Hjem
En annen vei...
Bevegelsen for Sosialisme er en partipolitisk uavhengig organisasjon som samler mennesker til kamp for fred, vern om naturen og sosial rettferdighet.
For å gjennomføre virkelige endringer trengs et grunnleggende annerledes samfunn enn det vi har i dag - et sosialistisk samfunn!
---------------------------------------------
Av Kåre Wahl, Hammerfest
"Ingen har forsøkt å begrunne at Gaddafi og hans regime har forandret karakter like før 2011. Det må være Natolandene som har forandret holdning fordi de ikke oppnådde sin hensikt med å klø Gaddafi på ryggen og i stedet satte inn sin militære makt.
Så Libya er nok et eksempel på det politiske skuespill vi er omgitt av. Jeg tviler ikke et øyeblikk på at det er en konsekvens i denne politikken, men den skjules, og noe mer spiselig lanseres som offisiell begrunnelse.
Norge bidro med sin 6 F16-fly og har fått skryt for det. Men hvor prinsippfast den rød-grønne regjeringa, med Stoltenberg og Støre i spissen, er i sin utenrikspolitikk, se det er en annen sak, hvis vi da ikke snakker om lojalitet til Nato og USA." Dette skriver Kåre Wahl i en artikkel som vier Norges holdning til Libya fra 2005 og til 2011. Les hele artikkelen her og følge debatten på Bfs sitt debattforum her.
Sannheten er alltid krigens første offer
Av Elisabeth Reehorst, Bergen
SV-er, hobbyforsker og Syriakjenner
elisreeh@frisurf.no
I en lengre artikkelen tar Elisabeth Reehors for seg utviklingen det første året av oppstanden i Syria. Det startet med mindre protester, men var helt fra begynnelsen av preget av vold; fra regimet, men også fra opprørerne. Dette er blitt underkommunisert eller benektet i vestlige medier, og hun legger vekt på alternative informasjonskilder som ikke ser hendelsene med blikket til SNC (opprørernes i hovedsak utenlandsbaserte ”paraplyorganisasjon”) og deres støttespillere, som til dels både har løyet og overdrevet. Slik har det inntil for få måneder siden blitt skapt et svært fortegnet bilde av en ekstremt brutal stat og et frihetselskende folk som bare har demonstrert fredelig. Hele artikkelen kan du leser her og følge debatten om Syria her.
Av Kåre Wahl, Hammerfest
Fra 1200-tallet var Finland hovedsakelig under svensk herredømme selv om russere og dansker tidvis prøvde å legge landet under seg. Men landet har hatt et visst indre selvstyre, bl.a. fikk det en riksdag i 1616 og et universitet i Turku i 1640. Men i 1809, etter Napoleonskrigene, ble Finland lagt under den russiske tsaren som et storfyrstedømme.
De siste 10 årene før den russiske oktoberrevolusjonen i 1917 skjedde det en sterk russifisering i Finland. Men den 6. desember 1917 vedtok riksdagen at Finland skulle bli en selvstendig nasjon. Mens oktoberrevolusjonen utfoldet seg, hvordan forholdt de russiske bolsjevikene seg til det vedtaket? Dette er et innlegg som Kåre Wahl har på Bfs sitt detbattforum. Les hele artikkelen her og delta i debatten på Bfs sitt debattforum her.
"Gjennom sin deltakelse i krigen mot Libya har den norske regjering gjort seg skyldig i forbrytelser mot freden og i krigsforbrytelser", heter det i en uttalelse fra Landsmøtet i Bevegelsen for sosialisme som ble holdt i Oslo 3. mars 2012. Les hele uttalsesen her.
Massemorderen som kom inn fra ingenting – Hva kan vi lære av 22. juli 2011?
På et godt besøkt seminar om 22. juli som ble holdt i Oslo 3. mars 2012 innledet professor Regi Th. Enerstvedt over temaet Massemorderen som kom inn fra ingenting – Hva kan vi lære av 22. juli 2011? Seminaret ble arrangert av Bfs, Marxisitk Forum og NKU.
Her kan foredraget ses:
Av Edvard MogstadSkribenter i Klassekampen har flere ganger etterlyst skikkelige alternativer til dagens bankerotte kapitalisme. Helge Galtrud reiste spørsmålet ”Krisa: Hva må gjøres?” 21.11., og Jørgen Sandemose svarte med en god analyse av krisa i dag, og avrundet med noen forslag til aktivisme (”Handling mot depresjonen” 3.12.). Senere kom lederen til Mímir, ”Venstrekrisa” 12.12., der han skriver at ”venstresida må formulere en ny radikalisme nedenfra.”
Denne hansken ønsker jeg å ta opp, ved å presentere en ny økonomisk teori, som tidligere er beskrevet i Klassekampen i flere kronikker, men det er en del år siden sist, og nå er den blitt brennaktuell.
Alle med noenlunde fordomsfritt gangsyn kan se at den vestlige fri flyt kapitalismen er døende, så det haster å gi livskraftige alternativ. Og at et slikt alternativ blir en eller annen form for sosialisme, dvs kollektiv kontroll med økonomien, synes like opplagt. I 1959 lanserte den indiske filosofen Prabhat Ranjan Sarkar (1921-1990) den progressive nyttegjøringsteorien, PROUT (PROgressive Utilization Theory), som et forslag til en rettferdig verdensorden. Les hele artikkelen her
|
Denne oversikten viser hvordan amerikanske baser har omringet Iran. Den ble sendt til nyhetsbrevet Nei til nye Nato av Hans Olav Fekjær. Klikk på bildet og få et større format. Nyhetsbrevet Nei til nye Nato er et aktivt nyhetsbrev som i følge egen nettside debatterer "forsvars- og sikkerhetspolitiske spørsmål er initiert av kampanjen Nei til nye NATO,- en kampanje som sier nei til NATOs nye strategiske konsept. Konseptet viser at NATO ikke lenger bare skal være en forsvarspakt, men en angrepsmakt. Konseptet innebærer at NATO skal kunne gripe inn utenfor alliansens territorium ut fra et svært vagt og vidt definert trusselbilde, såsom etniske og religiøse stridigheter, organisert kriminalitet, sabotasje, terrorisme, mislykkede reformforsøk, avbrudd i flyten av livsviktige ressurser for NATO-landene, ukontrollerte folkeforflytninger, væpnede konflikter, og kriser som kan komme til å angå alliansens sikkerhet. I følge konseptet vil NATO om nødvendig anvende atomvåpen." Les mer om Nei til nye Nator her |

Raúl Castro har tatt over makten, og Cuba har fått nye allierte i Latin-Amerika. Den verste økonomiske desperasjonen under Den spesielle perioden etter Sovjetunionens fall er over. Mange illusjoner har gått tapt. Men samtalene på gata er fortsatt de samme. En har vært utro i såpeserien,La novela. Sukkeret er stadig vanskelig å få tak i. Og naboene ber det høylytte dominolaget om å flytte seg.
I Det nye Cuba tas vi med til reggaetonsosialismens land. Vi blir kjent med de regimetro og kritiske stemmene, drikker kraftig svart kaffe med filmregissøren Fernando Pérez, forfatteren Leonardo Padura og Aleida Guevara, datteren til revolusjonikonet "Che". En romantisk island in the sun eller et brutalt diktatur?
Forfatter Even Underlid, som også er medlemd av Bfs, nyanserer svarthvitt-bildene, og viser frem et komplekst og motsetningsfullt Cuba. Fra hverdagshistorier til historiske analyser: Det nye Cuba byr på morsomme og bilderike reisefortellinger fra den myteomspunnede øya i Karibia.
Promotering, anmeldelser osv. kommer først i mars, men for de utålmodige er boken alt på lager og kan bestilles her:
|
Av Edvard Mogstad, historikar og medlem av Bevegelsen for sosialisme Anette Trettebergstuen har muligens fått somme ufjelge tilrop under demonstrasjonen mot EUs vikarbyrådirektiv på Løvebakken førre månad.
Det vi ser no, kampen om vikarbyrådirektivet, er ein klassisk klassekamp, der fagrørsla vil forsvare gamle rettar, kjempa fram og godtekne av folket gjennom generasjonar. Om store delar av Ap’s stortingsgruppe vel å stå på Kapitalen si side i denne kampen, så får vi vone at dei ikkje opplever verre ting enn tilrop.
Fokuset i media, på tilropa, er eit medvite forsøk på å trekkje merksemda vekk frå hovudsaka: klassekampen – og klassesviket frå høgresida i Ap. |
Siste nummer av Sosialistisk framtid som når er i salg tar for seg mange aktuelle saker både nasjonalt og internasjonalt.I en kommentarspalte tar redaktør Aslak Storaker for seg 22. juli-terroren, Lybiakrigen og aksepten for politisk vold. Bla omtales en Wikileaksavsløring av et dokument (2008) til den norske ambasadøren til Nato-hovedkvarteret der det understrekes behov for å unngå offentlig debatt om rapportering av antallet sivile drepte. Dokumentet stod i Aftenposten 18. januar 2008.
Magasinet har i tillegg stoff som: "Ein økonomi utan veksttvang", "Regjeringen kapitulerer for private barnehager", "Ingen fornybar framtid uten industrisatsing".
Magasinet kan bestilles vad å henvende seg til sosialistiskfremtid@bevegelsen.no
|
Av Knut Lindtner Konspirasjon betyr en sammensvergelse eller et komplott. I praksis betyr det at noen gir dobbel informasjon for å villede: Informasjonen fra konspiratører gir et skinn av åpenhet, men hvor den egentlige hensikten er å kamuflere og skjule de egentlige hensikter (motiver) og handlinger. |
Grunnen til dette er at konspirasjoner er et maktmiddel som brukes for sikre egen makt, unngå motstand eller forvirre på andre måter, altså slik at de som konspirerer lettere skal få viljen sin gjennom. Konspirasjoner er et av de viktigste maktmidlene makthavere har benyttet gjennom hele vår kjente historie. Les hele artikkelen her Følge debatten her |
|
|
|
| I en interessant artikkel om oljepris og kriser skriver Kåre Wahl følgende: |
|
|
|
Olje er uunnværlig for at verdensøkonomien skal fungere. En høy oljepris vil selvfølgelig virke negativt inn på den. For å få prisen litt ned slapp IEA i juni ut på markedet 2 millioner fat pr. dag i 30 dager fra strategiske oljelagre. Det hjalp litt i de dagene, men så steg prisen igjen. En mulig forklaring er at de voksende økonomiene i Kina, India og Brasil skaper en voksende etterspørsel som kompenserer for nedgangen i EU og USA. Det store spørsmålet som da presser seg på er: Hva vil oljeprisen øke til hvis/når EU og USA kommer seg ut av den nåværende krisa? Og vil en slik høy oljepris være til å leve med? Les hele artikkelen. Følg debatten her. |
Hærsjef innsatt av CIA |
|
|
|
Av Kåre Wahl, Hammerfest Khalifa Haftar er libyer. Han var en av de offiserene som sammen med Gaddafi avsatte kong Idris i 1969. Senere røk han uklar med Gaddafi og grunnla i 1986 en libysk nasjonal arme LNA for å bekjempe Gaddafi-regimet. I dette arbeidet fikk han sterk støtte fra CIA. Dette skal være beskrevet i boka Manipulations africaines , utgitt av Le Monde diplomatique.
I de 20 siste årene har han levd i Virginia, noen kilometer unna Langley hvor CIAs hovedkvarter ligger. CIA har vært raus med Haftar og har spandert ei treningsleir for LNA i området. Hvor stor den var, skal være usagt, men hit kom offiserer og menn fra Libya for militær opplæring. Dette fremgår av en rapport som den høyreorienterte tenkeboksen Jamestown Foundation har laget om Haftar.
Opprøret i Libya startet i Bengahzi i mars. Selvfølgelig kom Haftar rent tilfeldig til Bengahzi den 17. mars og tok den militære ledelsen av opprøret. |
Om hans menn i LNA kom samtidig eller før ham, aner jeg ikke. Men jeg tviler på at de høstet poteter i Virginia. Haftar omtales nå av BBC som sjef for den nye libyske hæren.
Det er selvfølgelig også tilfeldig at Haftar og LNA ikke ble nevnt i Dagsrevyens og norske medias brede dekning av det folkelige opprøret for et regimeskifte, men man kunne kanskje få inntrykk av at det var litt mindre folkelig om de hadde gjort det.
Søker man på Khalifa Haftar i Google Norge får man 7 treff, i verden 16500. Rollen til fransk og britisk etterretning i dette spillet er foreløpig ukjent.
Det går tregt med å få Libya på fote igjen etter regimeskiftet. Men det er ett unntak, oljeproduksjonen. Den forventes å bli 0,8 millioner fat pr. dag ved årsskiftet, og 1,6 millioner fat pr. dag i juni neste år. Akkurat det forbauser vel ingen. |
.jpg)
Kåre Wahl, viser i et innleg på debattforumet til Bfs hvordan produksjonen av olje fra år 2000 til i år. Diagranrammet viser at det i 2010 ble produsert 1,80 millioner fat olje pr. dag dette året. Det er en nedgang på 9,5 % fra året før. Søylen for 2011 er en prognose fra i fjor. Den ser ut til å treffe ganske godt siden produksjonen i årets 10 første måneder er 1,69 millioner fat pr. dag. Det gir en årsproduksjon i 2011 på nærmere 620 millioner fat.
På alle produserende norske felt er det 4400 millioner fat olje igjen. Regner man med en produksjon på 620 millioner fat i årene som kommer, vil det ta 7 år før all den gjenværende oljen i disse feltene er tatt opp. Men produksjonen vil selvfølgelig ikke stoppe brått, den vi avta jevnt. På oljekrisa.no vil man kunne se status for alle norske produserende felt. Dette er bakgrunnen for den desperate holdninga man har kunnet se innen norsk oljenæring. Les hele artikkelen. Følg og delta i debatten her.