonalisere de øvrige naturressursene (gruvedrift, vann, m.m.) En jordreform skal ta 10-20 millioner hektar jord som ikke er i bruk eller er ulovlig okkupert av storbønder. Jorden skal gis til landets fattigbefolkning, som også vil få tilbud om opplæring og rimelig utstyr til å dyrke jorden. Store prosjekter for å bedre landets infrastruktur er underveis - opprustning av jernbanenettet, nye motorveier, utbygging av elektrisitet og telefontjenester til utkantstrøk. Et industrialiseringsprogram skal settes i gang for å skape arbeidsplasser og økonomisk utvikling. Det er gledelig at nyliberalismen endelig blir tydelig utfordret. I mange land i Latin-Amerika studerer man nå Bolivias vei som et mulig alternativ til fattigdom og nedverdigelse. Kan vi håpe at opprøret sprer seg til Afrika og Asia i neste omgang? Even Sandvik Underlid, medlem av Bevegelsen for Sosialisme (BfS)

lagt til av Knut Lindtner - Arbeidsutvalget i BfS den 1. 01. 2007

Fredspolitikk?
Fredspolitikk? Norge planlegger å bruke 180 000 000 000 kroner på krigsfly. Mangler politikerne fantasi eller er det meg det er feil på. Er det virkelig ikke mulig å finne en mer fredskapende bruk av dette gigantiske beløpet enn dette?

lagt til av Knut Lindtner - Arbeidsutvalget i BfS den 1. 01. 2007

Vestleg terrorismeproduksjon
Terrorisme er blitt eit stort og omfattande globalt samfunnsproblem i vår tid. Det er mange grunner som talar for at terrorisme må fordømmast på det skarpaste og straffast hardt. Men kampen mot terrorisme kan aldri vinnast utan at ein får gjort noko radikalt med terrorismen sine grunnleggjande årsaker. I denne samanheng må makthavarane i den såkalte ”vestlege verda” vise vilje og evne til ærleg, audmjuk og kritisk sjølvgransking. Den økonomiske verdseliten, og politikarar som støttar opp om denne eliten sine interesser, har hovudansvaret for at vi har ei økonomisk verdsordning som er djupt urettferdig. Enorme menneskemassar lever i botnlaus fattigdom og underutvikling, og kjenner seg dagleg utsett for krenking, audmjuking og undertrykking. Dette gjev grobotn for terrorisme, og religiøse og politiske motsetnader vert som bensin som får bålet til å blusse opp. I tillegg vil eg peike på fire døme på meir spesifikk terrorismeproduksjon, som særleg USA og EU ber eit tungt ansvar for. I Midtausten-konflikten vert det i praksis teke parti for Israel, og palestinarane sine legitime rettar vert i beste fall støtta halvhjarta. I Irak og Afghanistan vert det ført brutale krigar, der militærstyrkar hovudsakleg frå USA og EU dagleg demonstrerer si overmakt ved å trakke på folkeleg motstand, drepe eit stort tal menneske og rasere infrastruktur. Når Etiopia invaderer nabolandet Somalia for å stoppe islamistane sin frammarsj, protesterer ikkje USA og EU ved å vise til at dette er eit grovt brot på folkeretten. Det verkar jamvel som USA støttar den etiopiske okkupasjonsmakta. Kamp mot terrorisme må også vere kamp mot terrorismeproduksjon av det slaget som er omtala over, både den meir allmenne og indirekte og den meir spesifikke og direkte. Først då kan vi vone å skape fred på jord. Kjell Underlid Medlem av Bevegelsen for sosialisme (BfS)

lagt til av Knut Lindtner - Arbeidsutvalget i BfS den 28. 12. 2006

Oljenasjon viser vei
Å utrydde fattigdommen er umulig, sier noen, men i Venezuela under Hugo Chavez' regjering er det i likefullt i ferd med å skje: Et land hvor 80% av befolkningen levde i fattigdom i 1998 er på vei til å bli en sosialistisk velferdsstat med en bærekraftig utvikling. Oljelandet Venezuela sørger med sin "sosialisme for det 21. århundret" for at mat, helsestell og utdanning blir tilgjengelig for alle. Samtidig satser landet tungt på å reise nye industri- og tjenestebaserte sektorer slik at økonomien får flere ben å stå på enn bare oljen. En velger å satse på utbygging av fornybar energi, kollektivtransport og strømsparingstiltak, og en presser på for at de oljeproduserende landene skal redusere sin produksjon. Det er også gledelig at den nye politikken i Venezuela er preget av stor folkelig deltakelse, frie valg og en fri presse. Organisasjonen av amerikanske stater (OAS) kom for få dager siden med en rapport hvor man slår fast at presidentvalget i 2006 fant sted i ryddige former, og at demokratiet er styrket i Venezuela. Med tanke på alle de nevnte forholdene bør vi feire at denne politiske prosessen nå sprer seg til flere land: I Bolivia, Nicaragua, Ecuador har man fått eller er i ferd med å få statsledere som deler Hugo Chavez' visjon om en "sosialisme for det 21. århundret", mens regjeringene og de sosiale bevegelsene i Argentina og Brasil også deler mange av målsetningene. Tenk om vi hadde hatt politikere med baller som Chavez i dette landet! Even Sandvik Underlid, medlem av Bevegelsen for Sosialisme

lagt til av Knut Lindtner - Arbeidsutvalget i BfS den 24. 12. 2006

Norge trenger en energirevolusjon
Miljøvernorganisasjonen WWF publiserte nylig en rapport om bærekraftig utvikling hvor Norge, sammen med blant annet USA, er blant landene som kommer dårligst ut i verden. Dette er selvfølgelig ikke noe særlig å høre. Likevel burde rapporten drive oss til handling, snarere enn apati. Det finnes mange prosjekter som kan hjelpe Norge i å kvitte seg med stempelet som en miljøversting. Noen endringer krever at mye av forbruksmønsteret i Norge endres. Men det finnes også mange tiltak som kan gjennomføres uten at det går negativt ut over folks levestandard. Et forslag som har vært nevnt er gratis kollektivtransport i de store byene. Erfaringene fra den belgiske byen Hasselt tilsier at dette ikke bare ville ha positive effekter for miljø og samfunn, men også vil være samfunnsøkonomisk forsvarlig. Et annet viktig forslag som nå diskuteres for fullt er utbygging av hurtigtog mellom de viktigste byene i Sør-Norge. Dette vil kunne knekke flytrafikken på noen av Europas mest trafikerte flystrekninger! Mer energisparing ville en kunne få til dersom man rasjonaliserte strømbruken i offentlige bygg, her har den staten og kommunene mulighet til å gå foran med et godt eksempel for siden å kunne stille strengere krav til det private. Forbud mot "hvileknapp" på elektriske produkter, slik EU nå diskuterer, vil kunne få ned energiforbruket i private hjem med mange prosent etter hvert som de gamle produktene naturlig fases ut. Distribusjon av gratis sparelyspærer og rimelige varmepumper organisert av det offentlige, og momsfritak på miljøvennlige varer og tjenester er andre tiltak som har blitt foreslått. Når det gjelder produksjonssiden har det gang på gang blitt sagt at en med ny teknologi kan effektivisere allerede eksisterende vannkraftverk uten nye inngrep i naturen. Forholdene ligger også til rette for en storstilt utbygging av vindkraft i Norge. Slik kan vi bli i stand til å eksportere mer ren energi som kan erstatte kull- og gasskraft i andre land. Den rød-grønne regjeringen har vært skuffende lite offensiv på miljøfronten, men det er tegn på at den tro på at den er noe mer mottakelig for tilbakemelding fra mannen i gaten enn sine forgjengere. Lytt, i såfall, for vi er mange som mener det: Norge trenger en energirevolusjon! Even Sandvik Underlid, medlem av Bevegelsen for Sosialisme

lagt til av Knut Lindtner - Arbeidsutvalget i BfS den 22. 12. 2006

Noe å lære fra Sveits
Vitnesbyrd om at norsk narkotikapolitikk har spilt falitt er synlige for en hver som vil se. I et samfunn hvor vi ellers har oppnådd en høy grad av sosial sikkerhet, lever en gruppe mennesker som utstøtte fra samfunnet og under håpløse sosiale kår. Dersom noen skulle være i tvil: Jeg tenker på heroinmisbrukerne. Forslag om tildeling og inntak av heroin under medisinsk tilsyn har lenge blitt tiet i hjel og siden latterliggjort, men nå begynner ideen for alvor å bli debattert i Norge, etter lenge å vært oppe til debatt i andre land i Europa. Erfaringer fra Sveits tyder på at en slik politikk kan føre til en dramatisk reduksjon i rekrutteringen av nye heroinbrukere. I tillegg kan kontrollert distribusjon av stoffet gi de som fortsatt bruker det et tryggere og sunnere liv, og redusere antallet overdoser til en brøkdel. En skal være forsiktig med å presentere "mirakelløsninger" på et sammensatt problem, og det er ikke sikkert at alle disse erfaringene kan overføres på den norske virkeligheten. Den sveitsiske modellen bør likevel diskuteres grundig og det bør settes i gang forsøk i Norge som kan gi oss en pekepinn på om dette er veien å følge. Som organisert sosialist håper jeg at den rød-grønne regjeringen tar initiativ til en bred debatt om norsk narkotikapolitikk. Even Sandvik Underlid, Medlem av Bevegelsen for Sosialisme (BfS)

lagt til av Knut Lindtner - Arbeidsutvalget i BfS den 19. 12. 2006

En gammeldags sikkerhetspolitikk
"Vi må gjøre noe med de grunnleggende årsakene til terrorisme for å få slutt på den for all fremtid. Jeg tror at det å bruke ressurser på å bedre livene til fattige mennesker er en bedre strategi enn å bruke pengene på våpen", sa Nobel- prisvinner Muhammad Yunas den 10. desember i år. Rådet kunne ikke ha kommet på et bedre tidspunkt for Norges del. Terrorismen, som henger nært sammen med sosial urettferdighet, er en langt mer akutt trussel enn at en fremmed makt skulle komme til å invadere Norge. Likevel holder regjeringen vår fast på det forrige århundrets sikkerhetspolitikk og kan komme til å bruke så mye som 140 milliarder kroner på å kjøpe inn 48 nye jagerfly. For å gi en illustrasjon på hvor mye penger det dreier seg om: For 140 milliarder kroner kunne man ha gitt de viktigste vaksiner til alle verdens barn i 7-8 år fremover (jeg baserer meg her på kalkulatoren på costofwar.com). Ved å investere pengene slik - eller ved å gi dem til FNs matvareprogram - kunne en reddet millioner av menneskeliv og bidratt til å legge et veldig press på andre potensielle giverland. Regjeringen synes det er greit at Muhammad Yunus mottar prisen sin i Oslo - det gir Norge god publisitet internasjonalt - men viser i praksis at den finner det viktigere å tilfredsstille krigsindustriens lobby enn å lytte til nobelprisvinnerens råd. Even Sandvik Underlid, medlem av Bevegelsen for Sosialisme

lagt til av Knut Lindtner - Arbeidsutvalget i BfS den 17. 12. 2006

Alkohol
Det vekte mykje oppstyr i media då stortingsrepresentant og nestleiar i FrP, Per Sandberg, heldt eit innlegg frå Stortinget sin talarstol i rusa tilstand. Derimot har det vore stille i media om rapporten frå EU-kommisjonen om alkoholen sine skadeverknader tidlegare i månaden. Rapporten fortel at alkoholen medfører 195.000 dødsfall og kostar 1000 milliardar kroner årleg. Alkohol aukar risikoen for 60 ulike sjukdommar, fører til at folk vert rusavhengige og forårsaker 10.000 dødsulykker og 2000 drap kvart år. Slikt plar utløyse mentale avverjemekanismar, bagatellisering, låtteleggjering og liknande. Men les tala over om att. Og er ikkje EU-kommisjonen, som sjølvsagt byggjer på solid og omfattande forsking, ei nokså autoritativ kjelde i denne samanheng? Skadeverknadene er så enorme at dei fleste andre samfunnsproblem vert som bagatellar samanlikna med dette. Konsekvensane av til dømes terrorisme i Europa vert på lag som eit myggstikk jamført med desse alkoholrelaterte skadene. Vi veit frå forsking at det er to tiltak som avgrensar omfanget av alkoholforbruket og misbruket: Høgare prisar og mindre tilgang. Ein må spørje seg kvifor slike tiltak ikkje vert iverksett. Somme meiner at forklaringa ligg i folkeopinionen. Folk flest vil gjerne ha lett tilgang til billeg alkohol. Dei reknar med at det er andre som vert ramma av alkoholrelaterte problem. Dersom dette er rett er det berre eitt å gjere, nemleg å mobilisere breitt for ein ny alkoholpolitkk. Kampen mot tobakksrøyking viser at holdningar og praksis ikkje er statiske, men høgst påverkelege. Kjell Underlid Medlem av Bevegelsen for sosialisme (BfS)

lagt til av Knut Lindtner - Arbeidsutvalget i BfS den 16. 12. 2006

Stakkars Afrika
USA sin avtroppande forsvarsminister Donald Rumsfeld vil opprette ein ny amerikansk militærkommando for Afrika. Planleggjinga av den nye Afrika-kommandoen skal ha pågått over lang tid, og vil vere operativ i løpet av to månader. Det er NRK-Tekst-TV som melder dette 14. desember d.å. Talet på militære intervensjonar i andre land frå USA si side dei siste hundre åra er skremmande høgt; vi talar nok om eit tresifra tal. USA har mellom anna herja i Latinamerika, Indokina og Midtausten. For tida er det Irak og Afghanistan som får lide under den amerikanske rovdyrpolitikken. No er det altså Afrika sin tur. Pentagon viser blant anna til at Afrika er blitt viktigare frå ein strategisk synsvinkel og faren for at terrornettverket Al Qaida skal slå rot på kontinentet. Det som ikkje vert nemnt, men som truleg er den viktigaste grunnen, er at Afrika har store olje- og gassførekomstar; langt større enn ein tidlegare har trudd. Stakkars afrikanarane! Dei har lenge slite med økonomisk underutvikling, som i stor grad skuldast utplyndring og undertrykking under kolonitida. No skal dei i tillegg bli offer for amerikansk militarisme. Til dette er berre eitt å seie til USA: Fingrane av fatet! Kjell Underlid Medlem av Bevegelsen for sosialisme (BfS)

lagt til av Knut Lindtner - Arbeidsutvalget i BfS den 14. 12. 2006

Nyliberalisme på hell
For en stund siden var jeg på et møte med en kjent norsk fagforeningsmann. Han snakket blant annet om nyliberalismens historie. I følge innlederen ble nyliberalismens epoke innledet med kuppet mot sosialisten Salvador Allende i Chile, og de økonomiske reformene som ble innledet under diktator Pinochet. Siden spredte nyliberalismen seg til England under Margareth Thatcher, og til resten av verden, fortalte han, med negative konsekvenser for store deler av jordens befolkning. Nå vokser et nytt fenomen frem i Latin-Amerika, et fenomen som godt kan komme til å bli en ny global trend. Man kunne ane at noe nytt var i emning når Venezuelas president Hugo Chavez for noen år siden trosset de mørkeblå vindene i verden for øvrig og sa at sosialismen må gjenoppfinnes. Han tok til orde for en "sosialisme for det 21. århundre", med bakgrunn i fortiden lærdommer. I fjor gikk Evo Morales til valg i Bolivia og lovet en "sosial revolusjon", og vant. I Colombia, Peru og Mexico fikk den radikale venstresiden sine beste resultater noensinne under demokratiske valg; i alle tre landene med programerklæringer og paroler om "fredelig revolusjon". Brasil, Argentina, Uruguay og Chile har fått mer eller mindre venstreorienterte regjeringer de siste årene. Fra og med neste år vil Latin-Amerika få ytterligere to presidenter som står Hugo Chavez nær: I Nicaragua vant USAs gamle fiende Daniel Ortega nylig presidentvalget med løfter om å fjerne fattigdommen i landet med cubansk og venezuelansk hjelp, og denne uken ble det klart at kristensosialisten Rafael Correa vant valget i Ecuador - etter å ha lovet intet mindre enn å innføre sosialisme i landet. Venstredreiningen må sees i sammenheng med arbeidet for å samle Latin-Amerika i en blokk, som går fremover med sjumilssteg uavhengig av europeisk presses relativt labre interesse for de store endringene som finner sted. Lykkes arbeidet med å integrere verdensdelen, vil verden kunne få en ny, rød stormakt, men denne gang med demokratisk valgte ledere og uten hodeløse økonomiske eksperimenter. Begynnelsen på slutten på nyliberalismens epoke er her. Blir kapitalismen neste isme som havner på historiens skraphaug? Even Sandvik Underlid, medlem av Bevegelsen for Sosialisme

lagt til av Knut Lindtner - Arbeidsutvalget i BfS den 29. 11. 2006

Folkemord
Krigen i Irak har kosta over 600.000 sivile livet, i følgje ein studie gjennomført av amerikanske og irakiske forskarar. Dette er eit estimat; målemetodar og det eksakte talet kan sjølvsagt diskuterast. Det kan vere nokon færre eller nokon fleire. Det som derimot er udiskutabelt, er at talet er uhyggeleg høgt. I bosniakrigen døydde det til saman om lag 100.000 menneske i løpet av fem år. Dette vart då kalt eit folkemord. USA har sleppt altfor lett unna folkemordet i Irak – i media, i opinionen og blant leiande politikarar kring om i verda, også her til lands. Det må no bli eit unisont folkekrav at USA trekker ut soldatane frå Irak – vilkårslaust og umiddelbart! Den norske regjeringa skulle gå i brodden for eit slikt krav. Kjell Underlid Medlem i Bevegelsen for Sosialisme (BfS)

lagt til av Knut Lindtner - Arbeidsutvalget i BfS den 26. 11. 2006

Ord og handling
Politiet klager stadig mer høylytt over virkningen av løsslippet av alkohol de siste årene. I de største byen er helgene blitt ganske utrivelige om natten med fyll og vold. Dette har vi visst i mange år. Sunn fornuft og forskning sier det samme: Jo mer tilgang det er på alkohol, desto mer fyll får en. Forskningen viser dessuten at holdningskampanjer stort sett ikke virker. Skal en få bukt med fylla må en bruke restriksjoner. Enten ved avgifter (priser), åpningstider, skjenkesteder, aldersgrenser eller på alle måter. Problemet er at mange voksne ikke vil at ungdommen skal ruse seg, mens de selv vil ha full tilgang på alkohol til alle tider og over alt. Men her er det handlingen som forteller ungdommen om hva som er viktig. Noe mer latterlig enn å stå med vinglasset i handa og prate avhold finnes knapt. Vil en bekjempe ungdomsfylla må en begynne med seg sjøl. Knut Lindtner Medlem i Bevegelsen For Sosialsime (BfS)

lagt til av Knut Lindtner - Arbeidsutvalget i BfS den 18. 11. 2006

Lønn som fortjent
I et oppslag i Dagsrevyen ble det påpekt at Statoil sparket ansatte samtidig som sjefen fikk ekstrabonus. Mange hadde hisset seg opp på grunn av dette. Det er rart at kritikerne ikke forstår den åpenbare sammenhengen at ekstrabonusen til statoil-sjefen er nettopp fordi han er flink å sparke de ansatte. Det er dette som er markedskreftenes logikk. Produksjonens drivkraft er ikke primært for å dekke menneskenes behov for arbeid og inntekt, men aksjonærenes behov for profitt. Knut Lindtner Medlem i Bevegelsen for Sosialisme (BfS)

lagt til av Knut Lindtner - Arbeidsutvalget i BfS den 16. 11. 2006

Mexico på randen av opprør
Presidentvalget i Mexico ga seieren til taperen gjennom omfattende valgjuks. Dette har skapt en situasjon i landet som har bidratt til å utløse et opprør mot myndighetene. I den Mexicanske delstaten Oaxaca har det vært ni politisk drap siden august. Bl.a. ble en amerikansk journalist skutt da han med kamera var i ferd med å dokumentere undertrykkelsen. I motsetning til Ukraina, der media hadde betydelig oppmerksomhet etter valget og ”orangerevolusjonen”, er situasjonen i Mexico forbigått med taushet. Grunnen til det ligger opp i dagen. Mexico er USAs og ikke Russlands nærmeste nabo og valgjukset gikk ut over venstresiden. Et valg av Mexicos Citys tidligere ordfører som president (slik alle meningsmålinger før valget tydet på) ville være en politisk katastrofe for regjeringen i USA. Grunnen til opprøret er store sosiale ulikheter og at myndighetene har mistet sin legitimitet overfor store deler av befolkningen. Ved å sende undertrykkelsesapparatet til Oaxaca i stedet for å lytte til demonstrantene viser regjeringen hvilke interesser den representerer. Mexico er Latin – Amerikas nest folkerikeste land. Det som skjer her har derfor betydelig innvirkning på hele verdensdelen og dermed på verden for øvrig. Også av den grunn er det av betydning at norske media nå retter søkelyset mot det som skjer i Mexico. Knut Lindtner Medlem i Bevegelsen for Sosialisme (BfS)

lagt til av Knut Lindtner - Arbeidsutvalget i BfS den 14. 11. 2006

Bytt ord
”Norge må bidra mer til NATO sin fredbevarende innsats mot terrorister i Afghanistan”, sier forsvarsjefen. På norsk betyr dette: Det går dårlig for USA i Irak og Afghanistan. Valget i USA har gjort krigføringen politisk vanskelig og landet trenger militær avlastning, bl.a. fra Norge som allerede bidrar med mye til USAs krigføring for kontroll over oljen. Hvilke norske politikere er villig til å ofre norske liv for USA-imperialismens interesser? Knut Lindtner Medlem i Bevegelsen for Sosialisme (BfS)

lagt til av Knut Lindtner - Arbeidsutvalget i BfS den 13. 11. 2006

Forsikringsbransjen sitt etiske svik
For nokre dagar sidan kunne vi lese om ei spesiell sak i fleire aviser. Ein familie skulle skifte forsikringsselskap frå If til Gjensidige. I denne samanheng var det helseskjema som skulle fyllast ut – også for ungane. På eitt av skjemaene var det spørsmål om guten hadde lese- og skrivevanskar. Den ærlege faren svarte at sonen var under utgreiing ved PPT (Pedagogisk-psykologisk rådgjevingsteneste) for dette. Svaret frå Gjensidige var at niåringen ikkje kunne få livsforsikring fordi han hadde vore i kontakt med PPT. Avdelingsdirektør for personalforsikring i Gjensidige, Stein Kjennvold, stadfestar at det hender at ein avviser forsikringskundar som har lese- og skrivevanskar. Dette har ikkje noko med ulykkes- og dødsrisiko å gjere. Det heng meir saman med mogeleg framtidig arbeidsevne, seier Kjennvold. Forsikringsselskapet nyttar her ein statistisk samanheng mellom dysleksi og vanskar på arbeidsmarknaden til å forverre situasjonen for ei utsett gruppe. Ærlegdom vert straffa – faren kunne ha unnlate å opplyse om dette om han ville. Brukarar av ein viktig hjelpeinstans – PPT – vert straffa for å nytte dette tilbodet. Forsikringsbransjen skal gje tryggleik, men skaper større utryggleik. Er Noreg verkeleg tent med å ha forsikringsselskap som på denne måten krenkjer grunnleggjande etiske prinsipp, forverrar livssituasjonen til menneske som treng hjelp og støtte og som såleis undergrev velferdsstaten sitt verdifundament? Vi veit at forsikringsbransjen har enorme overskot, men skulle ikkje dette forplikte til å vise sosialt samvit og ansvar? Det er ei anna lekse som vi også kan lære av denne groteske historia. Det å ha lese- og skrivevanskar fungerer som eit stort handicap i yrkeslivet, særleg i eit samfunn som stiller så store krav til evna til å ta til seg kunnskap. Høyrer du, inkluderings- og arbeidsminister Bjarne Haakon Hansen? Dersom orda om eit inkluderande arbeidsliv skal bli noko meir enn vakre festtalar, må ein sikre eit arbeidsliv der dyslektiske plager ikkje fungerer som utestengings- og utstøytingsgrunn. Kjell Underlid Medlem av Bevegelsen for sosialisme (BfS)

lagt til av Knut Lindtner - Arbeidsutvalget i BfS den 13. 11. 2006

Venstrevinden fortsetter
Daniel Ortega vant flertall i Nicaragua i presidentvalget. Vi tror at dette gir håp om en bedre fremtid for flertallet av Nicaraguas folk. Vi håper at dette vil bidra til en styrking av alle krefter i verden som ønsker fred og sosial utjamning. Valgseieren er dessuten er en svekkelse av kapitalkreftene sitt grep om utplyndringen av den tredje verden. Også i den forstand har den positiv internasjonal betydning og er et skritt i riktig retning. Lars Eriksen Medlem i AU i Bevegelsen For Sosialisme (BfS)

lagt til av Knut Lindtner - Arbeidsutvalget i BfS den 12. 11. 2006

Liv og Lære
Framstegspartiet har markert seg som det mest høgrøysta lov og orden-partiet i Noreg. Frp-arane svingar titt og ofte pisken over ”kjeltringane”, og forsvarer ”dei lovlydige” sine rettar. Minst 28 personar med verv i politiske parti har brote lova dei siste seks åra. Dei grovaste brotsverka er drap, overgrep mot barn og vald. Dagsavisen har påvist at nesten halvparten av desse kriminelle politikarane er frå FrP! Eit tre skal kjennest på sine frukter, heiter det. Det var dette med liv og lære… Kjell Underlid Medlem av Bevegelsen for sosialisme (BfS)

lagt til av Knut Lindtner - Arbeidsutvalget i BfS den 12. 11. 2006

Varsko her
”Varsko her”, ropar skytebasen, etterfølgt av det endå meir illevarslande ”lunten brenner”, før salva smell og røyken legg seg over berget. Dei fremste forskarane i verda har konstatert at klimaendringane er menneske- og samfunnsskapte; dei skuldast utslepp av drivhusgassar. Dersom det ikkje vert iverksett radikale tiltak vil dette truge livsvilkåra til framtidige generasjonar. Det kjem nesten ikkje til å vere fisk igjen i hava i midten av dette århundret, dersom det ikkje vert gjort noko for å stanse den noverande trenden. Dette viser ei omfattande internasjonal undersøking som vart presentert i tidsskriftet Science 3. november. Det finst mange andre slike ekspertfråsegner, ml.a. om artar som er blitt utrydda for all framtid. Det er sjølvaste verdsarven som vert skusla bort. ”Dommedagsprofetiar”, seier dei kyniske, som ikkje orkar å bry seg. I mellomtida held media fram med å ”more oss i hel”. Små notisar om miljøet sin tilstand kan ikkje tevle med siste nytt frå kongehuset, stoda i eliteserien i fotball, Bondevik sine psykiske spenningar o.a. Små ting i eige liv skakar oss opp og gjer langt sterkare inntrykk enn ”skytebasen” sine varselrop, anten det no måtte gjelde restskatt, avslag i dei lokale lønsforhandlingane el.a. Miljøspørsmåla vekkjer ikkje merksemda vår, og held ho slett ikkje ved like. Ropa om ”ulv, ulv” vert ignorerte, avdi folk har høyrt dette så ofte før, på grunna av inntrykksflaumen frå anna hald og avdi dette er ubehageleg å tenkje på. Dersom du tek opp innhaldet i slike miljørapportar i nabolag, på arbeidsplassen el.a., ser folk rart på deg. Men har vi ikkje eit djupt moralsk ansvar for ”moder jord”? Har vi ikkje eit ansvar for å etterlate jordkloden til etterkommarane våre i om lag like bra stand som då vi sjølve kom inn i livet? Skal ikkje menneske om hundre år kunne gå på breen, drikke seg utørst frå ein fjellbekk, trekke opp fisk frå fjorden, vere viss på at maten som ein et ikkje er helsefarleg, kunne puste inn luft utan å tenkje på forureining – og mykje anna? Tida er visst inne til kollektiv handling – motstand mot miljøøydeleggjingane. Miljørørsla må styrkast radikalt, både nasjonalt og internasjonalt. Vi veit nok til å handle no. Snart kan det vere for seint… Kjell Underlid Medlem av Bevegelsen for Sosialisme (BfS)

lagt til av Knut Lindtner - Arbeidsutvalget i BfS den 5. 11. 2006

Lær av Cuba
WWF - miljøvernorganisasjonen med en panda som symbol - har nettopp publisert sin "Living Planet Report 2006". Rapporten konkluderer med at det bare finnes et land i verden - Cuba - som oppfyller kravene til en bærekraftig utvikling. I følge WWF er Cuba det eneste landet som har oppnådd en høy grad av menneskelig utvikling og samtidig beholdt et bærekraftig ressursforbruk. Cuba har tidligere fått skryt fra andre internasjonale organisasjoner for sin satsning på alternative energikilder, gjenvinning og organisk jordbruk. Et nytt cubansk prosjekt for strømsparing har gitt imponerende resultater og synes nå å kunne bli en modell for andre land. Kontrasten er stor til landene man finner på andre siden av WWFs liste. Blant verstinglandene - de som går i spissen for ødeleggelsen av jordkloden - finner man blant annet USA og Norge. Det er ingen tvil om at Cuba og Norge er land med svært ulike forutsetninger for miljøvern. Likevel burde miljøvernministeren vår seriøst vurdere å spørre cubanske myndigheter om de kan gi oss noen råd og vink. Vi trenger det. Even Sandvik Underlid, medlem av Bevegelsen for Sosialisme

lagt til av Knut Lindtner - Arbeidsutvalget i BfS den 29. 10. 2006

kaksar og husmenn
I statsbudsjettet som vart lagt fram tidlegare i haust vert dei superrike (milliardærane) spart for skjerpa skattleggjing bortsett frå nokre millimeterjusteringar. Derimot skjer det ei viss utjamning skattemessig på botnen; ”husmennene” vert meir like og storkaksane vert like priviligerte som før i forhold til resten av folket. Sannsynlegvis vert det reelle resultatet at inntekts- og formuesgapet mellom vanlege folk og overklassen vert ytterlegare auka. Ein må spørje seg: Er dette rimeleg og rettferdig? Kjell Underlid Medlem av Bevegelsen for sosialisme (BfS)

lagt til av Knut Lindtner - Arbeidsutvalget i BfS den 22. 10. 2006

Takk til Herman Friele
Bevegelsen for Sosialisme – Bergen - ønsker å takke ordfører Friele for å ha tatt inititativ til en debatt om gratis kollektivtransport i Bergen. Vi støtter også forslaget om å sende en studiedelegasjon til byen Hasselt i Belgia, hvor et slikt tiltak har ført til en åttedobling av antallet busspassasjerer. Erfaringene fra Hasselt tilsier at en slik reform kunne få følgende konsekvenser for byen vår: - Reduserte CO2-utslipp. - Redusert lokalforurensning og dermed bedre helse (penger spart på andre budsjett). - Områder som i dag brukes til vei kan frigjøres til andre formål. - Færre ulykker. - Redusert lydforurensing, bedre oppvekstkår for barn og økt trivsel generelt. - Økt turismepotensiale. - Positive sosiale konsekvenser (folk som ikke har råd til bil stiller på lik linje med andre). - Økt omsetning for næringslivet i sentrum. - Mindre kødannelse. De tradisjonelle partiskillelinjene må ikke hindre et slikt prosjekt, som vil være fordelaktig for både fattig og rik. Vi trenger en tverrpolitisk allianse for innføring av Hasseltmodellen. Even Sandvik Underlid, På vegne av medlemsmøtet i BfS - Bergen

lagt til av Knut Lindtner - Arbeidsutvalget i BfS den 27. 09. 2006

Den store bløffen
Statistisk Sentralbyrå har nyttig informasjon om en gidder undersøke de faktiske forhold. Ser en på summen av netto krafteksport og kraftimport, har Norge vært en netto krafteksportør i hele perioden fra 1960 og til d.d. Om en ser bort fra enkelt år hvor nedbør, temperatur, industriproduksjon etc. fører til variasjoner, har Norge i hele perioden vært en netto krafteksportør. Det betyr at vi har kraft nok til eget forbruk og vel så det. På grunn av årlige variasjoner får en den beste oversikten ved å se på perioder: 1960-69 + 12500 GWH 1970-79 + 38300 GWH 1980-89 + 52600 GWH 1990-99 + 27500 GWH 2000-2004 + 5700 GWH I praksis betyr det at noen lyger når de sier at vi har behov for å bygge ut gasskraft. Det er i virkeligheten kraft nok til å dekke eget behov. Dette må i sannhet sies å være den store bløffen. (Tallene er hentet fra Produksjon, import, eksport og forbruk av elektrisk kraft. 1950, 1955 og 1960-2004. GWh, Statistisk Sentralbyrå sine nettsider, Elektrisitetsstatistikk årlig, tabell 12) Knut Lindtner Medlem av Bevegelsen for Sosialisme, BfS

lagt til av Knut Lindtner - Arbeidsutvalget i BfS den 25. 09. 2006

Djevelen var her...
Djevelen var her, og det luktar enno svovel! Slik ordla den venezuelanske presidenten Hugo Chávez seg i ein tale i SN for nokre dagar sidan. ”Djevelen” var den amerikanske presidenten George Bush, som hadde tala i same forsamling like før. Chávez kalla Bush for ein ”tyrann” som opptrer som ein verdsherskar – jfr. Irak og Afghanistan. Vi må vel tilbake til Oluf Palme for å finne liknande språkbruk frå ein statsleiar – han tala som kjent om ”disse satans mördare” i samband med USA si teppebombing i Vietnam kring 1970. Men ”djevelen” er visst på ferde fleire stader. I eit intervju med Pakistan sin president Pervez Musharraf på CBS sitt ”60 Minutes”, vert følgjande avslørt: USA truga med å bombe Pakistan attende til steinalderen dersom ikkje Musharraf stilte fullt og heilt opp om USA sin ”krig mot terrorisme”. Trugsmålet vart framsett av den amerikanske visestatsministeren Richard Armitage overfor Pakistan sin etterretningssjef. Som nær NATO-alliert burde også Noreg protestere i klare ordelag mot USA sin arroganse, dominans og maktmisbruk i internasjonal politikk. Den norske utanriksministeren har her noko å lære av Hugo Chávez sin klare ordbruk. Djevelen si svovellukt er utåleleg. Kjell Underlid Medlem i Bevegelsen for Sosialisme (BfS)

lagt til av Knut Lindtner - Arbeidsutvalget i BfS den 23. 09. 2006

Norge i krig
Norge deltar med militære styrker i Afghanistan. Det skjer i Nato-regi. I virkeligheten er NATO trukket inn for å avlaste USAs i deres angrepskriger rundt i verden. Lille Norge henger med på lasset, denne gangen i Afghanistan. At fattige Afghanistan skal ha angrepet USA og dermed forpliktet Norge til deltagelse i en landkrig på andre siden av jordkloden, er umulig å forstå med rimelig sunn fornuft. Følgen av en slik mangel på logikk blir at en bruker prokutatorknep (skjuler seg bak spissfindige tolkninger av avtaler og vedtak) for å gjøre krigen juridisk gyldig. At denne krigen bidrar til å styrke de en ønsker å svekke, Taliban, gjør det hele enda mer meningsløst. Men er det moralsk riktig å hjelpe USA i deres nye kolonikriger for å sikre seg olje? Knut Lindtner Medlem i Bevegelsen For Sosialisme (BfS)

lagt til av Knut Lindtner - Arbeidsutvalget i BfS den 23. 09. 2006

Pengene finnes, hvis dere tør!
Det unndras for titalls milliarder i moms hver år. Mange bedrifter, store som små unndrar for titalls milliarder i skatt. Noen av de største gjemmer overskuddene i datterselskaper i andre land. Svindel og korrupsjon er mer utbredt enn mange tror, her forsvinner mange milliarder. En trenger ikke å øke skatter eller avgiftene. Det store penger å hente her. Styrk økokrim og skattetaten og milliardene vil strømme inn til fri bruk for regjeringen og i kommunene. Bonusen, som kanskje er viktigst på lengre sikte, er at dette vil være et vesentlig bidrag til bedre moral i hele befolkningen. Dagens praksis straffer alle lønnstakerne, mens sleipingene og rikingene slipper unna. Knut Lindtner Medlem av Bevegelsen For Sosialisme BfS

lagt til av Knut Lindtner - Arbeidsutvalget i BfS den 17. 09. 2006

Inkluderande kvoter
Det har vore mykje tale om inkluderande arbeidsliv dei siste åra. Problemet er at trass i vakre honnørord og svulstige festtalar er ikkje arbeidslivet inkluderande – tvert i mot! Det verkar jamvel som det vert stadig mindre inkluderande, trass i ei gunstig utvikling på arbeidsmarknaden. Vi veit at om lag 800 000 menneske i arbeidsfør alder er sett utanfor (arbeidslause, uføretrygda, langtidssjukemelde, personar på attføring/rehabilitering o.a.). Det er tale om utstøyting og utestenging – sosial eksklusjon. Effektivitespresset vert for hardt for dei veikaste. Styresmaktene har konsentrert seg om ulike tiltak innretta mot dei utstøytte og/eller utestengde, men har ikkje intervenert aktivt i forhold til arbeidslivet. Dette har vore ein forfeila strategi. Eg vil her føreslå ein radikal motstrategi. For nokre tiår sidan vart den såkalte toprosentsregelen innført i samband med inntak av elevar i vidaregåande skule. Skulane vart pålagt å ta inn to prosent av elevmassen på særskilt grunnlag. Dei to prosentane vart utvida til fire og dernest til ei allmenn, lovpålagt plikt til å ta i mot elevar med særskilde behov, dvs. funksjonshemmingar av ulik grad og type. I arbeidslivet er tida no inne til å innføre ei tilsvarande kvoteordning. Alle verksemder over ein viss storleik (til dømes ti tilsette) må påleggjast å ta inn ein viss prosentdel yrkeshemma (til dømes 10 prosent). Dette må vere ei lovpålagt plikt og ein juridisk rett for dei yrkeshemma. Yrkeshemmingane kan vere av ulik grad og karakter (fysisk og psykisk), og må sjølvsagt vere dokumentert av sakkunnige. Når dette vert ei generell plikt for alle verksemder over ein viss storleik, vert ikkje ordninga konkurransevridande. Nyordninga må sjølvsagt spesifiserast på ulike måtar, til dømes i forhold til økonomisk finansiering, oppfølgjing av dei yrkesshemma o.a. Det vil i alle fall vere viktig at dette ikkje vert korttidskontraktar, for dei yrkeshemma har lenge nok vore ”kasteballar”. Men det viktigaste er sjølve tanken om slike kvotar i arbeidslivet. Er det politisk vilje til dette? Påstanden min er at med slike kvotar kan arbeidslivet bli genuint inkluderande. Kjell Underlid Medlem av Bevegelsen for Sosialisme (BfS)

lagt til av Knut Lindtner - Arbeidsutvalget i BfS den 16. 09. 2006

Stabilt høye priser
Et internasjonalt kraftmarked vil føre til høyere priser. Når slusene til den norske ”kraftdammen” åpnes for det europeiske ”krafthavet” vil havet bestemme nivået på prisene. Vi kan bygge så mye kraft vi vil i Norge men prisene vil forbli høye så lenge Norge er tilknyttet dette havet. Politikerne overførte styringen til markedet og dette skjedde bak ryggen på folk flest. Kraften var en nasjonal felleseiendom som skulle tjene befolkningen, ikke være en kilde til privat fortjeneste. Nå må kraften tilbakeføres til befolkningen og styres slik at befolkningens interesser ivaretaes, lavere priser til folk flest og høye priser på luksusforbruk. Markedet kan ikke styre, det er politikernes oppgave. Når en overlater politikken til markedet lar en jungelens lov råde. Den loven rammer alltid de svakeste. Knut Lindtner Medlem i Bevegelsen For Sosialisme BfS

lagt til av Knut Lindtner - Arbeidsutvalget i BfS den 9. 09. 2006

lagt til av Knut Lindtner - Arbeidsutvalget i BfS den 30. 08. 2006

Olje og sosial rettferd
Kvar dag vert det produsert 85 millionar tønner olje. Dette svarer til 11 liter dagleg forbruk for kvar amerikanar, fem liter for kvar EU-borgar og under ein liter for kvar kinesar. Men mange bruker endå mindre. På grunn av dei høge oljeprisane kan ikkje dei fattigaste landa betale for oljen, og dei vert derfor sett endå lengre attende i den økonomiske utviklinga. Desse landa har nyleg appellert til dei rike oljeproduserande landa og dei største oljeselskapa om å setje av ti prosent av gevinstane sine som følgje av dei store overskota sine til eit fond som kan finansiere utviklingsprosjekt i dei minst utvikla landa. Saka kjem opp i SN si generalforsamling om nokre veker. Venezuela er hittil det einaste oljeproduserande landet som har vore villig til å ta sosiale rettferdsomsyn i oljepolitikken. Men oljesektoren har høve til å bidra med dei ressursane som skal til for å hjelpe fattige land ut av uføret med underutvikling, fattigdom og svolt. Det er eit spørsmål om politisk vilje. Kampen om herredømmet i verda handlar særleg om olje. Mange av krigane gjeld, direkte eller indirekte, kontrollen med ”det svarte gullet”. Det er ein kamp på liv og død. Opplysningane over skriv seg frå ein artikkel i den danske avisa Dagbladet Arbejderen (www.arbejderen.dk). Det som ikkje vert nemnt i denne artikkelen, er den enorme uttappinga av denne avgrensa lagerressursen. Vi stel frå matfatet til kommande generasjonar! Oljepolitikken rører såleis ved sosial rettferd og velferd på mange ulike måtar. Viktige stikkord er mellom anna fordeling av oljeforbruket, fordeling av profittar, krig og tømming av lagerressursar på kostnad av framtidige generasjonar. Som oljeprodusent har Noreg eit ansvar i denne samanheng. Det første steget kan vere å støtte dei fattige landa sitt krav om meir rettferdig fordeling i SN. Kjell Underlid Medlem av Bevegelsen for Sosialisme (BfS)

lagt til av Knut Lindtner - Arbeidsutvalget i BfS den 27. 08. 2006

Hurtigtog før år 3000
Fra Bergen til Oslo på to og en halv time (eller en og en halv time på turer uten stopp underveis) - på skinner! Det er ikke en fjern fantasi, men kan bli virkelighet om få år dersom vi klarer å få til politisk flertall for bygging av Haukelibanen. Et slikt togtilbud ville med konkurransedyktige priser praktisk talt eliminere behovet for flygninger mellom Bergen, Oslo og Stavanger. Toget vil kunne gi en effektivitet, pris og komfort for persontrafikk som fly vanskelig kan konkurrere med. En slipper å forhåndsreservere billett, å stille opp en halvtime før avreise og å reise ut og inn av sentrum til flyplassen. Også varetransport ville vinne på tiltaket; et godstog kan frakte tilsvarende 80 trailere, til en femtedel av kostnaden og på langt kortere tid. Erfaringer fra f.eks. Japan tilsier at toget vil være svært trygt sammenliknet med transport i bil - mange menneskeliv ville spares hvert år. Prosjektet ville være god distriktspolitikk og bidra til økt sysselsetting. Hurtigtoget krever mindre matjord enn veiutbygging, fører til mindre støy og helseskadelig støv som følger av biltrafikk. Og kanskje viktigst i vår tid: Landets samlede klimagassutslipp ville kunne bli redusert tilsvarende et kvart til et halvt gasskraftverk. Banen vil være en stor investering, men prisen er ikke så avskrekkende som man kanskje skulle tro. Bergensbanen kostet i sin tid tilsvarende et helt statsbudsjett. I 2005 fikk Norge 100 milliarder i ikke-budsjetterte inntekter som takket være høye oljepriser. Å bruke under en tredjedel av en slik sum på miljøvennlig hurtigtog Oslo-Bergen-Stavanger vil være en sikrere investering enn å sette de samme pengene inn i aksjefond og satse på at den globale økonomien holder tritt med våre forventninger. Tyngden av medlemmene i Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti er alt tilbøyelig til å støtte Haukelibanen. For Arbeiderpartiet ville Haukelibanen kunne bidra til å rive ned et bilde som har blitt skapt av partiet som miljøfiendtlig. For den rød-grønne regjeringen ville Haukelibanen kunne bli den symbolsaken den så sårt trenger, et prosjekt som trekker velgere foran valget i 2009. For Norge ville Haukelibanen bidra til en CO2-reduksjon. La oss intensivere arbeidet for at dette prosjektet blir virkelighet - før neste tusenårssfeiring... Lars Eriksen medlem i AU i Bevegelsen for Sosialisme

lagt til av Knut Lindtner - Arbeidsutvalget i BfS den 25. 08. 2006

Hva velger Norge?
Venstrevinden i Latin-Amerika kan blåse inn i FNs sikkerhetsråd og gi den tredje verden en tydelig stemme - dersom Norge og et tilstrekkelig antall andre land støtter Venezuelas kandidatur. Det andre scenariet er at Bush-administrasjonen får innsatt en av sine nærmeste allierte i Latin-Amerika, Guatemala. Venezuela har så langt fått bekreftet støtte til sitt kandidatur fra bl.a. Afrika-unionen, Den arabiske liga, Russland, Kina, Brasil og de fleste land i Latin-Amerika og Karibien. Guatemala nekter å oppgi hvilke land som har gitt sin støtte til deres kandidatur. USA begrunner sin motstand mot Venezuela med at landet angivelig mangler demokrati, noe som er en løgn. Den blir ikke mer troverdig når man ukritisk støtter opp om Guatemala, en av verstingene i latin-Amerika vedrørende menneskerettigheter. USAs beslutning har lite å gjøre med demokratiproblematikk. Den dreier seg snarere om makt og ikke noe annet. Slik vi ser det er ikke kampen om det ledige setet i FNs sikkerhetsråd først og fremst en kamp mellom Venezuela og Guatemala, men en kamp mellom en bred allianse av land som ønsker trygghet og utvikling bort fra USAs ekspansive handels- og krigspolitikk. Her har den rød-grønne regjeringen en viktig mulighet til å vise at den stiller seg på riktig side og ikke gir etter for USAs press. Knut Lindtner, medlem i AU i Bevegelsen for Sosialisme (BfS)

lagt til av Knut Lindtner - Arbeidsutvalget i BfS den 21. 08. 2006

Åpent brev
til Cubas president, Dr. Fidel Castro Ruz I en tid hvor vi kan lese om at Latin-Amerika er i en situasjon preget av økende håp om større rettferdighet, mottok vi meldingen om dine helseproblemer og din sykehusinnleggelse. Med dette brevet ønsker vi å uttrykke vår solidaritet med det cubanske folk og et ønske om god bedring for deg. Din motstand mot USAs kapitalkrefter og deres forsøk på å kue Cuba og dets folk til underkastelse og lydighet, er kjent og beundret over hele verden. I dag inspirerer Cubas eksempel og motstand mot kapitalkreftene i USA millioner over hele verden, ikke minst i Latin-Amerika For verdens folk er du ennå en kilde til håp og tro på sosial rettferdighet! For arbeidsutvalget i Bevegelsen for Sosialisme (BfS) - Norge. Lars Eriksen

lagt til av Knut Lindtner - Arbeidsutvalget i BfS den 18. 08. 2006

Kraftprisar og profitt
Torsdag 17. august d.å. kan ein lese følgjande melding på NRK Tekst-TV: Det beste halvåret for Statkraft nokonsinne. Det samla resultatet før skatt første halvår i 2006 er på 6,1 milliardar kroner før skatt. Du las rett: 6,1 milliardar! Årsakene til det gode resultatet vert oppgjeve å vere høg kraftproduksjon, høge kraftprisar og lågare finanskostnader. Nokre timar seinare same dag ligg det eit brev i postkassen frå straumleverandøren min med følgjande overskrift: Prisauke på kraft. I dette brevet står det sjølvsagt ikkje noko om det nemnde rekordoverskotet. Straumleverandørane skuldar elles på nedbør under det normale, låge vassmagasin, små snømengder og høgt forbruk. I nedbørsrike tider (som er det vanlege, i alle fall langs kysten), er dei same leverandørane tause om dette, og prisane går ikkje tilsvarande nedover. Det verkar no som forbrukarane lyt betale prisen for den dereguleringa av kraftmarknaden som skjedde for eit tid sidan. Vi har sett liknande i andre land. Då Danmark føretok ei tilsvarande deregulering, vart dette grunngjeve med at det ville resultere i lågare kraftprisar. Resultatet vart motsett: Prisane auka med 30 prosent i løpet av få år etter dereguleringa. ”Den frie marknaden” viste seg å vere svikefull, sett frå forbrukarane si side. Kraftprisane er like for alle, men prisauke rammar sørgeleg skeivt. For dei økonomisk velståande er det knapt merkbart. For fattigfolk og menneske som slit med å få endane til å møtast, kan det vere katastofalt. Ein annan ting er at kraftprisane (etter det eg forstår) delvis er halde utanfor konsumprisindeksen, slik at denne prisveksten ikkje fullt ut vert synleggjort. Dette har konsekvensar ved lønsforhandlingar og dermed for reallønsutvikling. Statkraft sin rekordprofitt og prisauke på kraft heng ikkje i hop. Vi må krevje at dereguleringa av kraftmarknaden vert omgjort. På dette området trengst samfunnsmessig styring og regulering. Kjell Underlid Medlem av Bevegelsen for Sosialisme (BfS)

lagt til av Knut Lindtner - Arbeidsutvalget i BfS den 17. 08. 2006

Nürnberg
Etter andre verdenskrig ble en rekke ledere fra Nazi-Tyskland stilt for en krigsforbryterdomstol i Nürnberg i Tyskland. Også andre enn topplederne, folk som hadde utført forbrytelser under krigen, for eksempel i konsentrasjonsleirene, ble stilt for retten. Mange unnskyldte seg med at de hadde utført ordre. De ble på tross av dette dømt fordi domstolen slo fast at ethvert menneske har et personlig ansvar for sin handlinger og kan ikke skjule seg bak de som er overordnete. Nå bomber israelske flygere uskyldige mennesker. Er flygerne ansvarlige for sine handlinger? Må de ikke etter Nûrbergdomstolens prinsipper stilles for retten for massedrap av uskyldige? Eller er det slik at prinsippene fra Nürnberg-domstolen bare gjelder for noen og ikke for alle? Knut Lindtner Medlem av Bevegelsen For Sosialisme (BfS)

lagt til av Knut Lindtner - Arbeidsutvalget i BfS den 5. 08. 2006

Et plaget dyr?
”Israel var nødt å reagere da Hezbollah bortførte to israelske soldater. Landet hadde ikke noe valg”, sies det som begrunnelse for ødeleggelsen av Libanon og drepingen av hundrevis sivile uskyldige. Egentlig er det Hesbollah sin aksjon som er skyld i Israels politikk. Slik kan vi forklare at et dyr som plages reagerer og går amok. Er det ”en stut” som går amok vi står overfor? Hvis det er det vi mener er det grunn til bekymring for denne ”stuten” har hundrevis av atomvåpen disponibelt. Knut Lindtner Medlem av Bevegelsen for Sosialisme (BfS)

lagt til av Knut Lindtner - Arbeidsutvalget i BfS den 4. 08. 2006

Forfølgjing og undetrykking avlar terror
Hat-handlingar er som tidsinnstilte bomber som vert kasta inn i framtida. Dei vender attende som bumerangar, som igjen utløyser ny aggresjon. Slik er terroren sin logikk. Israel sine militære åtak på Libanon og Gaza vil skape meir terror i Midt-Austen – i generasjonar framover. Orda er henta frå Alexandra Asseily, tidlegare hjelpearbeidar i Libanon (The Independent, 14. juli d.å.). Første gongen Israel invaderte Libanon i 1978 var grunngjevinga at dette var nødvendig for å rykke opp med rota og øydeleggje palestinske ”terroristar”. Den gongen førte dette til at Hizbollah fekk rotfeste i dei utbomba landsbyane i Sør-Libanon og i slumstrøka som dei fordrivne rømde til. Den blinde valden i samband med den israelske invasjonen i 1982 gav ytterlegare rotfeste for fridomskjemparar og fundamentalistar i området. Går vi lengre attende i tid var dei sionistiske ”terror”rørslene til Irgun og Hagana reaksjonar på pogromane og ghettoane i Europa og århundre med undertrykking og forfølgjing. Korleis kan Olmert, Bush, Blair og andre verkeleg tru at ein kan skape varig fred ved å knuse terrorismen, samstundes som heile folkegrupper vert terrorisert? Jamvel om Hizbollah og Hamas vert ”knust”, og Iran, Irak og Syria vert trakka under hælen, vil den massakreringa av uskyldige, øydeleggiinga av heimar og raseringa av infrastruktur som dette vil måtte innebære, skape grobotn for ny terrorisme i lang tid framover. ”Terrorisme” vert halde i live av frykt, undertrykking, audmjuking og skjeivfordeling av gode og bører. Ein varig fred er berre mogeleg dersom ein behandlar menneske på ein verdig måte, bryt med ein slik logikk som er omtala over og fjernar sosial urettferd. Vald avlar vald. Kjell Underlid Medlem i Bevegelsen for sosialisme (BfS)

lagt til av Knut Lindtner - Arbeidsutvalget i BfS den 31. 07. 2006

Demokrati - når vi vinner!
Det er ikke lenge siden menneskerettighetsaktivister og vestlige regjeringer gav uttrykk for harme over et tvilsomt presidentvalg i Ukraina og støttet opp om en sivil motstandsbevegelse i nevnte land. En liknende situasjon har nå oppstått i Mexico, uten at den synes å få tilsvarende internasjonal oppmerksomhet. Andres Manuel Lopez Obrador (AMLO) fra det venstreorienterte Partiet for den demokratiske revolusjon (PRD) påstås å ha tapt valget mot Bush-regimets favoritt Felipe Calderon, fra regjeringspartiet PAN. Marginen mellom de to, i følge den offisielle opptellingen, er på 0,6%. Men stadig mer tyder på at valgjuks ligger bak resultatet. AMLO og PRD lå an til å vinne med god margin på de fleste målingene en uke før valget, tross at offentlige midler ble pøst inn i skremselskampanje for å forsøke å fremstille ham som en slags venstreekstremist (noe han ikke er). Når endelig forhåndsopptellingen av de avlagte stemmene kom i gang, ble det oppgitt at Calderon hadde 1% forsprang. AMLO påpekte så at ca. 13.000 stemmestasjoner og 3.5 millioner stemmer var utelatt, i hovedsak i områder hvor venstresiden lå an til å vinne. Etter folkelig press gav den Den nasjonale valgkomisjonen etter og innerømmet at mange stemmelokaler ikke var tatt med i forhåndsopptellingen. Når disse ble tatt med i den endelige opptellingen lå AMLO plutselig bare 0,6% bak Calderon. Men også i denne tellingen er det mange uregelmessigheter. Lopez Obrador har påpekt at mange stemmestasjoner ble talt to ganger, i hovedsak i områder hvor hans motstander lå an til å vinne. Flere steder oppnår Calderon 100% av stemmene. AMLO har levert skriftlig klage på regnefeil ved 60% av valglokalene. AMLOs krav er svært enkelt: Alle stemmesedler må telles på nytt, for hånd - valglokalenes opptellingsrapporter, som resultatet er basert på, holder ikke mål. Valgmyndighetene og Calderon er imidlertid tydelig på at manuell opptelling ikke kommer på tale. I grunnen nokså påfallende ettersom dette skulle rydde all tvil av veien dersom Calderón virkelig var vinneren. 1.1 millioner meksikanere deltok i en demonstrasjon mot valgjukset for to uker tid siden (tall i følge politiet i Mexico by), og AMLO håper å samle 2.5 til 3 millioner neste gang. Hans parti har opprettet 300 komiteer for sivil, ikkevoldelig motstand. Det kan hende at Calderon og hans støttespillere i statsapparatet og valgkomisjonen vil se seg nødt til å gi etter for det folkelige presset til slutt. Men det skjer i så fall denne gang takket være meksikanernes pågangsmot, og på tross av tausheten som rår fra EU og vestlige menneskerettighetsorganisasjoner. Holdningen er ikke til å ta feil av: Demokrati er greit nok så lenge kandidaten vi holder med vinner. Even Sandvik Underlid, Medlem av Bevegelsen for Sosialisme

lagt til av Knut Lindtner - Arbeidsutvalget i BfS den 31. 07. 2006

Nei til alle atomvåpen
Nord-Korea har skaffet seg atomvåpen og raketter som kan nå USA. USA har hatt dette i 60 år. USA har etter flatbombingen av Jugoslavia og invasjonen i Irak bedt om dette selv. Den eneste muligheten for andre stater til å unngå en lignende skjebne er nettopp å gjøre som Nord-Korea. For oss andre er verden blitt enda farligere. Det eneste svaret på dette er å kreve avskaffelse av alle atomvåpen. Her må den staten som har de fleste og som har brukt dem i krig, USA, gå foran med et godt eksempel. Men så lenge Norge og USA bare er imot atomvåpen i Nord-Korea eller Iran, men ikke i USA eller Israel, vil denne galskapen fortsett. Knut Lindtner Medlem i Bevegelsen for Sosialisme BfS

lagt til av Knut Lindtner - Arbeidsutvalget i BfS den 7. 07. 2006

Sosial urettferd er livsfarleg
Den svenske avisa Flamman har intervjua den verdskjende professoren i sosial epidemiologi, Richard Wilkinson. Wilkinson konstaterer at helse samvarierer med sosioøkonomisk posisjon (der inntekt er ein av indikatorane) over heile verda. Frå vårt eige land veit vi at at fattige menn på Oslo austkant døyr sju år tidlegare enn rike menn på vestkanten i same by. Førstnemnde gruppe har også meir helseplager på nesten alle helseområde enn dei meir velståande. Wilkinson peikar på at sjukdommar sine meir klassiske og handfaste årsaker – mangel på reint drikkevatn, mat, varme – ikkje lenger har noko vesentleg forklaringskraft i den rike del av verda. Sjukdommane må forståast i forhold til samfunnet si organisering. Det er sjølve ulikskapen, den sosiale urettferda, som er årsaka til vanhelse, i følgje Wilkinson. I kjølvatnet følgjer nemleg uro, skam og maktesløyse, og dette er livsfarleg. Dette skakar kanskje ikkje kaksane i cabincruisarane og hyttepalassa. Men alle som er utstyrt med eit minimum av sosialt samvit, har no fått endå eit argument for å krevje sosial utjamning. Helse og liv er viktige verdiar, og har vi ikkje alle det same menneskeverd? Kjell Underlid Medlem av Bevegelsen for sosialisme (BfS)

lagt til av Knut Lindtner - Arbeidsutvalget i BfS den 4. 07. 2006

Guantanamo
USA må straks stenge fangeleiren på Guantanamo-basen, der fangar som er mistenkte for å ha band til Al Queda er innesperra. Behandlinga som desse fangane får er grusom, og det føreligg alvorlege brot på menneskerettane. Dette har blitt påpeikt av ei rekke ulike organisasjonar og framståande politikarar over heile verda. Men USA må også gje Guantanamo-provinsen, som ligg på austkysten av Cuba, attende til dette landet. USA invaderte området i 1898. Fem år seinare, i 1903, undereteikna USA ein kontrakt med regjeringa på Cuba om å leige området. Problemet er berre at kontrakten vart gjennomført med bruk av trugsmål og press. Slike kontraktar er ikkje gyldige etter folkeretten. Kravet må altså bli at Guantanamo-basen må leggjast ned og at provinsen igjen vert kubansk. Kjell Underlid Medlem av Bevegelsen for Sosialisme (BfS)

lagt til av Knut Lindtner - Arbeidsutvalget i BfS den 27. 06. 2006

Energi og EU-imperialisme
EU importerer over halvparten av sin energi utanfrå. Dette er eit trugsmål mot økonomisk vekst og profittinteresser. På toppmøtet til regjeringssjefane i unionen for nokre veker sidan vart det slått fast at billeg olje og gass framleis skal flyte til EU, og at alle midlar skal takast i bruk for å sikre energitilførsla. Det EU her reelt seier er at dersom nokon trugar Europa sine energikjelder, skal EU vere parat til å gripe inn militært. Eit anna forslag går ut på at EU sin indre energimarknad skal utvidast til å omfatte EU sine naboland. Det er vel her naturleg å tenkje på Nord-Afrika. EU vil også ta i bruk verdshandelsorganisasjonen WTO for å sikre unionen tilgang til billeg energi. Særleg gjeld det å slå Russland i hovudet med WTO sitt regelverk, som slår fast at olje skal handlast på marknadsvilkår. Russland har søkt om opptak i WTO, så her skulle det vere godt høve til å utøve press. I lys av opplysningane over (som er henta frå Dagsavisen Arbejderen 20. juni d.å.) kan det vere grunn til å stille nokre spørsmål: Ser vi her konturane av ein meir aggressiv EU-imperialisme? Kvar plasserer Norge, som stor oljeprodusent, seg i dette biletet? Korleis ser den norske regjeringa på EU sin nye energipolitikk? Kjell Underlid Medlem av Bevegelsen for sosialisme (BfS)

lagt til av Knut Lindtner - Arbeidsutvalget i BfS den 25. 06. 2006

Nasjonaliser bankene
De bankansatte ble tvunget i kne av regjeringen. Aksjonærene spekulerte i tvungen lønnsnemnd gjennom lock-out som ville føre til samfunnsmessig kaos i løpet av kort tid. Streikeretten for denne yrkesgruppen er dermed i praksis fjernet. De er i godt selskap, andre har mistet den før dem, f. eks sykepleierne, alle innen kraftforsyning osv. Dette er uttrykk for en utvikling som vil fortsette. Alle i samfunnet blir mer og mer avhengig av hverandre og trenger hverandres arbeid i økende grad. De eneste vi ikke trenger er private eiere, aksjonærer. De bidrar ikke med noe og skummer fløten av det arbeidet de ansatte utfører. Aksjonærene regnet med at tvungen lønnsnemnd vil føre til økt fortjeneste til seg og dermed mindre til de ansatte. Svaret på dette dilemmaet er å fjerne de private eierne ved å gjøre eierskapet samfunnsmessig slik produksjonen i dag allerede er, altså å nasjonalisere bankene. Dermed kunne den snylteraktige aksjonærfortjenesten brukes til billigere banktjenester og økt lønn for de ansatte. Knut Lindtner Medlem i Bevegelsen For Sosialisme (BfS)

lagt til av Knut Lindtner - Arbeidsutvalget i BfS den 12. 06. 2006

Ei grotesk handling
Amerikanarane fekk tatt jordanske Abu Musab al-Zarqawi, som vert omtalt som ein farleg terrorist. Måten dette skjedde på, var at dei bomba eit område og drap og skadde mange. I følgje augevitne levde enno al-Zarqawi, men amerikanske soldatar tok livet av den skadde mannen like etterpå. Fidel Castro kallar dette ei grotesk handling; det vert som om Cuba bomba i USA for å få tak i den kjende kubanskfødde Louis Pasada Carriles. Pasada, som no held til i Texas, drap 73 kubanske flypassasjerar i ei terrorhandling i 1976. USA har hittil halde si vernande hand om denne terroristen. USA sender ut bilete av det vansira liket til al-Zarqawi over heile verda. Det vert om lag som katten som legg frå seg musa som han har drepe på trappa til herren, med føljande triumferande metabodskap: ”Sjå kor flink eg har vore”. Men elles er det forbod mot å ta bilete av døde amerikanske soldatar som vert sende heim i likposar. Og Irak-krigen er blitt bilete-laus; dei groteske bileta som viser amerikansk fangemishandling er blitt smugla ut. Vi får ikkje sjå bilete av irakarar som er blitt lemlesta og drepne av dei amerikanske okkupasjonsstyrkane; så langt er det meir enn hundre tusen. Slik ”logikk” og ”moral” må verdssamfunnet ta avstand frå, på same måte som det etter kvart skjedde under Vietnam-krigen. Kjell Underlid Medlem i Bevegelsen for sosialisme (BfS)

lagt til av Knut Lindtner - Arbeidsutvalget i BfS den 11. 06. 2006

USA på kant med Kant
Etter fleire drap av uskyldige irakarar, må amerikanske soldatar på etikkurs for å lære korleis dei skal oppføre seg. Dei må ikkje føreta seg noko som ikkje er i tråd med ”vanlege verdiar”, heiter det i ei melding på TV2-TekstTV 4. juni. Kva for etiske teoriar som står på læreplanen på dette såkalte etikkurset, vert det ikkje sagt noko om. Men med eit slikt utgangspunkt vil eg i alle fall tru at ein lett kan komme på kant med Kant – for å nemne den kanskje mest kjende moralfilosofen. For saka er at okkupasjonssoldatane hittil har meir enn 100 000 irakiske liv på samvitet, og eit ukjent antal skadde. Denne folkerettsstridige krigen er bygd på lygna om at landet hadde masseøydeleggingsvåpen. I røynda er det olje, profitt og geopolitiske maktambisjonar dette handlar om. I følgje Nürnberg-prosessen like etter siste verdskrig står den einskilde soldat ansvarleg for handlingane sine. Det finst berre éin moralsk utveg i denne saka: USA må straks trekke styrkane sine ut av Irak og utbetale krigserstatning for dei skadene som dette hardt plaga folket er blitt påført. Her nyttar det ikkje med noko etikkurs! Kjell Underlid Medlem i Bevegelsen for Sosialisme (BfS)

lagt til av Knut Lindtner - Arbeidsutvalget i BfS den 5. 06. 2006

Bolig og psykisk helse.
Som ansatt innen psykisk helse er det ikke til å unngå at jeg legger merke til følgende forhold: 1. Mangel på bolig fører til at mange pasienter får en unødig forlengelse av oppholdet på de psykiatriske sykehusene. 2. Boligmangelen forsterker psykiske plager og bidrar slik til å forsterke denne tendensen til en forlengelse av oppholdets varighet. 3. Overgangen fra sosial boligbygging (etter krigen) til boligspekulasjon (i vår tid) har i praksis gjort det umulig for mange å skaffe seg sin egen bolig , for noen er det nesten umulig nå å skaffe seg et anstendig botilbud. Enhver skjønner hva det betyr for deres psykiske helse. Markedskreftene er bare til fordel for de med god helse. Knut Lindtner Medlem i AU i Bevegelsen For Sosialisme (BfS)

lagt til av Knut Lindtner - Arbeidsutvalget i BfS den 19. 05. 2006

Vellykket revolusjon
En rekke aviser har de siste ukene vist til årets ”Failed states index”, en oversikt hvor Norge blir rangert som verdens mest vellykkede samfunn. Det var imidlertid en annen opplysning i rapporten som også burde vekke oppmerksomhet blant samfunnsengasjerte. Den forteller at det landet i verden som raskest går i riktig retning er Venezuela, muligens det eneste på listen som står midt oppe i en sosialistisk samfunnsomveltning. Even Sandvik Underlid medlem av Bevegelsen for Sosialisme

lagt til av Knut Lindtner - Arbeidsutvalget i BfS den 17. 05. 2006

Krigsforbrytaren Bush og krigsnasjonen USA
President Bush må stillast for den internasjonale krigsforbrytardomstolen i Haag. Meir enn 100 000 irakarar har mist livet som følgje av den USA-leidde invasjonen av Irak. Grunngjevinga for krigen var at Irak skulle ha masseøydeleggingsvåpen; verdssamfunnet veit no at dette var ein bløff. Bush har også nørt opp under terrorismen gjennom sin aggressive utanrikspolitikk. USA har gått til militært åtak på mange land, i nyare tid (Irak, Afghanistan, Jugoslavia) og dei siste hundre åra. Det er også det landet som har mest masseøydeleggingsvåpen i verda. USA bør difor avvæpnast før landet får gjere endå meir skade. Og Bush lyt sendast til Haag! Kjell Underlid Medlem i Bevegelsen for Sosialisme (BfS)

lagt til av Knut Lindtner - Arbeidsutvalget i BfS den 14. 05. 2006

Tannlaus helse og sosialpolitikk
Ein kjenning av meg fortalde at han nyleg hadde fått voldsom tannverk og betennelse i kjeven, slik at eine sida av andletet såg ut som ein ”fotball”. Han oppsøkte eit legekontor og bad om smertestillande medisin, men vart avvist avdi han ikkje hadde pengar til å betale for seg og fordi dei meinte dette var ei sak for ein tannlege.Då kan kom til tannlegekontoret vart han igjen avvist på grunn av at han ikkje var betalingsdyktig. Mannen, som har særs låg inntekt, har opplevt liknande fleire gonger tidlegare i livet. Det er mange menneske i Norge som kan fortelje tilsvarande historier; eg har sjølv møtt mange slike. Det er velkjent at fattige har dårlegare tannhelse enn andre, og dette skyldast i stor grad at dei ikkje har råd til tannbehandling. Norge er eitt av dei rikaste landa i verda, men hamnar på jumbo-plass når det gjeld offentleg dekking av utgifter til tannbehandling. Slike utgifter, og særleg i samband med tannkjøts-sjukdommar, er høge for folk flest. For menneske med låge inntekter er dei uoverkommelege. Mange kvir seg for å søke om behovsprøvd hjelp på sosialkontoret i ein slik samanheng, og desse hjelpeordningane er utilstrekkelege, byråkratiske og kan lett kjennast audmjukande. Dette er uverdig; vi kan ikkje ha det slik i Norge! På Folketrygda sitt kvitteringskort for eigenandelar kan ein føre opp kvitteringar når ein besøker lege, psykolog og apotek. Utgiftstaket er i 2006 kr. 1615. Også utgifter til tannbehandling må bli folketrygdfinansiert, dei må førast opp på same kvitteringskort og med same samla utgiftstak. Eg vil faktisk tru at det kan vere mogeleg å oppnå fleirtal for folketrygdfinansiert tannbehandling i Norge. Den nye raud-grøne regjeringa burde kunne støtte eit slikt krav, og kanskje også Venstre og Krf. Dette vil vere eit viktig velferdspolitisk tiltak, og særleg eit handslag til lågtlønsgrupper og fattige. Her må ein imidlertid unngå selektive og såkalte målretta tiltak for utsette grupper. La ordet folketannrøkt igjen bli eit honnørord; dette må vere eit universelt velferdsgode her til lands. Eg vil såleis be alle gode krefter om å reise denne saka – folketrygdfinansiert tannbehandling – med full tyngde i sine organisasjonar. Dette kan bli ei vinnarsak! Kjell Underlid Medlem i Bevegelsen for Sosialisme (BfS)

lagt til av Knut Lindtner - Arbeidsutvalget i BfS den 7. 05. 2006

Moralsk kompass
Hvis en sier til et voldtektsoffer at vedkommende må anerkjenne overgriperen før han kan slippe taket og at motstanden mot voldtekten er like gal som selve voldtekten – da vil de fleste si at en mangler et moralsk kompass. Det er utenriksministeren antyder i forhold til okkupanten Israel og de okkuperte palestinerne. Knut Lindtner Medlem i Bevegelsen For Sosialisme (BfS)

lagt til av Knut Lindtner - Arbeidsutvalget i BfS den 2. 05. 2006

Retten til eget liv
Verdens helseorganisasjon (WHO) melder at forventet levealder på Cuba har nådd 78 år, og dermed er høyere enn i noe annet land i Latin-Amerika. Bare på grunn av det sosialistiske samfunnssystemet er dette mulig i et fattig land som dessuten lider under en langvarig og folkerettsstridig blokade. De kapitalistiske nabolandene klarer ikke å oppfylle den mest grunnleggende menneskerettigheten - retten til et eget liv - på samme vis som Cuba. Even Sandvik Underlid medlem av Bevegelsen for Sosialisme

lagt til av Knut Lindtner - Arbeidsutvalget i BfS den 17. 04. 2006

Ikke død likevel?
En meningsmåling foretatt nylig i Venezuela viser at 82,7% av befolkningen støtter president Hugo Chávez. Kanskje ikke så rart, med tanke på at regjeringen i Venezuela har klart å løfte millioner ut av fattigdom siden den begynte sitt arbeid. Også Chávez’ nære allierte i Bolivia, Evo Morales, har høy oppslutning blant sine landsmenn. Mer presist: 80% tilslutning ved inngangen av april. Sosialistisk politikk fungerer tydeligvis godt i Latin-Amerika. Knut Lindtner Medlem i Landsledelsen i Bevegelsen for Sosialisme (BfS)

lagt til av Knut Lindtner - Arbeidsutvalget i BfS den 5. 04. 2006

Fy skamme seg, bruke oljepenger på velferd...
Det er på mote for tiden å kritisere Hugo Chávez, Venezuelas president. Donald Rumsfeld har sammenliknet ham med Hitler, ettersom begge har det felles at de kom til makten ved demokratiske valg (i motsetning til Bush?). Ellers er argumentet som går igjen i pressen at Chávez ”kjøper seg stemmer” gjennom å følge opp sine valgløfter og bruke oljepengene til sosiale tiltak og industrialisering av landet. Er det ikke nettopp slik et demokrati skal fungere? La oss få fakta på bordet: Venezuela har utryddet analfabetismen på rekordtid. Nesten hele befolkningen har, etter omfattende statlig byggearbeid, adgang til rent drikkevann. 4.000 skoler tilbyr nå tre måltider for dagen til elevene, et viktig tiltak i et land hvor sulten tidligere var utbredt. Kjøpekraften i de fattigste befolkningsgruppene har steget dramatisk de siste årene, og landet har den høyeste økonomiske veksten i Latin-Amerika (mesteparten av veksten finner nå sted innenfor /ikke/-oljerelaterte sektorer). Staten har distribuert flere millioner hektar brakkjord til jordløse bønder. Regjeringen er i ferd med å bygge opp et helsesystem på nivå med det som finnes på Cuba. Barnedødeligheten har alt gått ned dramatisk de siste syv årene, takket være bl.a. store vaksinasjonsprogrammer. Gjennomsnittlig levealder i landet har økt med to år siden Chávez tok over. Miljøvern står også på dagsorden i revolusjonens Venezuela - et gedigent vannkraftprosjekt tar sikte på å redusere bruken av olje til elektrisitetsutvinning med 50%, og dermed spare 70.000 fat olje per dag. Det siste målet regjeringen har satt seg er å gi alle gatebarn et hjem og et nytt, verdig liv i løpet av få år. Hvordan er alt dette mulig? Høye oljepriser har vært en medvirkende årsak. Men det er i seg selv ingen garanti for at folk får det bedre – se bare på Nigeria eller Ekvatorial-Guinea. Viktigere er det at Venezuela krever nå multinasjonale selskaper for 80% skatt for oljeutvinning mot 33% tidligere. Her finner vi nok hovedårsaken til kuppforsøket og den stadige knurringen fra USA og de multinasjonale selskapene. Det synes som om mange nordmenn opererer med to sett regler. Vi nordmenn har rett til å beskytte vår nasjonale økonomi og bruke oljepengene våre på velferd, når Venezuela eller andre land i den tredje verden gjør det er det feil. La for all del ikke Venezuela bli et nytt Norge! Even Underlid Redaksjonsmedlem i Beveglesen for Sosialisme (BfS)

lagt til av Knut Lindtner - Arbeidsutvalget i BfS den 5. 04. 2006

Hviterussland - ikke bare elendighet
EU innfører nå sanksjoner mot Hviterussland. Hovedårsaken til denne politikken finner man trolig i den tidligere sovjetrepublikkens økonomiske politikk. Hviterussland gjennomførte aldri den ukritiske privatiseringen av fellesgoder som fant sted i de andre republikkene på 1990-tallet. ! Landet stod mot presset fra vestlige regjeringer og selskaper som ønsket adgang til billig arbeidskraft og råvarer. Hviterussland har i dag en slags blandingsøkonomi hvor offentlig sektor dominerer, og hvor visse planøkonomiske ordninger fra Sovjettiden har blitt gjenopprettet. En spesialrapport fra Verdensbanken i 2005 anerkjenner at landet har oppnådd en bemerkelsesverdig økonomisk vekst de siste årene, men forsøker å hoppe bukk over spørsmålet om hvordan dette har vært mulig. Resultatene er i alle fall synlige nok. Fattigdommen i landet er halvert på syv år. Lønninger og pensjoner er betraktelig høyere enn i andre land det er naturlig å sammenlikne med, som Ukraina. Prisene på f.eks. matvarer er dessuten lavere i Hviterussland. Landet har en effektiv og mangfoldig industriproduksjon, som synes å motbevise myten om at offentlig eide produksjonsenheter nødvendigvis må være ineffektive. Man har ikke noe sjikt av oligarker som i Russland. Når det gjelder demokratispørsmålet kan man se det fra flere vinkler. Sammenliknet med tiden under Sovjetunionen, også under Gorbasjov, er dagens Hviterussland langt mer demokratisk. Regjeringen forsøker å begrense, men forbyr ikke opposisjonelle aviser, og den blokkerer ikke utenlandske radiosendinger. Man har et flerpartisystem hvor noen partier støtter presidenten mens andre er opposisjonelle. Det er all grunn til å kritisere regjeringen i Hviterussland for tilfeller av trakassering og fengsling av opposisjonelle, og andre brudd på de sivile og politiske menneskerettighetene. Denne kritikken bør ikke opphøre. Men pressefolk som skal lage en nyansert fremstilling! bør også ta høyde for FNs erklæring om de økonomiske, sosiale og kulturelle menneskerettighetene (retten til ernæring, til et hjem, utdanning osv.) Og på dette området kommer Hviterussland faktisk ganske godt ut. En ukrainsk kommentator som sympatiserer med Hviterusslands president satte for noen år siden ord på noe mange tenker: "Hva er viktigst for en alminnelig borger, at familien kan spise seg mett eller at demokratiets voktere i USA og EU er fornøyd?" Det er også grunn til å stille spørsmål om hvorfor så mange land som står for verre brudd på menneskerettighetene slipper unna EUs harde og vedvarende press. Noen eksempler på land som i mindre grad blir rammet er Marokko, Saudi-Arabia, Colombia, Kuwait, Pakistan, Brunei og Kina. De nevnte landene gir imidlertid større investeringsfrihet for vestlige selskaper enn Hviterussland - kanskje er det forklaringen på forskjellsbehandlingen. Lars A. Eriksen Medlem av Bevegelsen for Sosialisme

lagt til av Knut Lindtner - Arbeidsutvalget i BfS den 31. 03. 2006

Terrorskolen må stenges
I 1946 opprettet amerikanske myndigheter institusjonen School of the Americas (SOA). Den offisielle begrunnelse for opprettelsen var å forberede latinamerikanske menn på å "fremme demokrati" i sine hjemland. Skolen, som nå har lokaler i en militærbase i delstaten Georgia, har siden opprettelsen lært opp over 60,000 latinamerikanske soldater i antiopprørsteknikker, snikskyting, psykologisk krigføring og "avhørsstrategier". Ofrene for SOAs virksomhet er fagforeningsfolk, lærere, religiøse aktivister, studenter og andre som har kjempet for fattiges rettigheter. I følge organisasjonen School of the Americas Watch, som arbeider for å få stengt skolen, har flere hundre tusen mennesker blitt torturert, drept, "forsvunnet" eller tvunget på flukt av tidligere elever ved SOA. Noen av skolens mest kjente elever er Omar Torrijos (diktator i Panama, 1968-1981), Manuel Noriega (diktator i Panama, 1983-1989), Hugo Banzer (diktator i Bolivia, 1971-78), Guillermo Rodríguez (diktator i Ecuador, 1972-76) og José Efraín Ríos Montt (diktator i Guatemala, 1982-83). Også Roberto D'Aubuisson Arrieta, ansvarlig for opprettelsen av dødsskvadronene som drepte erkebiskop Óscar Romero i El Salvador i 1980, har studert ved skolen. Andre tidligere elever har vært aktivt deltakende i noe av den verste undertrykkelsen og volden i Latin-Amerika i nyere tid, blant annet i Colombia, Brasil, Argentina, Colombia, Guatemala, Honduras og Haiti. Så sent som i 2002 spilte elever en viktig rolle under det kortvarige kuppet mot Venezuelas folkevalgte president Hugo Chávez. Motstanden mot School of the Americas er stor i USA, et land hvor politisk apati ellers dominerer når det gjelder de fleste spørsmål. Nesten 20,000 personer møtte opp foran skolen i november 2005 for å minnes dens ofre og for å kreve institusjonen stengt. USAs myndigheter setter ikke pris på denne virksomheten. Sammenlagt har 180 menneskerettighetsaktivister tilbrakt over 81 år i fengsel som følge av sin deltakelse i kampen for stengning av skolen. Erkebiskop Óscar Romero sa før han ble drept at "vi som har mulighet til å rope ut må rope ut for de stemmeløse". Dersom den rød-grønne regjeringen i Norge vil vise at den er konsekvent i spørsmål som gjelder menneskerettighetene bør den sette i gang press mot Bush-administrasjonen for å få stengt School of the Americas. Det vil muligens koste politisk, men som en av USAs nærmeste allierte har vi en moralsk forpliktelse til å si i fra. Rikholdig dokumentasjon på hva SOA driver på med finnes på nettet på adressen www.soaw.org. Kari Fosse medlem av arbeidsutvalget i Bevegelsen for Sosialisme (BfS)

lagt til av Knut Lindtner - Arbeidsutvalget i BfS den 26. 03. 2006

Glem ikke "The Cuban Five"
Fem cubanske menn sitter uskyldig fengslet i USA. Sammenlagt ble de ilagt fire livstidsdommer og 75 år fengsel i den føderale domstolen i Miami den 8. juni 2001. Navnene er Gerardo Hernández, Ramón Labañino, Antonio Guerrero, Fernando González og René González. De fem ble urettmessig anklaget for spionasje og konspirasjonsvirksomhet rettet mot den amerikanske regjeringen. De påpekte gang på gang under sitt forsvar at deres arbeid i USA bestod i å følge med på Miami-baserte terroristgrupper, for å avverge angrep mot sitt land. "The Cuban Five" gjennomførte aldri handlinger rettet mot den amerikanske regjeringen, skadet aldri noen, og var aldri i besittelse av våpen mens de befant seg i USA. Deres oppgave var å forhindre flere dødsfall som følge av virksomheten til ytterliggående miljøer i Miami. Regjering etter regjering i USA har sett mellom fingrene med anti-cubanske terrorgrupper, og i noen tilfeller aktivt støttet dem. Fortsatt gir USA beskyttelse til Luis Posada Carriles, også kjent som "Latin-Amerikas Bin Laden". Han har vedgått å stå bak sprengningen av et cubansk passasjerfly med 73 sivile ombord. Årsaken til Bush-administrasjonens holdning er trolig at Luis Posada Carriles har truet med å avsløre hemmeligheter fra sin fortid i CIA (han stod på deres lønningslister frem til 1974) dersom myndighetene skulle innlede etterforskning mot ham. Hendelsene beskrevet over understreker viktigheten av arbeidet "The Cuban Five" holdt på med, all den tid USA under "krigen mot terrorisme" ikke bryr seg om den terrorisme som rammer sivile i land som Cuba. Fremtredende jurister i USA, en rekke toppolitikere i England, nobelprisvinnere, FNs komité mot vilkårlige fengslinger og Amnesty International har protestert offentlig mot fengslingene. I Norge råder imidlertid stillheten. La oss bryte den! Lars Eriksen, medlem av arbeidsutvalget i Bevegelsen for Sosialisme

lagt til av Knut Lindtner - Arbeidsutvalget i BfS den 19. 03. 2006

Når kritisk tenkning forbys
Når kritisk tenkning forbys Fra mitt studiested i Lima hender det at jeg får med meg glimt av nyhetssendingene på den spanskspråklige utgaven av CNN. En dag i forrige uke ble jeg overrasket over det jeg så. En amerikansk lærer og historiker med navn Miguel Tinker Salas ble intervjuet om mulige forklaringer på USA-kritiske holdninger i Sør-Amerika. Han pekte på det noe som alminnelige folk i store deler av verden tenker og vet, nemlig at USA har terrorisert Latin-Amerikas folk i lang tid. Supermakten har plyndret kontinentet for ressurser og innsatt diktatorer i land etter land for å verne om egne interesser. Programlederen forsøkte å pense samtalen over på et annet spor, men lyktes ikke. Man kunne bare beundre denne akademikeren for hans mot - og håpe at han ikke ville bli utsatt for represalier. Tirsdag den 10. mars, dagen etter innslaget, publiserte nyhetsbyrået Reuters viktig informasjon. Den samme Miguel Tinker Salas - det tok tid før jeg kom på hvor jeg hadde hørt navnet før - hadde da blitt oppsøkt av to FBI-agenter på skolen han jobber på i Los Angeles. Agentene stilte ham blant annet spørsmål om han hadde noen politisk miljø rundt seg og om han hadde forbindelser til regjeringen i Venezuela. Målet var åpenbart; å ydmyke ham, å få en opposisjonell til å tie. Det skjedde heldigvis ikke noe mer - denne gang. Det kommer mange faretruende historier fra USA for tiden. Muslimer som bare "forsvinner" fra hjemmene sine uten at noen kan gjøre rede for hvor de befinner seg, en venstreorientert lærer som blir oppsagt her og der, fredsaktivister som åpent blir registrert som kriminelle ved sin lokale politistasjon, opprettelsen av et naboovervåkningssystem hvor 10 millioner amerikanere etter planen skal delta som rapportører. En rekke viktige gjesteforelesninger ved amerikanske universiteter har måttet avlyses de siste månedene fordi USA-kritiske akademikere fra flere land nektes adgang til landet under henvisning til "patriotlovene". De siste ukene har vi også kunnet lese i avisene om rockestjernen Morrissey, som ble nylig hentet inn til avhør av FBI og engelske spesialetterforskere etter å ha kalt Bush for en terrorist. Norsk presse bør være sitt ansvar bevisst og slutte å spre illusjoner om USA som et demokrati. Dens egen selvstendighet står også i fare dersom "krigen mot terror" for fullt blir utvidet til Norge. Even Sandvik Underlid medlem av Bevegelsen for Sosialisme

lagt til av Knut Lindtner - Arbeidsutvalget i BfS den 17. 03. 2006

Ny krig i Midt-Austen
Det er mykje som tyder på at USA planlegg å gå til krig mot Iran. Den britiske avisa Sunday Telegraph, som har vore i kontakt med fleire Pentagon-tilsette, skriv at det føreligg konkrete planar om eit militært åtak på iranske atomanlegg. Eit anna alternativ er at Israel utfører åtaket med landet sine nye amerikanske kjempebomber, som kan trenge igjennom ti meter betong. Den kjende journalisten John Pilger hevdar at det føreligg planar om å invadere og okkupere den oljerike persiske provinsen Khuzestan. Det er sjølvsagt "det svarte gullet" - oljen - som er bakgrunnen for krigsplanane. Iran har enorme oljeførekomstar, i ei tid då denne avgrensa lagerressursen er i ferd med å bli eit knappleiksgode som trugar den økonomiske veksten, ikkje minst i USA. Men USA vil nok ikkje nemne oljen med eitt ord i denne samanheng. Bush vil i sin krigsretorikk leggje vekt på Iran sitt atomprogram og regimet sin undertrykkande karakter. Det som ikkje vil bli nemnt i ein slik samanheng er at USA aktivt støttar den einaste atommakta i regionen, Israel, og også Saudi-Arabia, som dagleg krenkjer dei mest elementære menneskerettar. Spora frå Irak-krigen - og også dei USA-leidde krigane på Balkan og i Afghanistan - skremmer. Okkupasjonen av Irak var tufta på ei lygn - landet hadde ikkje masseøydeleggjingsvåpen. Over hundre tusen irakarar har mist livet som følgje av den amerikanske invasjonen. Ei forskargruppe ved Oxford-universitetet har nyleg publisert ein rapport der effektane av eit eventuelt åtak på Iran vert vurdert. Det vil bli eit uhyggeleg høgt tap av menneskeliv og det vil resultere i ein forlenga konflikt der mange land vil bli involvert. "Du skal ikke sove", skreiv diktaren. Vi må alle protestere mot desse krigsførebuingane, som angår heile verdssamfunnet. Kjell Underlid Medlem av Bevegelsen for Sosialisme (BfS)

lagt til av Knut Lindtner - Arbeidsutvalget i BfS den 19. 02. 2006

Dråpen
Muhammed-tegningene var dråpen som fikk begeret til å flyte over. Begeret var fylt av: ”Vestlig dobbeltmoral i forhold til atomstaten og okkupasjonsmakten Israel, okkupasjon av Irak, tortur og mishandling av fanger, nedlatenhet og maktarroganse, krig og flybombing i Afghanistan, vennskap med feudalstaten Saudi-Arabia, fiendskap overfor den demokratisk valgte palestinske regjeringen, løgn og fanteri for å få klørne i oljen osv.” Det pussige er at alle debatterer dråpen men glemmer begeret. Knut Lindtner Medlem i Bevegelsen For Sosialisme (BfS)

lagt til av Knut Lindtner - Arbeidsutvalget i BfS den 15. 02. 2006

Borgerlig regjering - ikke et alternativ for folk flest!
Bevegelsen for Sosialisme (BfS) støttet aktivt kampen for det rød-grønne regjeringsalternativet. Vi mente og mener fortsatt at en slik regjering er mer i samsvar med folkets interesser enn en høyredominert regjering med støtte fra Fremskrittspartiet. En borgerlig regjering støttet av FrP vil føre til avvikling av det velferdssamfunnet som den norske arbeiderbevegelsen har kjempet fram. De sosiale og klassemessige motsetningene vil skjerpes, arbeidsfolks rettigheter svekkes, med et hjerterått og brutalt klassesamfunn som resultat. Til tross for skuffelser som den rød-grønne regjeringen har skapt, ser vi ikke noe bedre regjeringsalternativ. Venstresidens skuffelse over enkelte av regjeringens beslutninger må ikke gjøre oss til borgerskapets ?nyttige idioter?. Vi oppfordrer derfor fagbevegelsen og de sosialistiske venstrekreftene om å forsvare den rød-grønne regjeringa, mot de mange reaksjonære angrep fra borgerpressen og de borgerlige partiene med Høyre og FrP i spissen. Vår oppgave kan ikke være å bidra til å svekke en regjering utgått av AP, SP og SV, men å arbeide for å skape en troverdig revolusjonær reformbevegelse med en klar antikapitalistisk strategi. Nancy Aalmo

lagt til av Knut Lindtner - Arbeidsutvalget i BfS den 12. 02. 2006

Mobbing
Under 10% av kommunikasjon mellom mennesker skjer med ord. Langt mindre med skrevne ord. Nå mennesker møtes kommuniserer de på et utall måter: med bevegelser, kroppsholdninger, mimikk, klær, tonefall osv. Å vise fingeren er kommunikasjon. Å spytte etter folk er kommunikasjon, å smile er kommunikasjon. Alt vi gjør i møte med andre mennesker er kommunikasjon. Når folk tenner på ambassader er det også ytringer, ekstreme riktignok, men ytringer. Alle vet at det er regler for hvor langt vi kan gå før ”de andre ” reagerer. Få mener at alle ytringer (for eksempel vold) er akseptable kommunikasjonsformer. Vi vet også at ord mange ganger sårer mer enn handlinger. Derfor har vi hatt en anti-mobbekampanje i skolen, bl.a. varmt støttet av tidligere statsminister Bondevik. Denne kampanjen risikerer nå fullstendig havari bl.a. fordi noen hevder at retten til å mobbe andre med ord og tegninger står over alle andre menneskelige retter. Knut Lindtner Medlem i Bevegelsen for Sosialisme (BfS)

lagt til av Knut Lindtner - Arbeidsutvalget i BfS den 8. 02. 2006

For en sekulær republikk
Bevegelsen for Sosialisme (BfS) ønsker monarkiet og statskirken avskaffet. Norge bør bli en sekulær republikk som behandler alle livssyn likt. Stortingspresidenten blir denne republikkens president og får som oppgave å signere de lovene som Stortinget vedtar. Stortingspresidenten blir valgt av Stortinget, som i dag. Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité overtar den formelle oppgaven om å be lederen av et stortingsflertall om å danne regjering. En slik sekulær republikk er både mer demokratisk og rimeligere i drift enn den nåværende ordningen med monarki og statskirke. En sekulær republikk vil i tillegg styrke livssynfriheten. Anders Sveen Bevegelsen for Sosialisme (BfS)

lagt til av Knut Lindtner - Arbeidsutvalget i BfS den 7. 02. 2006

Vi krever omfordeling
Det er fortsatt arbeidsløse og fattige mennesker i Norge. Samtidig finnes det også et lite mindretall med svært rike mennesker. Forskjellen mellom den gjennomsnittlige norske årslønna og den årlige inntekten til de rikeste i Norge er enorm. De fleste foretakene i Norge er privateide. I realiteten har ledersjiktet i det private næringslivet, Oslo Børs og NHO mer makt enn det folkevalgte Stortinget har. Det store private forbruket i Norge står i grell kontrast til den sultefora offentlige sektoren. Dette åpenbare klasseskillet er ikke bare urettferdig. Det er også udemokratisk. I begynnelsen av 2005 kunne man lese i Dagbladet at det ble regna med at 6 500 familier kom til å miste hjemmene sine i løpet av året på grunn av gjeldsproblemer. Tall fra Statistisk Sentralbyrå viser at antall fattige i Norge har økt betraktelig de siste åra. I følge Kapital ble Norges 400 rikeste over 100 milliarder kroner rikere i løpet av 2005. De 100 rikeste på Kapitals liste har 300 milliarder kroner til sammen. I regjeringas Soria Moria-erklæring står det at: ”Regjeringen vil føre en politikk som styrker den enkeltes personlig trygghet gjennom sterke felles velferdsordninger og rettferdig omfordeling” .”Vi vil arbeide for et skattesystem som bidrar til rettferdig fordeling. Det er behov for en generell politikkendring for å skape mindre økonomiske forskjeller.” BfS utfordrer den norske regjeringa til å snu den nåværende utviklinga med økte klasseskiller. Regjeringa bør I det minste: - Øke inntektskatten for de som tjener over 500 000 kroner, skjerpe skatt på arbeidsfrie inntekter og øke fribeløpet for de laveste inntektene. - Lovfeste en allmenngjøring av samtlige tariffavtaler. - Renasjonalisere Telenor og Statoil. - Gjøre skatten på arv mer progressiv med lettelser i bunnen og skjerpelser i toppen. - Fjerne alle egenandelene i det offentlige helsevesenet. Lars A. Eriksen Bevegelsen for Sosialisme (BfS)

lagt til av Knut Lindtner - Arbeidsutvalget i BfS den 3. 02. 2006

Vis mot - boikott Israel
Vis mot - boikott Israel Bevegelsen for Sosialisme (BfS) meiner at Israel bør boikottast av di landet er ei brutal okkupasjonsmakt. Landet er óg ein apartheidstat, som bygger ein skammens mur mellom ulike folkegrupper. Muren vart funnen folkerettsstridig av den internasjonale domstolen i Haag. Palestinarane vert fråtekne jord, vatn og retten til fri ferdsle i sitt eige land. Verdssamfunnet har ei tradisjon for å nytta boikott som verkemiddel mot apartheidstatar. I si tid hjelpte det til å knekke det rasistiske regimet i Sør-Afrika. Kjell Underlid Bevegelsen for Sosialisme (BfS)

lagt til av Knut Lindtner - Arbeidsutvalget i BfS den 1. 02. 2006

Alle norske militære styrker ut av Afghanistan!
Alle norske militære styrker ut av Afghanistan! I Soria Moria-erklæringen står det bl.a. at ?Norge skal være en tydelig fredsnasjon.? Når regjeringa sender F-16-fly til Afghanistan bryter den klart med dette punktet. Den afghanske kvinneorganisasjonen RAWA kaller Hamid Karzai og hans regjering for ?Taliban med slips?. Afghanistan er fortsatt okkupert. Når norske soldater sendes ut til konfliktområder så risikerer de å miste livet. USAs marionettregime I Afghanistan, er ikke verdt å ofre livet eller drepe for. Pekefingeren kan ikke rettes mot de som velger å delta i ISAF. Den skal rettes mot de politikerne som er skyld i at det fortsatt er norske soldater i Afghanistan. Det er kun massiv motstand som kan å få regjeringa til å trekke seg ut av Afghanistan. Det er på tide å øke presset. Kari Knutsdotter Fosse Bevegelsen for Sosialisme (BfS)

lagt til av Knut Lindtner - LL den 30. 01. 2006

CIA-fly på norske flyplasser
Flyplasser i Europa har blitt brukt av CIA for å transportere fanger til lovløse fengsel der de blant annet har blitt utsatt for tortur. CIA skal ha brukt de europeiske flyplassene i all hemmelighet for å føre fanger til ulike typer fengsel hvor de har blitt utsatt for ulovlige forhørsmetoder (tortur) og ikke hatt tilgang på advokat. De skal heller ikke ha fått hva de er anklaget for, skriver det svenske nettstedet Dagens Nyheter. Den sveitsiske senatoren Dick Marty bekreftet på en pressekonferanse tirsdag at flyplasser i Europa skal ha blitt brukt til fangetransport, uten at de europeiske regjeringen gjorde noe med det. - Er det virkelig mulig at ingen i Europa visste hva som pågikk. Kan man transportere individer til et annet europeisk land og så til Egypt uten at noen vet det. Er det mulig at 25 amerikanske sikkerhetsagenter kan lande i Italia uten at det vekker noe oppsikt, spurte Marty seg selv på pressekonferanse i Strasbourg tirsdag. 24.01.06 19:47, ny 24.01.06 20:27 Ja, den sveitsiske senatoren kan virkelig spørre. Er det virkelig blitt slik at diverse europeiske regjeringer ikke vet noe om disse tingene, eller er det slik at de ikke har brydd seg? Å ikke vite noe burde egentlig være en umulighet. Store transport- eller passasjerfly kan jo ikke akkurat lande uten at det oppdages. Det må ha vært gitt landingstillatelse. Nå er det på tide at den rød - grønne regjeringens representanter viser at de har ryggrad, at de kan stå opp i forhold til vår store allierte i vest. De, etter hvert mye omtalte fangetransportene verden rundt, er klare brudd både på menneskerettigheter og det som ellers måtte finnes av internasjonale avtaler og lovgiving. Vi er mange som forlanger et svar i form av en tydelig reaksjon av den norske regjering i dette spørsmålet. Guttorm Johnsen, Bergen Medlem i Bevegelsen for Sosialisme (BfS)

lagt til av Knut Lindtner - LL den 25. 01. 2006

Krigsforbryterproduksjon?
I jakten på ”terrorister” har USA feilbombet i Pakistan. Nærmere 20 uskyldige sivile ble drept, derav flere barn. Når noen dreper uskyldige i Bush sin hjemstat Texas blir de gjerne henrettet, ikke minst hvis de er massemordere. Slipper dreperne her fri? Nå er ikke USA i krig med Pakistan heller, tvert imot er landet en alliert i ”terroristjakten” slik også Norge er. Hva hadde skjedd hvis USA under påskudd av ”terroristjakt” bombet på Geilo og drepte 18 uskyldige mennesker? Ville den norske utenriksministeren da fortsette bukkingen og knebøyingen overfor USA? Norge har selv bombet i Afghanistan og skal sende flere styrker dit. Vi er aktivt med i kampen mot ”terrorisme” på USAs side? Hvis norske soldater ved feil skulle drepe uskyldige, er de da drepere eller helter? Blir de straffet eller får de medalje når de kommer hjem? Men hvis hele ideen om ”krig mot terror” er en bløff, at det egentlig dreier seg om krig for olje, hvordan stiller saken seg da? Får vi ikke da et utall krigsforbrytere på regjeringshold i en rekke land? Må ikke da både Bondevik og Stoltenberg dele skjebne med Milosowiz og stilles for den internasjonale krigsforbryterdomstolen? Er det ikke tvilsomt i alle fall å bombe og skyte i land som aldri har gjort oss noe? Blir det ikke lett mange krigsforbrytere av slikt? Knut Lindtner Medlem av Bevegelsen For Sosialisme (BfS)

lagt til av Knut Lindtner - LL den 15. 01. 2006

Israels rasistiske politikk
I disse dager trakasserer, angriper og forhindrer Israels politi palestinske valgmøter. I Israel er det en rekke palestinske samvittighetsfanger, bl.a. Husam Shaheen og Marwan Barghouti som begge har blitt torturert. Det israelske militæret og den israelske etterretningstjenesten likviderer med jevne mellomrom palestinere på åpen gate, også utafor Midtøsten. Det hender stadig vekk at israelsk politi skyter med skarpt mot palestinske demonstranter. Fra 1947 til 1949 okkuperte Israel 78 % av det som da var Palestina og fordrev over 750 000 palestinske flyktninger. I dag okkuperer Israel både palestinske og syriske områder. De fleste palestinerne er innestengt i bantustan-liknende områder, totalt kontrollert av det israelske militæret. Israels nye separasjonsmur har hittil annektert 47 % av Vestbredden. Israels militære kontrollposter krenker palestinernes bevegelsesfrihet. Disse har Israel bl.a. brukt til å holde fødende palestinske mødre unna sjukehus, med det resultat at både barnet og mora har dødd. I Israel har alle ikke-jøder en juridisk stilling som annenrangs borgere. Palestinerne har en rekke jobbforbud. Jewish National Fund, som eier nesten all jorda i Israel, er forplikta til å gi jøder forrang i forbindelse med jordfordeling. Alle verdens jøder har rett på israelsk statsborgerskap. Samtidig nekter Israel palestinske flyktninger og deres etterkommere å returnere til sitt hjemland. Siden 29. september 2000 har 705 palestinske barn blitt drept av israelere, ofte av Israels militære. I den samme perioden har Israel totalt drept 3 776 palestinere, skada 29 369 palestinere og revet 4 170 palestinske hjem. (Ifølge http://www.ifamericansknew.org/). Boikott Israel-kampanjen mener at "Så lenge Israel ikke følger opp sine folkerettslige forpliktelser og ikke anerkjenner palestinernes grunnleggende rettigheter" så må Israel "møtes med reaksjoner" (www.boikottisrael.no). Den israelske historikeren Avi Shlaim vil at Norge og resten av Europa skal iverksette økonomiske sanksjoner mot Israel. Desmond Tutu og Nelson Mandela har beskrevet dagens israelske regime som svært likt det apartheidregimet de sjøl opplevde. SVs Kristin Halvorsen burde ikke ha sagt unnskyld for oppfordringa til Israel-boikott. Ap-toppene som kom med absurde uttalelser som "minner om nazihets" skylder Halvorsen en unnskyldning. Alle regjeringspartiene har beholdt sine kampsaker. Forsøket på å innføre særregler for SV bør SV slå ned på. Det er de Ap-politikerne som støtta den norske boikotten av apartheidregimet i Sør-Afrika, men som nå IKKE støtter en boikott av apartheidregimet i Israel, som har et forklaringsproblem. Anders Hamre Sveen, medlem av Bevegelsen for Sosialisme

lagt til av Knut Lindtner - LL den 11. 01. 2006

Tabu og myte
Tabu betyr at det er noe vi ikke kan gjøre eller si selv om det ikke er skrevne regler for det. Myte er en usann forestilling. Det er mange tabuer og myter i norsk politikk. SV har nettopp pirket i flere av dem. SV har pirket i myten om at alle er enig i norsk utenrikspolitikk. SV har pirket i tabuet om foretillingen om den snille staten Israel og at USA egentlig er en snill men litt dum onkel. SV har fått demonstrert at norsk utenrikspolitikk betyr knebøyninger for USA og Israel som en del av morgenritualet, alltid utført av vår utenriksminister. Det er tabu å spørre om disse øvelsene er sunne for landet og en myte at de er det. Knut Lindtner Medlem i Bevegelsen for Sosialisme (BfS)

lagt til av Knut Lindtner - LL den 10. 01. 2006

Norge markerer selvstendighet i utenrikspolitikken
Avisen Klassekampen kan onsdag den 4. januar fortelle at vår nye regjering har brutt med EUs såkalte terrorliste, en oversikt over 47 organisasjoner og 45 enkeltpersoner som unionen har valgt å definere som terrorister. Utenriksminister Jonas Gahr Støre bekrefter bruddet overfor avisen. EUs terrorliste, som det er rimelig å tro har blitt til under sterkt press fra USA, inkluderer organisasjoner som Colombias revolusjonære styrker (FARC) og Folkefronten for Palestinas frigjøring (PFLP). Det kan være mange grunner til å være skeptisk til disse gruppene. Men å gå derfra til å stemple disse som terroristgrupper, slik USA og EU har gjort, er en tvilsom praksis som kan få svært alvorlige konsekvenser: For det første vanskeliggjøres diplomati og en fredelig løsning på konfliktene det er snakk om. Nylig ble for eksempel en høytstående FARC-kommandant fanget av en CIA-ledet styrke i Ecuador selv om han var i landet for å forberede et dialogmøte med en utsending fra FN. For det andre kan terrorstemplingen av opposisjonelle grupper som kjemper mot en undertrykkende statsmakt, forståes slik at det blir gitt en slags fullmakt til fortsatt undertrykkelse fra statens side. For det tredje er det et grunnleggende demokratisk prinsipp at det som er en minoritet i dag, kan bli en majoritet i morgen. Et godt eksempel i denne forbindelse er ANCs frigjøringskamp i Sør-Afrika, som i dag ville ha falt innunder EUs terrorismedefinisjon. For det fjerde fører terrorstemplingen til at man også kriminaliserer de aktuelle gruppenes politiske base i sitt hjemland. Plutselig blir studenter, fagforeningsaktivister og hele landsbyer til ”terrorsympatisører”. Dette blir brukt for å legitimere vilkårlige henrettelser og krigføring mot sivile. For det femte fører terrorlisten til at solidaritetsarbeid som tidligere var lovlig i Europa og USA, nå blir kriminalisert. I Sverige risikerer for eksempel nå EU-parlamentarikeren Eva-Britt Svensson og et førtitalls andre landsmenn fengselsstraff for åpent å ha gitt penger til PFLP og FARC. Det er en modig avgjørelse av regjeringen å avvise EUs terrordiktat. Dette representerer i praksis et brudd med EU og USAs blodige ”krig mot terror”, som egentlig først og fremst er et verktøy for imperialistisk dominans. Jeg er imidlertid sikker på at regjeringen fortsatt vil delta aktivt i den virkelige krigen mot terror. Det er en avgjørelse som kan få ringvirkninger, og som på sikt vil kunne frembringe et større linjeskifte i norsk utenrikspolitikk. Even Sandvik Underlid, Leder for Bevegelsen for Sosialisme

lagt til av Knut Lindtner - LL den 6. 01. 2006

SV i regjeringsposisjon
Vi følger dem på ferden men protesterer for all verden. Signe Ødegaard Medlem i Bevegelsen For Sosialisme (BfS)

lagt til av Knut Lindtner - LL den 6. 01. 2006

2006 blir Latin-Amerikas store år
Fem dager før julaften ble det klart at den radikale sosialisten Evo Morales hadde vunnet en overveldende seier i presidentvalget i Bolivia. Han trer slik inn i rollen som Latin-Amerikas revolusjonære president nummer tre, ved siden av Cubas Fidel Castro og Venezuelas Hugo Chávez. Utenrikspolitisk har trioen dessuten gode støttespillere i regjeringskontorene i Brasil, Argentina og Uruguay; hvor sentrum-venstre-koalisjoner sitter med makten. Felles for ledelsen i de seks landene er at de arbeider for jevnere sosial fordeling, for rettferdig handel og latinamerikansk samling. Dette er, etter alt å dømme, bare begynnelsen på en større politisk prosess. I 2006 avholdes 11 presidentvalg i verdensdelen. Så langt tyder det meste på at venstrevinden vil bli bekreftet og forsterket. I januar vinner trolig sosialisten Michelle Bachelet valget i Chile. For å oppnå tilstrekkelig antall stemmer har hun måttet gå med på flere krav fra valgalliansen Podemos, hvor kommunistpartiet er den ledende kraft. Til gjengjeld gir Podemos henne støtte i andre valgrunde. Nord for Chile finner man Peru, hvor Ollanta Humala av mange regnes som favoritt til å vinne presidentvalget i april. Han er ingen sosialist, men er opptatt av at landets naturressurser skal komme dets egen befolkning til gode. Det er ikke godt å si nøyaktig hvilken innenrikspolitikk han vil føre i praksis, dersom han blir valgt. Utenrikspolitisk er det imidlertid trolig at han vil satse på tettere bånd til den voksende sosialistisk orienterte blokken på kontinentet. Mexico kan bli neste land hvor endringer inntreffer. I juli kan nemlig den venstreorienterte sosialdemokraten Andres Manuel López Obrador vinne presidentvalget. Politisk er han blant annet kjent for sin sterke satsning på sosial velferd under tiden som borgermester i landets hovedstad. Det er trolig at han vil bli lagt under press av EZLN, også kjent som zapatistene, som representerer en mer radikal venstreside med nære bånd til de sosiale bevegelsene i landet. Dersom venstrebølgen er kommet så langt innen juli vil det være liten grunn til å tvile på at Luiz Inácio ”Lula” da Silva blir gjenvalgt i Brasil i oktober, at sosialisten Leon Roldos Aguilera vinner i Ecuador samme måned, og at Daniel Ortega og hans Cuba-allierte Sandinistparti stikker av med seieren i presidentvalget i Nicaragua i november. En sosialistisk regjering i Nicaragua vil som i Bolivias tilfelle kunne regne med solid starthjelp fra Venezuela og Cuba når den går løs på å bekjempe de sosiale problemene i landet; i form av for eksempel rimelig olje, leger og alfabetiseringsbrigader. Man skal være forsiktig med å leke profet, sies det. Så mye uventet kan inntreffe. Men scenariet jeg har beskrevet her er ikke usannsynlig. Dersom det blir virkelighet vil det få betydelige internasjonale ringvirkninger. Even Sandvik Underlid, leder for Bevegelsen for Sosialisme

lagt til av Knut Lindtner - LL den 4. 01. 2006

Aksjeeiere
I vår del av verden er det de store aksjeeiernes interesser som er drivkraften i produksjonen. Det som tjener dem (griskhet) er det beste og bestemmende for det som skal produseres. Folks faktiske behov er underordnet. Dette gir kan bisarre utslag. Union-saken i Skien er et eksempel. Innen legemiddelindustrien er dette spesielt tydelig. Tre sykdommer dreper årlig 6 millioner mennesker. Det finnes legemidler, men de er for dyre for de som trenger dem. (aksjeeiernes interesser) Sykdommene herjer i fattige land, særlig i Afrika. Da er det bedre å tjene penger på en sykdom som ennå praktisk talt ikke eksisterer (fugleinfluensa). Befolkningen i den rike delen av verden skremmes opp (media er gode hjelpere) og dermed er det skapt et marked. (Aksjeeiernes interesser). U-hjelpen skal også gies på lignende vilkår, altså slik at den tjener norsk næringsliv (aksjeeiernes interesser). Men i disse dager skjer det noe som viser at hjelpen kan gies på en annen måte. Cuba har satt seg som mål å operere 6 millioner latinamerikaner for helbredelige øyensykdommer på 10 år. Dette skal gjøres gratis for alle på Cuba. De skal hentes, forpleies og opereres gratis på Cuba uten vilkår. Her er det ingen aksjeeiere med interesser. Det er kanskje derfor det lar seg gjøre. Knut Lindtner Medlem i Bevegelsen For Sosialisme (BfS)

lagt til av Knut Lindtner - LL den 3. 01. 2006

Fidel Castro i Jesu fotspor
I følge Bibelen skal en kjent revolusjonær for to tusen år siden ha gitt synet tilbake til en blind mann. I dag sørger en annen revolusjonær for at millioner av fattige får synet og håpet tilbake. Ved hjelp av moderne teknikk og en solid stab av dyktige øyeleger, har Cubas president Fidel Castro og regjeringen han leder satt seg som mål å tilby gratis synsoperasjoner til seks millioner latinamerikanere – i løpet av ti år. Mennesker som lider av kurerbare øyesykdommer, som for eksempel katarakt, henvender seg enkelt og greit til den cubanske ambassaden i sitt eget land. De får da en tur-retur flybillett til Cuba. Når de ankommer landet får de gratis hotellrom, operasjon og oppfølging. Dette programmet har fått navnet /Misión Milagro/ – eller /Mission Miracle/ på engelsk. De 200.000 første har allerede fått gjennomført operasjoner og det mangler ikke på rosende omtale i latinamerikansk og internasjonal presse. Cubanerne diskuterer nå mulighetene for å utvide programmet ytterligere, slik at det blir verdensomspennende. Ikke ille, særlig ikke med tanke på at Cuba parallelt med dette driver en rekke andre omfattende hjelpeprosjekter. Landet, med bare 12 millioner innbyggere, har per i dag om lag 40.000 hjelpearbeidere utplassert i 103 land. Krisebrigaden Henry Reeve kommer i tillegg til disse. Den består av cirka 3000 leger som på kort varsel kan sendes til en krisesituasjon hvor som helst i verden. Etter jordskjelvet i Pakistan sendte for eksempel Cuba 2.260 leger som bistod 230.540 pasienter og reddet 687 mennesker fra døden. Landet eksporterer i tillegg billige kopimedisiner til store deler av verden. En talskvinne for medisinfirmaet GlaxoSmithKline uttalte nylig at Cubas bioteknologiske industri er ”i verdensklasse”. Det kan også nevnes at titusener av studenter fra andre fattige land studerer gratis på Cuba og at millioner av mennesker over hele verden har lært seg å lese og skrive på eget morsmål gjennom det cubanske alfabetiseringsprogrammet ”Jeg kan!”. Dette er ikke noe ”siste sprell” fra den cubanske sosialismen. Tvert i mot er den i ferd med å modernisere seg og å få et bedre økonomisk grunnlag. Cuba har fått nye venner i regionen, og det er sannsynlig at det vil bli flere i nær fremtid. Landet har nå full støtte fra Venezuela og Bolivia, hvor store sosiale endringsprosesser er underveis. Argentina, Brasil og Uruguay er nære allierte, og i løpet av 2006 ligger en rekke andre latinamerikanske stater an til å få nye, venstreorienterte regjeringer. Tenk hvis alle disse landene etter hvert kunne bygge opp bistandsprosjekter like omfattende som de cubanske! Da skulle en løsning på noen av de verste fattigdomsrelaterte problemene i verden være innen rekkevidde. Dette er nemlig en helt annen bistand enn den rike land som Norge står for – hvor man gir med en hånd og tar med en annen. Even Sandvik Underlid, Leder for Bevegelsen for Sosialisme

lagt til av Knut Lindtner - LL den 2. 01. 2006

Norge skal presse Iran
Ifølge vår utenriksminister, i tilknytning til utdelingen av fredsprisen, skal Norge legge press på Iran for at landet ikke skal skaffe seg atomvåpen. Nå er vi ikke så glemsk at vi ikke husker at Norge ga at avgjørende bidrag (tungtvann) til at Israel kunne skaffe seg slike våpen. Det er dessuten den eneste staten i Midtøsten som har slike våpen. Dermed er ikke vår troverdighet særlig stor i dette spørsmålet. Vårt viktigste bidrag måtte derfor være å presse Israel til å kvitte seg med disse våpnene. Kanskje Iran da hadde vært mer lydhøre for argumenter. Men for Norge å legge press på Israel er utenkelig. Forholdet til atommakten USA umuliggjør det. Dermed må et eventuelt forsøk på å presse Iran oppleves av de fleste i Midtøsten som patetisk, ynkelig og dobbelmoralsk. Ikke skjem oss enda mer ut internasjonalt, Støre! Knut Lindtner Medlem i Bevegelsen for Sosialisme (BfS)

lagt til av Knut Lindtner - LL den 11. 12. 2005

Psykiske lidingar - symptom på eit sjukt samfunn?
Stadig fleire barn slit med psykiske lidingar. Angst, depresjon og eteforstyrringar råkar dobbelt så mange barn i dag som for sju år sidan. Dette kjem fram i ein ny SINTEF-rapport om den psykiske helsa til barn og unge. Ein av fire europearar får ei psykisk liding i løpet av eit gitt år. Dette kjem fram i ei ny kartlegging av psykiske sjukdommar i EU-landa, saman med Island, Sveits og Noreg. 93 millionar europearar får kvart år ein psykisk sjukdom. I løpet av livet blir halvparten ramma av psykiske lidingar, går det fram av kartlegginga. Det er NRK-tekst-TV som melder om begge desse undersøkingane 4. desember i år. Resultata frå undersøkingane reiser fleire spørsmål: Korleis kan det ha seg at så mange vert ramma av psykiske lidingar i europeiske land (inkludert Noreg) i vår tid, og korleis kan ein forklare at dette aukar så sterkt? Er ikkje dette ein falitt for velferdssamfunna i den rikaste del av verda? Kan vi behandle oss ut av dette uføret på individuell basis? Det viktigaste spørsmålet vert likevel: Er det tale om sjuke samfunn, der grunnleggjande menneskelege behov som til dømes tryggleik, vørdnad og tilhøyrsle, ikkje vert tilfredsstilt? Er det den manglande solidariteten og samhaldet, den kalde individualismen, den harde konkurransementaliteten og dei usunne kulturelle ideala og verdiane som gjer at menneske i så stor grad vert psykisk sjuke? I så fall må vi stille ein samfunnsdiagnose (det usunne samfunnet) og skrive ut ein annan "medisin" (solidaritet). Kjell Underlid Medlem av Bevegelsen for Sosialisme (BfS)

lagt til av Knut Lindtner - LL den 4. 12. 2005

Læreplan eller avlæreplan
Utdanningsdirektoratet sitt forslag til læreplan i historiefaget i vidaregåande skule er påfallande! I følgje fleire medieoppslag nyleg opnar det for at elevane ikkje vil lære noko om første og andre verdskrig, den russiske revolusjon, Muren sitt fall, nazisme og kommunisme. Holocaust er eit framandord her. Så no vert det vel fleire særoppgåver om fotballstjerna George Best og Beatles enn om jødeutryddinga under nazismen. Kan vi risikere å utdanne elevar som trur at Stalin var keeper på eit fotball-landslag, og Hitler eit popidol i eit band? Dette høyrest ut til å vere eit utslag av pedagogisk galskap. Ein må spørje: Kven kan sjå seg tent med ein slik pedagogikk? Kjell Underlid Medlem av Bevegelsen for sosialisme (BfS)

lagt til av Knut Lindtner - LL den 27. 11. 2005

Øk alkoholavgiftene
Økingen i bruken av det narkotiske rusmidlet alkohol har vært særlig sterk hos jenter i alderen 15-21 år de siste 10 årene. Det betyr i praksis at antallet permanent skadete barn som følge av alkoholbruk under graviditeten vil øke. I praksis er dette en meget urovekkende utvikling som må møtes med umiddelbare tiltak. Vi vil ikke bare få de alvorligste alkoholskadde barn, men et langt større antall med mindre, diffuse skader. Virkningen av økingen i alkoholbruken vil første melde seg etter en viss tid, men ingen trenger være i tvil om at den vil komme. Det er et effektivt og billig virkemiddel som vil gi en umiddelbar effekt: en øking i alkoholavgiften. Knut Lindtner Medlem i Bevegelsen For Sosialisme (BfS)

lagt til av Knut Lindtner - LL den 16. 11. 2005

Avskaff sosialkontorene
Dagens kommunale sosialkontor forvalter fattigdom. Stønadene er helt utilstrekkelige for en rimelig levestandard. Sikring av inntekt for livsopphold skal ikke variere fra kommune til kommune og skal heller ikke være underlagt skjønn. Systemet fører dessuten til stempling og sosial nedvurdering av brukerne. Det må lages et statlig inntektssikringssystem basert på faste, rettighetsbaserte normer, en form for offentlig mistelønn. Disse normene må være på nivå med det Statens institutt for forbruksforskning (SIFO) har funnet er tilstrekkelig for en rimelig levestandard. Vi ber den nye regjeringen gi de fattige i Norge et mer verdig liv ved å innføre et slikt system. Knut Lindtner Medlem i Bevegelsen for Sosialisme (BfS)

lagt til av Knut Lindtner - LL den 13. 11. 2005

Fugleinfluensa og profitt
Fabrikktilverka egg og kjøtprodukt er i ferd med å ta over marknadene over heile verda. Dette medfører miljømessige og sosiale problem, men skaper også føresetnader for sjukdommar som fugleinfluensa og kugalskap. Det hevdar forskaren Danielle Nierenberg ved Worldwatch Institute i Washington. Nierenberg meiner at den fabrikkprega kyllingproduksjonen, der tusenvis av fuglar vert trengt saman i små rom, kan vere årsaka til fugleinfluensaen. Dette er eit særs aktuelt døme på motsetninga mellom profittjag og omsynet til menneske, dyr og miljø. Er dette grunnen til at dei store media ikkje har nemnt Nierenberg sine analysar? Kjell Underlid Medlem av Bevegelsen for sosialisme (BfS)

lagt til av Knut Lindtner - LL den 11. 11. 2005

TV2s håpløse dekning av Venezuela
Den kanskje største sosiale omveltning siden den cubanske revolusjon er underveis i Latin-Amerika. Det er naturligvis overgangen til sosialisme i Venezuela vi snakker om. De sosiale resultatene som har blitt oppnådd i det oljerike landet inspirerer nå fattige og undertrykte i en hel verdensdel. Radikale sosialistiske bevegelser kan komme til å ta makten i land som Bolivia og Nicaragua om ikke lenge - flere vil prøve ut Venezuelas oppskrift. Kofi Annan kunngjorde forrige uke at Hugo Chávez’ regjering (som for seks år siden tok kontroll over et land hvor 80% av befolkningen levde i fattigdom) ligger an til å oppnå FNs tusenårsmål for fattigdomsbekjempelse innen fristen i 2015. Hvor mange andre utviklingsland vil klare å nå dette målet? Gerhard Helskog og TV 2 vet imidlertid bedre enn Kofi Annan og fattige latinamerikanere. Søndag kveld sendte TV 2 et to og et halvt minutt langt! innslag om Venezuela. I reportasjen fremstilles det som om president Chávez og hans regjering innehar selve skylden for at flertallet av Venezuelas innbyggere lever i dyp fattigdom, og for at landet sliter med noen av verdensdelens verste voldsproblemer. I virkeligheten er Chávez den første presidenten som har gjort noe drastisk for å fjerne disse problemene, som altså preget landet lenge før han fikk embetet. Det er påfallende at TV 2 ikke nevner et eneste av de følgende tiltakene, alle satt i verk av den sittende regjeringen, og alle svært relevante for en reportasje om sosiale forhold i Venezuela: - 17,5 millioner venezuelanere får nå gratis helsestell, takket være 20.000 cubanske leger som arbeider i landet. 100 av de viktigste medisinene deles ut gratis til fattige. - Det skal åpnes 600 nye sykehus og poliklinikker i landet bare i 2006. - Venezuela og Cuba samarbeider om å utdanne hele 200.000 leger de kommende ti år! ene. I tillegg til å løse problemene innenfor helsesektoren i Venezuela skal mange av disse ut i tjeneste i andre fattige land, sammen med de alt 44.000 cubanerne som driver hjelpearbeid i 103 nasjoner. - Chávez-regjeringen har åpnet over 4.000 skoler hvor skolepenger er avskaffet og elevene får tre måltider for dagen, ved siden av å dramatisk utvide antallet studieplasser ved høyere utdanning i landet. - Venezuela har på rekordtid kvittet seg med analfabetismen. 1.5 millioner mennesker har lært å lese og skrive de siste to årene som følge av en svært omfattende kampanje. - De militære i Venezuela settes nå til å vaksinere barn. Dette har bidratt til en nedgang i barnedødeligheten i landet fra 21 per 1000 til 17 per 1000 levendefødte. - En stor jordreform har blitt satt i gang. Denne har alt gitt hundretusener av tidligere landløse bønder et levebrød og har bidratt til å øke landets selvforsyningsgrad av mat. - Regjeringen i landet har opprettet til sammen 25.000 statlige suppekjøkkener og utsalg for subsidierte basismatvarer som ris, bønner, melk osv. Dette bidrar til å utrydde sulten i landet og å redusere en vanlig families levekostnader. - Venezuela bruker, i motsetning til Norge, en betydelig del av oljeinntektene sine på å bygge opp sektorer som kan finansiere sosial velferd når oljen engang tar slutt. Store prosjekter er på gang innenfor f.eks. jordbruk, turisme, IT-industri, stål- og etanolproduksjon. Regjeringen i USA har i det siste hatt gående en internasjonal mediekampanje for å isolere Venezuela. De forsøker å fremstille landet som et slags diktatur, men når ikke gjennom med dette budskapet. Venezuela har et flerpartissystem med full organisasjons- og ytringsfrihet. Forrige valg ble fulgt nøye og godkjent av over 1000 internasjonale observatører med Jimmy Carter i spissen. Landet har 46 privateide tv-kanaler som presente! rer kritikk av regjeringen til alle døgnets tider. Befolkningen tenker imidlertid selv, trass i den massive mediepåvirkningen, og hele 77% av Venezuelas innbyggere støtter nå Chávez’ presidentskap (kilde: VIAD, oktober 2005). Kan vi håpe at det norske folk på samme vis ikke vil la seg lure av TV 2s propaganda? Man kan i alle tilfelle undre seg om det er noen som bak kulissene forsøker å påvirke TV 2 og Helskog i dette spørsmålet. Norsk oljeindustri vil for eksempel tape mye penger på den nye, strenge, skattelovgivningen i Venezuela. USA risikerer å tape sin kontroll over Latin-Amerika dersom revolusjonen i Venezuela får spre seg. Det er på sin plass å minne om at den folkevalgte Chavez-regjeringen alt har blitt utsatt for ett kuppforsøk støttet av USA. Kuppforsøket ble heldigvis fort slått tilbake. TV 2 videreformidler nå akkurat den propagandaen USAs regjering og den økonomiske eliten i og utenfor Venezuela trenger for å legitimere nye angrep mot landets lovlig valgte regjering. Lars Eriksen og Even Sandvik Underlid, Bevegelsen for Sosialisme

lagt til av Knut Lindtner - LL den 26. 10. 2005

Julebudskape 2005
Når vi nå skal feire bursdagen til fredsfyrsten Jesus, overskygger et ord alle andre: KJØØØØP! Signe Ødegaard Medlem i Bevegelsen For Sosialisme (BfS)

lagt til av Knut Lindtner - LL den 21. 10. 2005

Hallucinert?
President Bush har forklart at han fikk marsj-ordre til Irak-invasjonen fra høyere makter. Det hadde vært bedre om han hadde sagt at ordren kom fra oljeselskapene og våpenindustrien. Dette hadde vært forståelig selv om det ikke hadde vært moralsk. Da hadde vi måtte forholde oss til en amoralsk leder, men med et rimelig grep på virkeligheten. Muligheten for at lederen for verdens mektigste stat med fingeren på atomknappen er hallicunert, er virkelig skremmende. Eneste trøsten er at han kanskje er en notorisk løgner og bare bløffer om påbudet fra Gud. Knut Lindtner Medlem Bevegelsen For Sosialisme (BfS)

lagt til av Knut Lindtner - LL den 20. 10. 2005

Juksefokus
I vår verden dør hvert år millioner av mennesker på grunn av AIDS, malaria og tuberkulose. Hovedårsaken er ikke mangel på medisiner og behandling, men mangel på penger. I media fokuseres det på en influensa som har tatt livet av 60 mennesker, men som muligens kan true livet til mennesker ved den rike enden av verdensbordet. Kan det tenkes at legemiddelindustrien, som ikke vil selge billige medisiner til verdens fattige, ser seg tjent med å skremme opp befolkningen i den rike delen av verden av egne økonomiske grunner? Kan det tenkes at media danser legemiddelindustriens dans? Knut Lindtner Medlem av Bevegelsen for Sosialisme (BfS)

lagt til av Knut Lindtner - LL den 19. 10. 2005

U-landsgjeld og I-landsgjeld
Mennesker og natur i de fattige landene har blitt utbyttet og utarmet i århundrer av de imperialistiske maktene. Fortsatt subsidierer de fattige landene de rike landene gjennom salg av billig arbeidskraft og billige råvarer. Det økonomiske omfanget av disse subsidiene er langt større enn vår såkalte bistand. Hvem står egentlig i gjeld til hvem? Even Sandvik Underlid, leder for Bevegelsen for Sosialisme

lagt til av Knut Lindtner - LL den 11. 09. 2005

Stadig på flukt
Nyhetsbyrået Prensa Latina melder at det de siste 11 månedene har dødd 459 mennesker i forsøk på å krysse grensen mellom Mexico og USA. Nylig kunne vi lese i norske aviser at halve Mexicos befolkning ville ha reist til det mer velstående USA om de fikk lov. Disse økonomiske flyktningene er ofre for den såkalte frihandelen som i virkeligheten fungerer som en subsidieringsordning for de høyest utviklede og mektigste landene. Ellers i verden skaper den først og fremst nød og sosial uro. Fortsatt snakker vi om Berlinmuren og de som døde i forsøk på å ta seg fra øst til vest. Da kobler vi flukten til et autoritært politisk system. Men meksikanerne som dør i ørkenen på vei til USA og afrikanerne som drukner i havet på vei til Europa er også ofre for et undertrykkende politisk system. Dette regimet, som gjør en liten elite kan leve på bekostning av milliarder av mennesker, er dessverre globalt. Even Sandvik Underlid, leder av Bevegelsen for Sosialisme (BfS)

lagt til av Knut Lindtner - LL den 9. 09. 2005

Bilfrie helger?
Vi får mer ekstremvær. Tørke og branner i Portugal, flommer i Alpene og orkaner i Karibien. Årsaken skyldes i stor grad oppvarming av atmosfæren bl.a. som følge av brenning av olje og oljeprodukter som bensin. Det er mer energi i luften. USA har nå en FN-ambassadør som vil fjerne klimapolitikken fra FN-charteret mens New Orleans ligger under vann, smadret av en orkan. I Norge vil FrP fortsette denne politikken ved å redusere bensinavgiften. Det vi står overfor er en situasjon som vil tvinge frem større reduksjon i bensin, diesel og parafinbruken. Om ikke været gjør det vil den økende mangelen på olje gjøre det. Vil bilfrie helger være et av tiltakene? Knut Lindtner Medlem Bevegelsen For Sosialisme (BfS)

lagt til av Knut Lindtner - LL den 3. 09. 2005

Robertson, Chavez og Verdikanalen
Den innflytelsesrike TV predikanten og Bush-vennen Pat Robertson gikk nylig ut i sitt TV program "the 700 club" med oppfordring om drap på Venezuelas folkevalgte president Hugo Chavez. For kort siden ble "Verdikanalen" åpnet av kulturminister Valgerd S. Haugland. TV stasjonen sender Robertsons program i Norge. Kanalen har riktignok sagt at den ikke vil sende den aktuelle episoden, hvor det oppfordres til drap. Men vil en kanal som kaller seg "Verdikanalen" i det hele tatt bli identifisert med en kristen ekstremist som utsteder "fatwa" mot folk han er politisk uenig med? Lars A. Eriksen Medlem av Bevegelsen for Sosialisme(BfS)

lagt til av Knut Lindtner - LL den 25. 08. 2005

Ny regjering, ny politikk!
Vi, et flertall av det norske folk, er lei av politikken som føres i landet vårt. Vi er lei av det økende konkurransejaget og av de økende økonomiske forskjellene. Vi er lei av at menneskene blir forsøkt gjort til dumme forbrukere, og at kommersielle hensyn overkjører den folkelige kulturen. Vi ønsker ikke at Bush-administrasjonen skal legge premissene for norsk utenrikspolitikk. Vi ønsker ikke mer egoisme, mer privatisering, mer rasering av velferdsstaten vår. Vi vet at det er mulig å endre kursen. Norge har en solid økonomi og kan bruke oljen som forhandlingskort dersom andre prøver å presse oss til å gjennomføre en politikk vi ikke ønsker. Det finnes knapt et land i verden som har så store muligheter som oss til å bryte med den nyliberalistiske politikken. Derfor støtter vi opp om det rød-grønne regjeringsalternativet. Men for å bringe Norge inn på en ny politisk kurs, er det ikke tilstrekkelig å bruke stemmeseddelen på valgdagen. Det er en forutsetning, men det er ikke nok i seg selv. For når Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti inntar regjeringskontorene vet vi at de vil havne under press fra mektige interesser. Privateide media, multinasjonale selskaper, de internasjonale finansinstitusjonene og de høye herrer i Washington og Brüssel ønsker alle en politikk som gagner dem. Det kan snart bli SV som blir presset mot høyre, ikke Arbeiderpartiet som dras mot venstre, i en slik situasjon. Vi må derfor selv presse den nye regjeringen fra et annet hold. Fagbevegelsen er den viktigste kraften som kan holde regjeringen i ørene. Den er en maktfaktor fordi den representerer den del av befolkningen som faktisk produserer noe, og som kan stanse alt om den finner det nødvendig. Den er demokratisk og består av vanlige folk. Fagbevegelsen står i mange spørsmål for en mer radikal politikk enn Arbeiderpartiet, som vil bli den dominerende part i en eventuell rød-grønn regjering. Alternativet til sterk innflytelse fra LO kan bli fire år med fortsatt høyrepolitikk – under sosialistisk flagg! Dette vil trolig føre til splittelser i våre rekker, desillusjon og en generell svekkelse av venstresiden. Det kommer til å føre til økt hjemmesitting ved neste valg. I verste fall vil det bane veien for Fremskrittspartiet og Høyre ved valget i 2009. Vi må derfor holde engasjementet oppe også de neste fire årene. Det viktigste er ikke hvilke personer som er plassert i maktposisjoner, men hvilken politikk som blir ført. En ny regjering er for oss bare et redskap for å få en ny politikk. Slagordet vårt må derfor være: Ny regjering, ny politikk! Leserinnlegg fra Even Sandvik Underlid, leder for Bevegelsen for Sosialisme

lagt til av Knut Lindtner - LL den 25. 08. 2005

Unge Høire på gamle stier?
Harald Victor Hove (Hordaland) starter valgkampen med offentlig brenning av nynorskordlister. Historieløst sier noen, og viser til at bokbrenning gikk av moten med Hitlers fall. Men kanskje er dette snarere et tegn på at høyreungdommen er seg ideologisk og historisk bevisst, og ønsker å gjenoppta gamle tradisjoner. For like etter de første bokbålene fant sted i Tyskland kunne man lese følgende hyllest i høyreungdommens blad: ”Forstår man da ikke at Hitlers kamp er en kamp for hele den vesteuropeiske kultur og sivilisasjon? Fordi vi forstår det, er det vi følger ham med beundring og sympati. Vi vet at hans kamp er en del av vår kamp…” (Unge Høyre, mai 1933). Siden var det de ”hundaktige krypende jødene” (august 1933) som fikk gjennomgå. På lederplass kunne man også lese følgende: ”Vi oppfatter Hitlers misjon – utryddelsen av marxismen i Tyskland – for å være av like stor om ikke større verdenshistorisk betydning som den romerske hærfører Aetius` da han slo hunnene på de katalauniske slagmarker. Makter han å rense sitt land for den kommunistiske farsott har han sannelig gjort seg fortjent til navnet: Den europeiske sivilisasjons redningsmann” (Unge Høyre, mars 1933). Veien fra Unge Høyres sosialdarwinisme ”light” til ufordekt fascisme er kanskje kortere enn mange tror. Lars A. Eriksen Medlem av Bevegelsen for Sosialisme (BfS)

lagt til av Knut Lindtner - LL den 16. 08. 2005

Var ikke tiden for bokbål forbi?
Høyres femtekandidat , Harald Victor Hove, i Hordaland har vist sitt politiske sinnelag og sin totale historieløshet. I det som visstnok skal være hans fanesak, kampen mot nynorsk sidemål, er han tydeligvis sluppet opp for argumenter. Det virkemiddelet han da har igjen er bokbål hvor han brenner nynorske lærebøker. Det å bruke bokbål som politisk virkemiddel vitner om en total historieløshet. Det som må være et betimelig spørsmål her er hva en slik politiker vil kunne bidra med i debatten framover. At Hove vil kunne trenge mye tid for å lese om hva som har skjedd for eksempel. i Europa det siste hundreåret er mer enn tydelig. Her er det at velgerne i Hordaland må være seg sitt ansvar bevisst - la Harald Victor Hove slippe å reise til Stortinget i den kommende perioden. Han vil nok kunne ha mer bruk for tiden til å sette seg bedre inn i historien. Kanskje dette også vil virke positivt inn på hans politiske dannelse også. Guttorm Johnsen (medlem av Bevegelsen for Sosialisme)

lagt til av Knut Lindtner - LL den 15. 08. 2005

Norge trenger en ny etterkrigstid
Nei, jeg ønsker ingen ny krig. Jeg ønsker heller ikke å gå tilbake til varemangel og rasjonskort, til en tid uten Internett og importmat. Men etterkrigstiden har likevel noe som appellerer til meg og sikkert også andre unge av i dag. Ikke bare var folk mer solidariske – de hadde også hadde en tro på fremtiden som få besitter i dagens individualistiske, fartsfikserte og kommersialiserte Norge. Tydeligst kom kanskje dette til uttrykk i politikken. Med folkets støtte satte Gerhardsen-generasjonen i gang kjempeprosjekter som førte landet fremover. Kontrasten er stor til politikerne av i dag, som for det meste virker uinspirerte og visjonsløse, ja, de virker rett og slett /redde/ for å gjøre en hver ting som avviker bare ørlitegranne fra rutinen. De opptrer mer som tørre byråkrater enn skapere av politikk – det muliges kunst. Nylig kunne man lese i avisen at Norge fikk 100 milliarder kroner i ikke-budsjetterte inntekter fra petroleumsvirksomheten i fjor, takket være høy pris på verdensmarkedet. For under tredjedelen av dette beløpet kunne vi knyttet Stavanger, Bergen og Oslo sammen med hurtigtog. To og en halv time rett inn i tigerstaden – ja, fremtiden går så visst på skinner! Ettersom vi klarte å bygge Bergensbanen for hundre år siden burde vi med dagens ressurser også kunne klare å forlenge Nordlandsbanen, og kombinere det med en storsatsning mot den drepende avfolkingen av distriktsnorge. På samme vis bygget staten en gang ut telefonnettet selv til de mest avsidesliggende strøk, likevel synes politikerne av i dag å mene at det er uaktuelt å bygge ut bredbånd til distriktene, og dermed sikre alle like muligheter til å benytte dagens informasjonsteknologi. Det henger ikke på greip! Dette landet trenger politikere som har mot til å skattelegge landets nyrike skikkelig, som ikke lar seg presse til å gi bort penger til amerikanernes krigseventyr, og som vet å ta noen ordentlige tak for å få oppfylt miljøforpliktelsene våre fra Kyoto-avtalen. Vi trenger frittalende politikere som snakker høyt om de rike landenes plyndring av den tredje verden, folk som tør å bruke valgkampen til å sette gjeldsslette og lovfesting av rettferdig handel på dagsordenen. Vi trenger politikere som tenker selv, som tør å stille de farlige spørsmålene – hvorfor får vi egentlig flere og flere tiggere, rusavhengige og lengre og lengre køer på de psykiatriske sykehusene. Vi trenger politikere som tør å konfrontere en skammelig virkelighet, som kan ta tak i egoismen, rasismen og overfloden av reklame som har som formål å skape en ny generasjon tankeløse konsumenter. La oss brette opp ermene og få landet på rett kurs. Det er på tide å gi rødt kort til nyliberalismen og likegyldigheten. Einar Gerhardsen kommer neppe tilbake med det første, men vi kan lære mye både av personen og tiden han levde i. For å spissformulere det hele: Norge trenger en ny etterkrigstid! Lars A. Eriksen, Bevegelsen for Sosialisme (BfS)

lagt til av Knut Lindtner - LL den 15. 08. 2005

Hva skal pengen brukes til?
Forskjellene i Norge øker. Vi får flere styrtrike og enda flere fattige. Vi har over 1000 milliarder på bok som ikke kan brukes på folkets velferd, skal vi tror finansministeren. Oljeprisene nærmer seg 100 dollar fatet og vi gi staten Norge en ufattelig ekstrainntekt. Oljeselskapene vil tjene enda mer (folkelig: griskhet) og vil bore i matfatet vårt, Lofoten. Men hva skal staten med penger som ikke kan brukes? Vi disse inntektene avskaffe fattigdommen mer enn de pengene landet allerede har på bok? Knut Lindtner

lagt til av Knut Lindtner - LL den 13. 08. 2005

Regjeringens utenrikspolitikk - gambling med norske liv
Av Lars Eriksen og Even Sandvik Underlid, Den sittende regjeringen har i grove trekk sluttet seg til USAs utenrikspolitikk, og bistår på ulike vis til krigene i Afghanistan og Irak. Bondeviks forsøk på å fremstille delaktigheten som noe annet enn den er, har muligens roet ned krigsmotstanden i Norge, men har ikke endret bildet folk har av landet vårt i verden for øvrig. Bush-administrasjonen lister fortsatt opp Norges navn hver gang den skal nevne sine allierte i ”krigen mot terror”, og landet vårt har mottatt offentlige terrortrusler minst to ganger. USAs terrorkriger har for lengst blitt avslørt som det de er – nykolonialisme forsøkt pakket inn i humanistisk retorikk. Dobbeltmoralen har også blitt synlig for all verden med saken rundt terroristen Luis Posada Carriles – ”Latinamerikas Bin Laden” – som gis opphold og beskyttelse i USA. Hvordan kan Bush-administrasjonen gi opphold til en av verdens mest beryktede terrorister? Forskjellen er at Posada Carriles’ terrorisme rammet ”fienden” – blant annet et passasjerfly med sivile kubanere. Likevel slutter altså regjeringen vår aktivt opp om USAs utenrikspolitikk. Vi bidrar med denne politikken til å gi et inntrykk av internasjonal oppslutning om kriger som har tatt hundretusener av liv. Indirekte gir vi legitimitet til USAs angrep mot menneskerettighetene, inkludert fangeleiren i Guantanamo. Vi bidrar til å nøre opp om religionsmotsetninger. Og sist, men ikke minst, medfører deltakelsen en risiko for terrorangrep i vårt eget land – ja, her i Norge! Bekymrer ikke dette Bondevik? Det burde gjøre det. Koster det oss så mye å si i fra til USA om at vi ikke lengre vil være med på dette, Bondevik? Er det noen som presser deg til å gjøre noe annet? Vi er mange som lurer på det etter hvert. For denne politikken er alt annet enn rasjonell.

lagt til av Knut Lindtner - LL den 12. 08. 2005

USA og masseødeleggelsesvåpen
Av Lars A. Eriksen og Even Sandvik Underlid, Bevegelsen for Sosialisme (BfS) USA legger for tiden press på Iran for å stoppe sin anriking av uran, da de frykter at landet kan bli en atommakt. Ingen av oss ønsker spredning av atomvåpen. Men det er mye som skurrer i denne sammenheng. For det første: USA har selv verdens største arsenal av masseødeleggelsesvåpen. Hvorfor ikke begynne med seg selv? For det andre: USA fører for tiden en aggressiv imperialistisk politikk i Midtøsten, og truer Iran. Dersom denne trusselen forsvant, ville det bli vanskeligere for Irans regjering å forsvare beslutningen om å anrike uran. For det tredje; USA er det eneste landet i verden som faktisk har tatt atomvåpen i bruk utover prøvesprengninger. Dette med forferdelige konsekvenser for befolkningen i Hiroshima og Nagasaki. Hvilken moralsk autoritet har egentlig USA til å kreve noe som helst fra andre?

lagt til av Knut Lindtner - LL den 11. 08. 2005

Historiens største terrorangrep
Det er 60 år siden USAs atombomber falt over Hiroshima og Nagasaki. Jeg har ikke tenkt å forsøke å beskrive de menneskelige lidelsene. Verken et leserbrev eller en bok kan romme en slik endeløs elendighet. Noe skal likevel slås fast. De to japanske byene kan ikke kalles militære mål mer enn tvillingtårnene i New York kan kalles det. En spade er en spade. Bruken av atomvåpen mot sivilbefolkningen i Hiroshima og Nagasaki er ikke noe annet enn historiens største terrorangrep. Even Sandvik Underlid leder for Bevegelsen for Sosialisme

lagt til av Knut Lindtner - LL den 10. 08. 2005

Tigre spiser ikke gulrøtter.
Under kapitalismen er hensikten med produksjonen å tjene mest mulig penger. Å tilfredstille menneskenes behov er en bisak. Oppstår en konflikt mellom disse interessene går alltid profitten foran, noe Unionsaken i Skien tydelig viser. Her skal det ikke taes sosiale hensyn. En forholder seg bare til aksjonærenes behov. Slik er kapitalismens vesen. Det er patetisk når politikere som hyller et slikt økonomisk system beklager seg når det lever ut sin natur. En tiger spiser kjøtt – ikke gulrøtter. Under kapitalismen, dvs. konkurransenes jungellov er rovgriskheten den høyeste dyd og hensyn til medmennesker, sosiale forhold, samfunnet som helhet den reine dumhet. Under den nåværende regjeringen har det vært særlig tydelig at politikken i stor grad har vært å legge forholdene til rette for at en slik politikk skal kunne utfolde seg. Knut Lindtner Medlem Bevegelsen for Sosialisme (BfS)

lagt til av Knut Lindtner - LL den 7. 08. 2005

USA forbereder seg på å slå ned opprøret i Bolivia
Venstrebølgen i Latin-Amerika representerer en trussel mot USA-imperiets mål om globalt herredømme. De kommende årene kan folket i en rekke land i "USAs bakgård" komme til å oppnå politisk og økonomisk selvstendighet. I følge Bush-administrasjonens egne strateger kan Bolivia bli det neste landet hvor radikale sosialister tar over makten. Etter langvarige folkelige opptøyer med krav om verdige levekår, en selvstendig kultur og at landets naturressurser skal komme dets egne innbyggere til gode, gir presidentvalget i desember konkrete muligheter for regimeskifte og en tydelig venstredreining i landet. USAs strategi for å svare på utfordringen fra Bolivia er ikke en demokratisk strategi. Etter press mot regjeringen i nabolandet Paraguay, har det nå lyktes å få opprettet en stor militærbase nær den bolivianske grensen. Foreløpig har 400 amerikanske soldater blitt sendt dit, men basen har kapasitet for hele 16.000 soldater. Myndighetene i Paraguay har også gått med på noe som blant annet Brasil, Argentina og Uruguay tidligere har nektet USA; fullt fritak for straffeforfølgelse mot de amerikanske soldatene. Vedtaket innebærer også fritak fra tollavgifter og at staten ikke kan inspisere av bagasjen soldatene måtte bringe med seg. Bondeorganisasjonene og de sosiale bevegelsene i Paraguay har alt satt fokus på at 100 nordamerikanske soldater like før nyttår befant seg i byen Concepción, 400 kilometer nord for hovedstaden Asunción. Andre grupper har blitt observert blant annet langs Argentinas grenser, mens det i den lille byen Mariscal Estigarribia, 250 kilometer fra Bolivias grense, finnes en USA-bygd flyplass med en 3.800 meter lang rullebane. Den kan blant annet ta i mot fly av typen B-52 og Galaxy. Sistnevnte kan transportere tropper og forsyninger til landet. Samtidig verserer et rykte, enda ikke verifisert, om at USA i det skjulte har sendt inn anslagsvis 700 elitesoldater i selve Bolivia. Informasjonen om militariseringen av Paraguay må sees i sammenheng med de siste erklæringene fra Bush-administrasjonen. Den 26. juli i år gikk en representant for USAs forsvarsdepartement ut med beskyldninger om at Venezuela og Cuba arbeider for å innføre en "marxistisk-sosialistisk populiststat" i Bolivia (litt av en språkbruk!), og vil lykkes med dette dersom ingen griper inn. Han presenterte ikke så mye som et snev av bevis. (Associated Press, 26. juli d.å.) Etter alt å dømme fordi det ikke finnes. Det er snarere flere tegn som tyder på at det er USA som blander seg inn i interne forhold i Bolivia. En kan vanskelig betvile at de langvarige og landsdekkende opptøyene i Bolivia er uttrykk for genuine ønsker og behov fra befolkningens side. Bevegelsen til Sosialismen (MAS), den bolivianske venstregruppen som har reelle muligheter til å vinne presidentvalget den 4. desember i år, er en demokratisk og udogmatisk sosialistisk bevegelse med stor oppslutning - i et folk som er lei av økende fattigdom og nyliberalt vanstyre. Brasil, Argentina og Uruguay har de siste årene fått venstreorienterte regjeringer og tatt de første forsiktige steg mot en selvstendig utenriks- og handelspolitikk. Men det er flere steder det er bevegelse. I Ecuador ble president Lucio Gutierrez styrtet for bare få måneder siden. Han kom til makten ved hjelp av sosialistisk retorikk, men viste seg snart å være USAs mann. I Mellom-Amerika har USA den siste tiden lagt mye press på den sittende regjeringen i Nicaragua for å kvitte seg med militært utstyr, da det finnes muligheter for at den venstreorienterte sandinistbevegelsen vil gjøre comeback ved neste valg. Slik håper USA lettere intervenere politisk og militært i landet. Det er et paradoks for oss fredsvenner at nedrustning i et slikt tilfelle faktisk kan føre til krig. I Mexico viste nylig millioner sin motstand mot forsøket på å sperre den venstreorienterte kandidaten Lopez Obrador ute fra presidentvalget ved hjelp av tvilsomme rettslige grep. Det hele liknet mest et kuppforsøk. De USA-allierte høyrekreftene i landet ble nødt til å gjøre full retrett, og Lopez Obrador er nå favoritt til å vinne valget neste år. Tankegangen som lå bak denne heksejakten kan kanskje best beskrives som "demokrati - så lenge folket stemmer på våre kandidater". Samtidig pøser USA penger inn i opposisjonen på Cuba og i Venezuela. Sistnevnte land er i ferd med å gjennomføre en erklært sosialistisk revolusjon som foreløpig har interessante resultater, blant annet håper landet å gjennomføre FNs tusenårsmål for fattigdomsbekjempelse alt i 2012 - tre år før "fristen". Det er klart at et slikt eksperiment, dersom det er vellykket, vil gi mye inspirasjon til kontinentets fattige og undertrykte. Men den fredelige revolusjonen i Venezuela representerer også en trussel mot den gamle nasjonale eliten, overfor de multinasjonale selskaper som ikke er vant til å betale skatt, og overfor verdens rikeste land, som ønsker fortsatt tilgang på billige råvarer og billig arbeidskraft. Og nå følger kanskje Bolivia etter? "Det finnes ingenting så farlig som en desperat kjempe", sa Venezuelas president Hugo Chavez nylig, med klar henvisning til USA-imperiet. Verste tenkelige scenario er vel en gjentakelse av USAs tidligere politikk i Latin-Amerika, som blant annet innebar støtte til Operasjon Kondor - en såkalt antiterrorismekampanje med støtte fra sikkerhetstjenesten i Argentina, Bolivia, Brasil, Chile, Paraguay and Uruguay på 1970-tallet. Diktatorer som Videla, Pinochet og Stroessner skulle demme opp mot "kommunismens tyranni", men stod selv for brutal undertrykkelse. Bare i Argentina ble det opprettet 340 konsentrasjonsleire og 30.000 mennesker "forsvant". Bruken av tortur var utbredt. Diktaturene ble også beskyldt for operere utenfor eget territorium ved å sende agenter blant annet til Frankrike, Portugal og USA for å lokalisere, observere og myrde politiske motstandere. Sannsynligvis har tidene endret seg - en gjentakelse av fortidens brutale undertrykkelse virker lite trolig. Landene har sterkere demokratiske tradisjoner nå. Mediesituasjonen har også endret seg radikalt med de siste årenes utvikling av kommunikasjonsteknologi. Det ville bli vanskeligere å holde skjult en eventuell undertrykkelse. Dessuten mener mange at USA-imperiet er på vei inn i sin siste fase, med bakgrunn i bl.a. økonomiske problemer, demoralisering og dekadens i det politiske toppsjiktet og utfordringen fra EU og Kina. Krigen i Irak gjør kanskje også supermakten ute av stand til å holde folk nede i særlig grad andre steder i verden. Likevel må vi være på vakt. De amerikanske soldatene er ikke i Paraguay for trening eller for å more seg. De er der fordi ledelsen i USA ser at deres interesser er truet. Even Sandvik Underlid, leder for Bevegelsen for Sosialisme

lagt til av Knut Lindtner - LL den 6. 08. 2005

Bare en ”detalj” for Jan Petersen?
Avisen Klassekampen kan melde at Jan Petersen ser på det som ”en detalj” at Norge i WTO-forhandlingene krever omfattende privatisering av offentlige tjenester i fattige land. I Sør-Afrika er aktivister provosert over språkbruken – for de fattige er det så visst ikke noen liten ”detalj” dersom man må begynne å betale private aktører for vann, utdanning, telekommunikasjon og energi. Snarere tvert i mot – det vil skape økt fattigdom og er et angrep mot de mest grunnleggende menneskerettighetene – de som faller innenfor konvensjonen om de økonomiske, sosiale og kulturelle (ESC) menneskerettighetene. Av erfaring vet vi at de eneste som vil tjene på en slik storstilt privatisering er norske storbedrifter og multinasjonale selskaper, som kan begynne å tilby tjenestene til høye priser i de fattige landene. Det er en omfordeling fra de fattige til de rike, og demonstrerer tydelig den norske statens klassekarakter. Hva er så egentlig kravene Jan Petersen prøver å bagatellisere bort, og som blir holdt skjult selv for stortingsrepresentantene? Jo, blant annet markedsadgang for leveranse av vann til menneskelig bruk i Bangladesh, innen vannforsyning også i Kenya, Sør-Afrika og Colombia, innen utdanningstjenester i Sør-Afrika, Brasil, Kina, Egypt, Chile, Tyrkia, India og på Filippinene, innen telekommunikasjon i Sør-Afrika, Bangladesh, Pakistan og Colombia og innen energi i Angola og Brasil. Arbeiderne i Pakistan eller Colombia har ikke stemt på Jan Petersen, så hvorfor skal de tvinges til å leve slik de norske høyrekreftene og norsk næringsliv vil at de skal leve? Norge trenger virkelig et regjeringsskifte til høsten! Lars A. Eriksen, organisasjonssekretær i Bevegelsen for Sosialisme

lagt til av Knut Lindtner - LL den 2. 08. 2005

Finnes det snille bomber?
Knut Lindtner. Granlivn. 6. 8370 Leknes. Tlf. 76084399, 91309168. E-post: klindte@online.no ”Det finnes ingen unnskyldning for terrorbomber” sa Tony Blair i etterkant av bombingen i Londons T-bane. De fleste er enig i det. Finnes det unnskyldning for flybombing, altså det Storbritannia deltok i under invasjonen i Irak, før bombene i London? Knut Lindtner Medlem av Bevegelsen For Sosialisme (BfS)

lagt til av Knut Lindtner - LL den 26. 07. 2005

Uforstand i tjenesten
I dag , tirsdag 28 juni, kan vi lese om femtenåringen som viste initiativ ved å ta en sommerjobb. Moren fikk pga dette redusert sine ytelser fra sosialkontoret. Her er det mer enn tydelig at noen i sosialtjenesten av ulike grunner ikke har utøvet et nødvendig skjønn. Å frarøve denne femtenåringen muligheten til å bedre egen situasjon gjennom ærlig arbeid noen sommeruker viser stor grad av uforstand. Dersom saksbehandler ved sosialkontoret virkelig har fulgt oppsatte regler er det på høy tid at disse reglene endres. Når dette skrives skal det bemerkes at det er rikelig med anonyme debattanter rundt i forskjellige internett-debatter som synes at det er helt korrekt det som skjedde da sosialkontoret reduserte utbetaling til guttens mor. Så langt har altså egoismeutviklingen kommet her til lands at visse krefters hyling på trygdemisbruk gir seg også slike smålige utslag. Kanskje er det slik her i samfunnet at det er lettest å ta fra dem som er svakest. Da er det enda viktigere å vise at de ytelsene sosialtjenesten utbetaler faktisk kan kompletteres ved egeninnsats. I mange kommuner er det nettopp slik at det gis et motivasjonstillegg når brukere av tjeneste viser initiativ, aktivitet og ansvar. Hver vår blir vi innprentet fjellvettregler hvor vi lærer at det noen ganger er mest fornuftig å snu. Kanskje det hadde vært lurt om noen som hadde ansvar for sosialtjenesten i den aktuelle saken kunne følge dette rådet. Med en sommerlig hilsen Guttorm Johnsen, Bergen Medlem i Bevegelsen for Sosialisme (BfS)

lagt til av Knut Lindtner - LL den 29. 06. 2005

Risikokapital
Dette innlegget er sent lokalavisen Fremover Risikokapital! Jeg undres på, om P. Rosenmeyer har gravd opp noe risikokapital i det siste? Hvis han har gjort det kan han putte den kapitalen inn i Natech a/s. Der er det bruk for privat risikokapital. Nu har det offentlige, der i blant Narvik kommunen, sprøytet mange millioner inn etter at Raufoss fabrikker ble privatisert og høyteknologiske denne delen i Narvik fikk navnet “Natech”. P. Rosenmeyer bryr seg vel ikke om noe slikt at noen blir arbeidsledige og at aksjespekulantene stikker av med skattepengene, og kaller det en velfortjent profitt. For det er det som har skjedd nu. De slipper også å betale skatt av dem. Mens de som har blitt arbeidsledig ikke vet hvordan de skal kunne gi seg og sin familie en anstendig ferie til sommeren. Spekulantene har stukket av med de verdier som arbeiderne har skapt, mens arbeidere nu sitter igjen med skitt og ingenting tilbake og ingen hjelp fra disse borgelige storpolitikerene som Rosenmayer og Trældal. Ordføreren sier at nu har kommunen mistet en hjørnesteinbedrift. Hva for et hjørne var det? Våre forfedre bygget E-verket i Narvik, mens deres sønner i høyresidens partier og deres medløpere solgte det for en billig penge. Der blir det hver dag skapt store verdier. Det forsto spekulantene, men ikke Narviks sønner. Men man skal jo ikke vente så meget fra de lokale partiene på høyresiden. De har det veldig travelt med å forsvare skatteletten til di rike og svekkingen av arbeidsmiljøloven. Det siste skaffer jo en høyere profitt for spekulantene. Arbeidere er det etter deres syn nok av. Flere kan det skaffes fra øst for en billig penge. Når vi fikk etablert de to store kjøpesentrene midt i Narvik, var det mange lokale politikerne, som la ut om verdiskapningen fra disse kjøpesentrene. Det og kjøpe billig og å selge det dyrere, skaper ikke verdier. Men det gjør kjøpmannen rikere. Liberale økonomer slår fast tidlig i det attende århundre at kun kapital (akkumulert arbeidstid/kraft), råvare og arbeid vil frembringe verdier. Men nu hører vi ikke så meget fra herrene Rosenmeyer og Trældal om risikokapital. Spekulantene har fått sitt. Til høsten kan vi alle være med å fjerne dem. Vi og dere trenger en ny regjering. Vekk med Bondevik´s høyreregjering og Frp! Øistein Olsen Bevegelsen for Sosialisme

lagt til av Knut Lindtner - LL den 24. 06. 2005

Frihandel eller makt?
Norsk fiskerioppdrett pålegges straffetoll fra EUs side. Hensikten er å beskytte EUs egen oppdrettsnæring. Kina sprøyter nå klær med høy kvalitet og lav pris ut på verdensmarkedet og truer tekstilindustrien i alle land. USA og EU truer med straffetoll. Det er tydelig at frihandel som prinsipp bare skal settes ut i livet når det er til fordel for USA og EU. I virkeligheten er det fortsatt makta som rår. Knut Lindtner Medlem i Bevegelsen For Sosialisme (BfS)

lagt til av Knut Lindtner - LL den 7. 06. 2005

Amerikansk selvtekt på norsk jord?
I dag, torsdag 2 juni, er det blitt kjent at et av USAs beryktede fangetranportfly har mellomlandet på Sola Flyplass. Norske myndigheter, Storting og Regjering, må på det skarpeste ta avstand fra at USA på en slik måte tar seg til rette på norsk territorium. Nå er det ganske sikkert ikke er første gangen at USA tillater seg slike ting. Det som gjør denne saken ekstra alvorlig og graverende er den virksomheten disse flyene brukes til. Gjennom lengre tid har det vært kjent at USA forflytter fanger vekk fra områder som er kommet i medias søkelys for deretter å transportere dem til steder hvor den kritiske og årvåkne presse ikke har mulighet for å se hva som skjer. USAs lakeier og leiebødler i en rekke land har gjennom grov tortur og mishandling utført det skitne håndverket for sine herrer i Washington og Pentagon. Det har vært rapportert forsvinninger og kidnappinger i flere land hvor USA og dets allierte har kontrollen. Fanger er, i strid med det som finnes av internasjonale avtaler og menneskeretten vært fraktet verden rundt for den groveste tortur og fornedrelse. Norske myndigheter må nå reagere på det skarpeste på at norsk territorium nå dras inn i logistikken for denne skitne virksomheten. USAs fremste representant i Norge, må øyeblikkelig innkalles til Det. Kgl. Utenriksdepartement for å få i oppdrag å viderebringe Norges sterke fordømmelse av dette. Guttorm Johnsen, Bergen Medlem av Bevegelsen For SosialismeBfS

lagt til av Knut Lindtner - LL den 3. 06. 2005

USA og masseøydeleggingsvåpen
Dei velkjende amerikanske skribentane Tom Englehardt og Jonathan Schnell har nyleg teke for seg urovekkande sider ved USA sin militærpolitikk. Dei skriv ml.a. om Bush-regjeringa sine planar om militarisering av verdsrommet. Det er tale om laservåpen og noko som vert kalla "Rods from God" (dette må då vere blasfemisk, Bondevik?). Sistnemnde er konvensjonelle våpen som skal slengast ut frå verdsrommet og få ein nesten atomvåpen-liknande effekt der dei treffer jorda. Vi kan også lese om USA sin nyetablerte "global strike"-styrke for å kunne smelle til kvar som helst i verda, også med atomvåpen. Dette kan du lese meir om ved å søke på Internett på ovanfornemnde forfattarnamn, Anti War.com eller The Nation Magazine. USA gjekk til åtakskrig mot Irak med den grunngjevinga at landet hadde masseøydeleggingsvåpen. Dette viste seg å vere ein bløff. Dei menneskelege verknadene av invasjonen er velkjende. USA støtter også opp om den einaste atomvåpenmakta i Midtausten, nemleg Israel. På same tid trugar dei andre land som dei påstår er i ferd med å utvikle slike våpen. Er ikkje dette dobbeltmoral? USA er det landet i verda som har mest masseøydeleggingsvåpen, og nye er stadig under utvikling. Samstundes er landet meir aggressivt og militaristisk i sin utanrikspolitikk enn nokon annan nasjon. Særleg avdi Noreg er alliert med USA i NATO må vi spørje korleis vi skal stille oss til den amerikanske opprustinga når det gjeld masseøydeleggingsvåpen. Hadde det ikkje vore betre å bruke dei enorme midlane som går med til dette til å avskaffe fattigdommen i verda? Kjell Underlid Medlem i Bevegelsen for sosialisme (BfS)

lagt til av Knut Lindtner - LL den 3. 06. 2005

Hvem er Europa?
I Frankrike har et stort flertall av befolkningen nå stemt nei til det nye grunnlovsforslaget for EU. Dette skjedde til tross for et massivt ja-trykk fra media, establisment og andre EU-politikere. I Tyskland har parlamentet med overveldende flertall vedtatt den nye EU-grunnloven. Men der er ikke befolkningen spurt og motstanden er stor i Tyskland. I andre EU-land vokser også motstanden. Det er tydelig at det nå er en kløft i mange europeiske land mellom store deler av befolkningen på den ene siden, og næringslivstopper, media, toppolitikere, ledende byråkrater osv. på den andre siden. Er det slik at Europa betyr den ledende eliten mens befolkningen i Europa ikke er en del av verdensdelen? Knut Lindtner Medlem i Bevegelsen For Sosialisme (BfS)

lagt til av Knut Lindtner - LL den 3. 06. 2005

100 år bak sin tid
Det offisielle Norge planlegger feiringen av løsrivelsen fra unionen med Sverige for 100 år siden. Mange EU-tilhengere er så glad for løsrivelsen fra Sverige at de vil innlemme Norge i en enda større union med EU. I EU er det stadig flere som ønsker å løse opp unionen. Knut Lindtner Medlem i Bevegelsen For Sosialisme (BfS)

lagt til av Knut Lindtner - LL den 20. 05. 2005

Test
Dette er kun en test fra Thor B webutvikler

lagt til av Knut Lindtner - LL den 18. 04. 2005

Rød-grønt i 2005
Norge har ikke råd til fire nye år med høyrestyre. Den sittende regjeringen fører en usosial politikk som tar sikte på å gjenreise forskjells-Norge. Bondevik-regjeringen har åpnet for ukontrollert bruk av overtid i arbeidslivet, kuttet i ledighetstrygden og startet et angrep på de offentlige pensjons- og sykelønnsordninger.

Verdens fattige og undertrykte er heller ikke tjent med fire nye år med norsk høyrestyre. Utenrikspolitisk støtter regjeringen ukritisk opp om USA og NATOs nykolonialistiske linje. Bush-administrasjonen uttrykker tilfredshet med Norges deltakelse i krigsoppdrag i Afghanistan og Irak. Den usolidariske og nykolonialistiske utenrikspolitiske linjen til regjeringen understrekes av krav den har reist til fattige og underutviklede land om åpning og deregulering av offentlige tjenester som vann, kommunikasjon og utdanning. Dette kan vanskelig sies å tjene andre enn norske- og internasjonale kapitalinteresser.

En ny regjering sammensatt av SV, SP og AP vil ikke føre til radikale samfunnsendringer i Norge. Likevel vil det gi håp om stopp i nedbygging av velferdsstaten og en noe mer selvstendig utenrikspolitikk.

En sentrum-venstre-regjering er det eneste reelle alternativet til den sittende regjeringen ved Stortingsvalget 2005. Vi har imidlertid forståelse for at mindre grupperinger på venstresiden har behov for å markere seg. Å arbeide for radikale samfunnsendringer på sikt og å presse norsk politikk litt til venstre i dag, er ingen motsetning.

Ny regjering - bruk stemmeretten fornuftig!

lagt til av Even Underlid - Leder den 14. 03. 2005

Rød-grønt i 2005
Norge har ikke råd til fire nye år med høyrestyre. Den sittende regjeringen fører en usosial politikk som tar sikte på å gjenreise forskjells-Norge. Bondevik-regjeringen har åpnet for ukontrollert bruk av overtid i arbeidslivet, kuttet i ledighetstrygden og startet et angrep på de offentlige pensjons- og sykelønnsordninger.

Verdens fattige og undertrykte er heller ikke tjent med fire nye år med norsk høyrestyre. Utenrikspolitisk støtter regjeringen ukritisk opp om USA og NATOs nykolonialistiske linje. Bush-administrasjonen uttrykker tilfredshet med Norges deltakelse i krigsoppdrag i Afghanistan og Irak. Den usolidariske og nykolonialistiske utenrikspolitiske linjen til regjeringen understrekes av krav den har reist til fattige og underutviklede land om åpning og deregulering av offentlige tjenester som vann, kommunikasjon og utdanning. Dette kan vanskelig sies å tjene andre enn norske- og internasjonale kapitalinteresser.

En ny regjering sammensatt av SV, SP og AP vil ikke føre til radikale samfunnsendringer i Norge. Likevel vil det gi håp om stopp i nedbygging av velferdsstaten og en noe mer selvstendig utenrikspolitikk.

En sentrum-venstre-regjering er det eneste reelle alternativet til den sittende regjeringen ved Stortingsvalget 2005. Vi har imidlertid forståelse for at mindre grupperinger på venstresiden har behov for å markere seg. Å arbeide for radikale samfunnsendringer på sikt og å presse norsk politikk litt til venstre i dag, er ingen motsetning.

Ny regjering - bruk stemmeretten fornuftig!

lagt til av Even Underlid - Leder den 14. 03. 2005

Klart for ytringer
I dag ble det klargjort for å legge ut meldinger her

lagt til av Thor Bertelsen - webutvikler den 12. 03. 2005