Powered by W-Agora
bevegelsen >> Sosialisme og kapitalisme
You are not logged in Login  Register    

NYHET: Grunnet spamposting har vi måttet kreve innlogging for å skrive innlegg. Oppe til høyre kan du logge inn eller registrere deg eller få nytt passord. Har opprettet gjestebruker: Brukernavn: gjest passord: gjest

Dette er et åpent forum. Blant forumets brukere er det både medlemmer og ikke-medlemmer av BfS. Innlegg representerer ikke nødvendigvis BfS' synspunkt og står for undertegners egen regning. For informasjon om Bevegelsen for Sosialisme, se vår faste webside bevegelsen.no. Vi driver ingen meningsensur - men personsjikane, ulovligheter og annen grovt usømmelig opptreden kan medføre at innlegg blir slettet uten varsel. Rapport om misbruk av forumet sendes til debatt@bevegelsen.no.
Maoistgruppa Tjen Folket er en stalinistisk og fascistisk organisasjon.Hits: 1938
Bjørn-Olav Kvidal [NemoEtomer]
on 2010-12-12 17:20
[ Edit  Delete  ]
Reply  List    Monitor
¤¤¤ * ¤¤¤

Når man leser innlegg av gruppa Tjen Folket om Obama og USA så ser vi noe viktig. De uttaler seg om
USAs krig og okkupasjoner ved å vise til statens utenrikspolitikk, men ikke at den er relatert til kampen
på et verdensmarked. Tjen Folket forholder seg til Nobel-komiteen på samme måte. Den blir forstått
som en komite som utnevner Obama på grunn av prestisje og subjektive kriterier og ikke fordi komiteeen
bare gjenspeiler den norske klasse-statens politiske interesser. Det er ikke 'galskap' for en kapitalistisk
komite å stötte Obama. Og Obamas utenrikspolitikk er heller ikke galskap, men en logisk konsekvens av
hva som konstituerer seg i staten USA, i Pentagon og den korporativistiske enhet mellom stat og kapital.


Ifölge et innlegg på forumet skal stalinisten Henrik Ormåsen ha skrevet fölgende:

- "Her handler det nok om prestisje og at Nobelkomiteen skal få flotte seg med storfint besøk, og ikke en faktisk vurdering av hva Obama og USA står for i dagens verden, sier Ormåsen."
- "Obama er ikke noe brudd med USA-imperialismen, sier Ormåsen."
- "I valgkampen og etterpå har Obama tvert imot lovet å trappe opp krigen i Afghanistan. Han vil ha flere amerikanske soldater og bombefly i fattige land, ikke færre. Obama er en liten del av en svær krigsmaskin, han er en krigsforbryter og vi oppfordrer det norske folk til å sette Oslo på hodet om han setter føttene på norsk jord".


Vi leser at "Tjen folket stempler USA som en imperialistisk stat som blander seg inn militært og politisk
i andre land." Dett er gammel stalinist-maoist klassesamarbeidspolitikk som åpner for at kapitalistiske
land som ikke deltar i krig og okkupasjoner heller ikke blir 'imperialistiske'. De blir definisjonsmessige
ikke-imperialistiske kapitalistiske land. Om de samme land skulle befinne seg i opposisjon til en annen
fraksjon som deltar i krig og okkupasjoner blir de ikke krigförende landene ifölge Ormåsens logikk anti-
imperialistiske. Blir en tyv som kritiserer andre tyver en alliert i kampen mot tyvene? Ormåsens analyse
står på samme plattform som DNA, SV, Rödt, NKP og Bevegelsen for Sosialisme. De tror 'imperialisme'
er det samme som en utenrikspolitikk som en pro-kapitalistisk regjering kan 'velge'. Både Russland
under Stalin og Kina under Mao hadde samme analyse. Tesen at min fiendes fiende er min venn bygger
ikke på den proletariske internasjonalismen. Om min fiendes fiende er min venn blir en fraksjon av
kapitalen min venn mot den störste truselen. Stalinismen i Russland etablerte först samarbeid med
Tyskland under Weimar-republikken og senere under Hitler. Deretter med USA og Storbritannia.

Maos tre-verdenteori er en teori for klassesamarbeid mellom nasjonalstater som skal selges til vanlige
mennesker som noe 'progressivt'. Kina under Mao ville at grupper av land i den 'andre' verden, dvs
i mindre kapitalistiske land i Europa, skulle inngå allianser med Kina og utviklingsland 'mot supermaktene'.

Både Tjen Folket og flere statskapitalistiske 'venstre'-grupper stötter teorien om 'sosialisme i ett
land. Det er ikke hvilken som helst teori og definitivt ingen teori som har å gjöre med hvor langt
'sosialismen' kan utvikle seg i en tid da verdenskapitalismen eksisterer. Teorien mener at det er
mulig å bygge sosialismen fullt ut i ett land eller noen få land uten at verdenskapitalismen er
avskaffet. For at det skal skje må alle krefter settes inn på å bekjempe krigstrusler eller planer
på krig for å redde 'sosialismen'. Stalinismens analyse av 'imperialismen' er knyttet til teorien om
'sosialisme i ett land'. På grunn av at 'sosialismen' ikke blir forstått som et internasjonalt system
får teorien om 'sosialisme i ett land' et nasjonalistisk trekk over seg. Årsaken en like enkel som
teorien selv: den mener faktisk at arbeidere i hvert enkelt land strengt tatt ikke behöver 'hjelp' og
stötte fra arbeidere i andre land for å gjennomföre 'sosialismen'. Det får strategiske konsekvenser
for politikken. Om man sier det er mulig med sosialisme i ett land så avskaffer man politisk det
materielle grunnlaget for den proletariske internasjonalismen. Om arbeidere i hvert enkelt land kan
gjennomföre sosialismen hver for så finns det ingen tvingende nödvendighet for den proletariske
internasjonalismen. Solidaritet mellom arbeidere i ulike land kommer å reduseres til den borgerlige
humanismens logikk som kommer å utelukke klassekamp til fordel for statsapparatenes interesser
i den 'sosialistiske leir'.

Ifölge Stalin og Mao skulle 'kommunistpartiene' fungere som nasjonal-pascifistiske grensevaktposter
for de 'sosialistiske statene'. Marxismen hadde med det blitt omdefiniert fra en revolusjonär teori til
å bli en dogme for allianser og ulike utenrikspolitiske disposisjoner i partidiktaturenes tjenest. Både
Kina og 'Sovjet-' Unionen hadde gode relasjoner til mange borgerlige regimer. Lokale 'kommunistpartier'
var redskapet for å före ut en politikk med nasjonalt klasse-samarbeid om fred og nedrustning. Når
'venstre'-grupper uttaler sin stötte til Venezuela eller organisasjoner som Hamas eller Hezbollah så
vegledes de av teorien om 'sosialisme i ett land' nettopp fordi man aksepterer allianse med en fraksjon
av kapitalismen/imperialismen mot en annen.

For at en nasjonale sosialismen skal gjennomföres må manforhindre en samlet kapitalistisk front.
Oppgaven blir å splitte motstanderen. Det er i den sammenhengen at man etablerer et skille mellom
'imperialismen' og noe vi kan kalle ikke-imperialistiske nasjonalstater. I virkelighetens verden finns
det ingen kvalitativ forskjell på kapital og kapital.

Når kapitalen akkumulerer kapital med minsket profitt vil de om krisa er hard nok komme til et punkt
der den beste måten å overleve som kapital blir å holde tilbake investeringene fordi alt kapital er i krise.
Til slutt er det bare statens nakne våldsapparat som garanterer kapitalismen eksistens. I lengden er
det uholdbart fordi til og med kapitalistene vil sulte om alt skulle legges ned. Lösninga er at staten
tildeles visse oppgaver å holde liv i folket gjennom offentlige prosjekt eller nasjonalisering av visse
industrier mens andre produktivkrefter blir tilintetgjort, dvs demontert. En motode av flere er krig for
å skaffe nye markeder. Det er ikke en kamp mellom mellom 'fiender'. Den ene fraksjonen av kapitalen
er ikke for krig og den andre for fred. Alle fraksjoner i kapitalen kjemper for å eksploatere 'sine' arbeidere.
De kjemper med andre ord en reaksjonär kamp som er rettet mot arbeiderklassen og den arbeidende
befolkningen. Uansett om kapitalen har monopol, oligopol eller tilhörer en mindre kapital så er de
bestandsdeler på samme kapitalistiske marked. Det eksisterer ikke noen progressiv kapitalisme i
en tid da kapitalen har etablert seg som herskende klasse. Når för-kapitalistiske system er bekjempet
står kampen mellom argeid og kapital, uansett om de nasjonale 'venstre'-gruppene mener at når den
'egne' kapitalistiske nasjonalstaten er truet så forandres også relasjonen mellom arbeid og kapital.

Krigen kommer ikke fordi staten erobres av fascister eller 'onde' mennesker. Krigen er et resultat
av kapitalismens indre motsetninger. Den löser 'problemet' med for mye kapital med å tilintetgjöre
produksjonsmidler. Overproduksjon, underkonsumsjon og profittens fallende tendens er faktorer
som tvinger kapitalen til å gjennomföre drastiske handlinger så det på nytt skal lönne seg å investere.

Imperialisme for Tjen Folket er ikke knyttet til verdenskapitalismen slik den alltid har värt. Imperialisme
er ikke en poltisk kategori som blir födt med en ny utenrikspolitisk prioritering på et mandagsmöte i
en regjering og som på grunn av politisk press trekkes tilbake neste mandag. I Tjen Folkets verden er
imperialisme en politikk, når virkeligheten sier at den er en ökonomi, kapitalisme slik den alltid har värt:
internasjonal.


Björn-Olav Kvidal,
Stockholm
 
https://libcom.org/library/the-bolsheviks-and-workers-control-solidarity-group ¤ << Previous   |   Next >>
  Subject Author Date
*  Maoistgruppa Tjen Folket er en stalinistisk og fascistisk organisasjon. Bjørn-Olav Kvidal 2010-12-12 17:20
Jump to :


Forums

bevegelsen.no


Nå på bevegelsen.no: