Historisk EU-motstand

På NRK Tekst-TV 15. mai d.å. vert det meldt om ein historisk motstand mot norsk EU-medlemskap. Heile 56,9 prosent er mot medlemskap, medan berre 30,3 prosent er for. Det er berre i partiet Høgre at det er eit fleirtal for.

I dag er vel Noreg det landet som greier seg best i Europa, både når det gjeld økonomisk velstand og vekst og velferdsordningar. EU-landet Hellas er til samanlikning på randa av konkurs og vil vere gjeldsbunde i fleire tiår framover.

Grekarane er så svinebundne av EU-systemet at dei ikkje ein gong har høve til nytte devaluering som verkemiddel i den økonomiske politikken. Men også andre land slit tungt; somme av dei er jamvel på kanten av stupet. Arbeidsløysa er på 10 prosent eller høgare; i Spania manglar jamvel halvparten av all undom arbeid.

Land som Portugal, Irland og Storbritannia må bu seg på ein økonomisk ”hestekur” som vil ramme vanlege folk hardt. Arbeidslause svenskar tek igjen turen over Kjølen på jakt etter jobb og høgare løn. Spissformulert kan ein seie at utanforlandet Noreg blomstrar medan Europa blør.

Det kunne her ha vore freistande å minne Ja-follket om det skremmebiletet som vart teikna dersom Noreg sa Nei til EU-medlemskap i dei to folkeavrøystingane. Hovering og ”kva var det vi sa-holdning” er ikkje god folkeskikk. Men kva seier Ja-folket? Nett no er det nokså stille frå den kanten.

Kjell Underlid
Medlem av Bevegelsen for Sosialisme (BfS)

lagt til av Jan Selmer Methi - LL den 20. 05. 2010

Vis solidaritet med Island - no!

Oska frå det islandske vulkanutbrotet har skapt store vanskar for flytrafikken her til lands, og dette har vore hovudfokus i den norske mediadekninga i det siste. Vi har derimot høyrt lite om stoda på den vulkanramma øya. Men dette vil sjølvsagt ramme islendingane hardt – materielt og økonomisk.

Folket på Island lid framleis under etterdønningane av det økonomiske ”jordskjelvet” som kom som følgje av den internasjonale finanskrisa og vanstyret til den islandske toppeliten, særleg i åra som gjekk føreåt. Landet er no under hardt press frå internasjonale finansinstitusjonar, ulike kreditorar og handelspartnarar. Men Island er nærast konkurs og slit med ei enorm gjeldsbør, og kan ikkje gjere opp for seg.

Islendingane protesterer og nektar å betale rekninga for vanstyret til ein kynisk overklasse som skulle ha visst betre. Folket lid under arbeidsløyse, armod og økonomisk utryggleik. Børa lyt vanlege islendingar bære, trass i harde folkelege protestar. Forfattaren Halldór Laxness har skildra fattige og undertrykte menneske sitt liv på Island i tidlegare tider på ein særs innlevande måte, og han var ein hard kritikarar av klasseskilnader i dette samfunnet. Men dette må opplevast annleis i dag, særleg etter den veldige økonomiske oppturen før den økonomiske krisa og på grunn av kombinasjonen mellom økonomisk krise og naturkatastrofe. I dette høvet passar ordspråket om at ei ulukke sjeldan kjem åleine skremmande godt.

Noreg skulle i denne situasjonen hjelpe islendingane – praktisk i samband med denne naturkatastrofen og økonomisk for å berge landet ut av den økonomiske hengemyra.Sjølv om den økonomiske krisa på Island er djup og alvorleg, er det tale om ein liten økonomi i forhold til norsk rikdom. Islendingane står oss nær, det er skyldfoket vårt, som har teke vare på mykje av den gamle norske kulturarven. Folket på sagaøya i vest fortener ei handsrekning frå Noreg no!

Kjell Underlid
Medlem av Bevegelsen for Sosialisme (BfS)

lagt til av Jan Selmer Methi - LL den 19. 04. 2010

Pavekirken og pedofili

Det pågår en rettssak i Norge mot en såkalt “Lommemann”. Media har hisset seg voldsomt opp i forkant og store politiressurser er satt inn.

Nå avdekkes et skrekkscenario i pavekirken (også i Norge) som er tusen ganger verre. Men her snakker ingen om politi og fengsel. Er det slik at rettsapparatet bare skal anvendes mot svakere parter. Pavekirken har ressurser så det monner, men her skal det holde med “fy, fy!” og at kirken ordner opp internt?

Det er åpenbart at det kryr av pedofile i pavekirken og at det har noe med hele systemet det å gjøre, både organisering, hierarkisk struktur, hemmelighold, sølibatkrav osv. Men hvor blir det av rettssakene, hvor er politiet, hva skjer med anmeldelser osv?

Er det et lovverk for katolikker og et annet for alle oss andre? Hvor er den rettferdige guden?

Knut Lindtner
Medlem av Bevegelsen for Sosialisme (BfS)

lagt til av Jan Selmer Methi - LL den 8. 04. 2010

MYTER OM BIOBRENSEL

Når en plante lever og vokser, fjerner den karbondioksid (CO2) fra atmosfæren ved en prosess som kalles fotosyntesen. Når planten dør og råtner, tilbakeføres den samme mengde karbondioksid til atmosfæren. Dermed blir innholdet der av karbondioksid uforandret. Karbondioksidet inngår i et kretsløp, og i dette tilfellet er kretsløpet karbonnøytralt.

Så hevder noen at hvis man i stedet for å la plantene råtne, bruker dem til å lage bioetanol eller biodiesel, og så bruker det til drivstoff i biler, vil innholdet av karbondioksid i atmosfæren bli uforandret. (Eksempel fra Wikipedia: biodiesel produsert på basis av plantefett er i prinsippet CO2-nøytralt). Dette er en sannhet med store modifikasjoner.

En ting er at planter som mais og soya er mat. Og det råder ingen tvil om at hungeren i verden øker som følge av at mais og soya brukes til produksjon av biobrensel. Det skal ikke drøftes her, tema her er energiregnskap og karbondioksidets kretsløp.

Et eksempel på hva som menes med energiregnskap er følgende. I 1930 kunne man utvinne 100 fat olje når man i produksjonen brukte energi tilsvarende ett fat olje. I dag får man ut ca. 15 fat når ett investeres. Ved utvinning av olje fra oljeskifer får man ut ca. 5 fat når ett investeres. Ved utvinning av olje fra tjæresand i Canada får man ut 3 fat olje når energi tilsvarende ett fat brukes i produksjonen.

Hvordan forholder dette seg ved produksjon av biodiesel og bioetanol? Svaret er avhengig av teknologi (som stadig blir bedre) og hvilke planter som brukes.

Det foreligger to undersøkelser fra USA i 2006. Begge tar for seg biodiesel produsert av soyabønner. I følge den ene får man ut nesten dobbelt så mye energi som man putter inn i produksjonsprosessen. I følge den andre får man ca. 20 % mindre ut enn hva man putter inn. Det er tydeligvis stor usikkerhet, avhengig av hvilke premisser man legger inn i regnestykket.

Det er uønsket å bruke matplanter til drivstoff for biler. Ved Uniol AS i Fredrikstad sikter man mot å bruke trevirke, det vil si skog, til å lage biodiesel. Miljøorganisasjonen ZERO sier at for å lage biodiesel av trevirke må man i produksjonen bruke 1,2 ganger mer energi enn det er i biodieselen som lages.

Selv om det er mye usikkerhet her, så er én ting uomtvistelig: I en verden med knapphet på olje vil biodrivstoff aldri bli noen erstatning for oljen, til det er produksjonen for kostbar.

Hva så med kretsløpet til karbondioksid? Når en plante råtner og går over til karbondioksid, ordner naturen selv med nødvendig energi. Men når veien går om biodiesel stiller det seg annerledes. Planten skal sås, gjødsles, høstes, og transporteres for så å gå inn i en energikrevende produksjonsprosess. Hvor mye karbondioksid som slippes ut under disse aktivitetene, er avhengig av hvilken plante som brukes og om energien kommer fra vannkraft, olje eller kull. Sikkert er det at produksjonen av biodiesel aldri er karbonnøytral, det vil alltid skilles ut mer karbondioksid til atmosfæren ved framstilling og forbrenninga av biodiesel enn det ville ha kommet fra forråtnelsen av de planter den er laget av. Hver produksjon må vurderes særskilt.

Andre generasjons biodiesel vil sannsynligvis i hovedsak være basert på trevirke, på skog, jamnfør Uniol AS. Her er det også umulig å generalisere. Det følgende er bare et tankeksperiment, et tilleggsmoment til det overstående, som har med virkeligheten å gjøre.

Anta at et tre har en levetid på 100 år. Da vil det treet stå og fjerne karbondioksid fra atmosfæren i 100 år. Den karbondioksiden vil tilbakeføres til atmosfæren etter drøyt 100 år (det tar tid før et tre råtner). Alternativt kan treet hugges etter 50 år og gå til produksjon av biodiesel. Da har to ting skjedd. Det ene er at fotosyntesen er forkortet med 50 år. Det andre er at utslippet av karbondioksid er framskutt i vel 50 år.

All den stund det haster med å få redusert innholdet av karbondioksid i atmosfæren, vil en slik produksjon av biodiesel langt fra være miljøvennlig. Man kan her også huske på at regjeringa bruker 3 milliarder kroner for å hindre avskoging i utviklingsland. Den vil ikke hugge den ned for å lage biodiesel.

Denne artikkelen har to konklusjoner. Den ene er at biodrivstoff aldri vil kunne erstatte olje når det blir knapphet på olje. Den andre er at biodrivstoff ikke er på langt nær så miljøvennlig som man vil ha det til. Rabaldret om fjerning av avgiftsfriheten for biodiesel nylig er derfor komplett ubegripelig, særlig fordi, så vidt jeg har sett, det ikke har vært antydninger til drøfting av regnskap verken for energi eller karbondioksid slik jeg har antydet over.

Kåre Wahl
Medlem av Bevegelsen for sosialisme (BfS) 　

lagt til av Jan Selmer Methi - LL den 5. 04. 2010

EN LYSPÆRE, EL-BILER OG GOLIAT

El-biler går på strøm fra et batteri. De har ikke noe eksosrør. Følgelig sies det at de ikke slipper ut karbondioksid, CO2. Jeg inviterer derfor til noen minutter med fysikk og kjemi.

Hvis vi ser på hele Jorda under ett, kommer ca. 68 % av all elektrisk energi fra kraftverk hvor man brenner kull, gass eller olje. For USA er tallet 71,2 %, hvorav 48,7 % kommer fra kull og 21,4 % fra gass. For EU er tallet 54,5 %, hvor 29,4 % kommer fra kull og 21,2 % fra gass. I Norge er vi i den heldige situasjon at 98-99 % av all elektrisk energi kommer fra vannkraft.

Når vi leser av strømmåleren i huset vårt, leser vi av antall kilowattimer vi har brukt. En kilowattime, forkortet kWh, er den vanligste måleenheten for elektrisk energi.

Kull er en blanding av stein og grunnstoffet karbon. Når kull brenner, er det karbonet som brenner, steinen ligger igjen som aske. Godt kull inneholder 80 % karbon. Når 1 kg slikt kull brennes, frigjøres 6,67 kilowattimer. Kullfyrte kraftverk har en virkningsgrad, det vil si at bare en del av den frigjorte energien fås igjen som elektrisk energi, mye energi går tapt som varme. I de beste kraftverkene er virkningsgraden opp mot 45 %. Fra et slikt kraftverk fås da bare 3,0 kWh igjen som elektrisk energi av de 6,67 kWh som ble frigjort.

En lyspære på 100 W krever 876 kWh for å lyse ett år. For å få den energien må man brenne 292 kg kull i kraftverket. Når kull brenner, er det karbonet i kullet som reagerer med oksygenet i lufta. Resultatet blir drivhusgassen CO2. Når 1 kg kull med 80 % karbon brennes, dannes det 2,93 kg karbondioksid. Det betyr at når nevnte lyspære skal lyse ett år, slippes det ut 850 kg CO2 til atmosfæren.

Denne lyspæra er ett eksempel. Hvordan blir resonnementet hvis vi bytter ut lyspæra med en batteridrevet elektrisk bil? Jeg bruker Nissan Leaf som eksempel. Den kommer på markedet i USA ved årsskiftet og skal være litt av et vidunder. I følge reklamen skal den kunne kjøre 160 km når batteriet er ladet med 24 kWh. Hvor mye godt kull må brennes i et godt kraftverk for å lade opp batteriet?

Som nevnt over, 1 kg slikt kull gir 3,0 kWh ut fra kraftverket. Men før strømmen har kommet til kontakten på veggen har det i gjennomsnitt skjedd et energitap på 10 % (det er det tallet som brukes i området til Hammerfest energi). Ut fra kontakten kommer da bare 2,7 kWh.

For å lade opp batteriet med 24 kWh trengs da 8,9 kg kull. Som nevnt over, når 1 kg kull av denne typen brennes, dannes det 2,93 kg CO2. Det vil si at det går 26 kg CO2 ut i atmosfæren for å få ladet opp batteriet. Deler vi det på 160 får vi 0,162. Det vil si at bilen uten eksosrør slipper ut 162 gram CO2 for hver kjørte kilometer. Og her må det minnes om at for å komme fram til dette tallet har jeg forutsatt godt kull, godt kullkraftverk og reklamens kjørelengde. Det betyr at i virkelighetens verden vil utslippet pr. kilometer bli langt større.

Til sammenligning vil en bil som bruker 0,7 liter bensin på mila ha et utslipp på 161 gram CO2 pr. kilometer. Dersom Nissan Leaf lades med strøm fra et kullfyrt kraftverk, er den altså ikke mer miljøvennlig enn en vanlig bil, snarere tvert imot!

Hvordan blir regnestykket hvis man bytter ut kull med naturgass i kraftverket?

1 kg naturgass gir 14 kWh når det brennes. Et kraftverk med gass har en virkningsgrad på opptil 60 %. Det vil si at når 14 kWh frigjøres ved brenning, går det 8,4 kWh ut av kraftverket som elektrisk energi. Trekker vi fra 10 % tap i linjenettet, sitter vi igjen med 7,6 kWh som går inn i batteriet. Det betyr at det må brennes 3,2 kg naturgass for å få ladet opp batteriet.

1 kg naturgass gir 2,34 kg CO2 ved forbrenning. 3.2 kg gir da 7,5 kg CO2. Deler vi det på 160 km får vi at det går 47 gram CO2 ut i atmosfæren pr. kjørt kilometer. Det er et mer sympatisk tall. På den annen side, biler som går på flytende gass, LPG, er helt vanlig. Å bytte ut slike biler med el-biler er meningsløst. Veien om gasskraftverket vil føre til betydelig høyere CO2-utslipp og betydelig høyere energiforbruk.

Også Goliat må nevnes i denne sammenhengen. Goliat-plattformen skal i de første årene drives med strøm fra eget gasskraftverk med betydelige utslipp av CO2. Men i 2017 skal en ny overføringslinje til Finnmark stå ferdig. Da kan kraftverket på plattformen stenges, og vips, så kommer det ikke noe CO2-utslipp fra den. Politikerne roper halleluja over et slikt enestående miljøtiltak. Ingen spør hvor strømmen skal tas fra. Muligheter er gasskraftverket på Kårstø, gasskraftverket på Mongstad (som skulle renses i 2014, men hvor rensninga sannsynligvis blir utsatt i 10 år), eller mobile gasskraftverk i Midt-Norge. Den importerte strømmen får et betydelig energitap underveis. Det tilsier at kraftverket på plattformen bør få brenne så lenge plattformen er i drift.

Hva så med Nissan Leaf? I Norge, hvor nesten all strøm til nå har vært produsert med vannkraft, er bilen miljøvennlig. Men globalt, hvor 68 % av strømmen kommer fra kraftverk som fyrer med kull, gass eller olje, blir reklamen 68 % svindel. Produsenten er selvfølgelig klar over det. Men fraværet av eksosrør gjør tydeligvis at mange blir lurt.

Se for øvrig www.oljekrisa.no

Kåre Wahl
Medlem av Bevegelsen for Sosialisme (BfS)

lagt til av Jan Selmer Methi - LL den 29. 03. 2010

Hjelp Island nå!

Det er opprørende at ikke Norge kan hjelpe Island med et direkte lån. Når både Færøyene og Polen kan gi slike lån, er det rett og slett merkelig at Norge ikke vil yte sine frender bistand. Kan det være Storbritannia som presser Norge? Skammen blir enda større ved at det er Arbeiderpartiet og SV som holder igjen.

Norske ministre sier de støtter Island, men først skal ”IMF behandle saken”! Underforstått, når britene har presset gjennom viljen sin. Da Lehmann Brothers gikk konkurs høsten 2008, fikk utenlandske kreditorer som de norske Terra-kommunene ingen erstatning av den amerikanske stat. Men lille Island skal tvinges av britiske bøller til å betale, med ågerrenter og med norsk medvirkning!

Bevegelsen for Sosialisme krever at forslaget til Per Olaf Lundteigen om et raust, direkte lån blir fulgt opp, og at ynkryggene i Arbeiderpartiet og SV retter seg opp og gir lån til Island umiddelbart, uten flere forsinkelser.

Vedtatt på BfS sitt 7. Landsmøte den 06.06.10.

lagt til av Jan Selmer Methi - LL den 15. 03. 2010

Helsepolitikk i Bergen

I Bergen er det bestemt å bygget et sykehus i et av Europas mest forurensete veikryss, ifølge utslippsmålinger i vinter. Kan det være at økonomien i psykiatridivisjonen i Helse Bergen er viktigere enn folks helse?

Kan det tenkes at det en sparer ved utbyggingen renner ut igjen gjennom økning av de samlete helsplagene som følge av beliggenheten av sykehuset?

Knut Lindtner
BfS

lagt til av Jan Selmer Methi - LL den 23. 01. 2010

Ulv, Ulv!

Vi har nå gjennomført vaksineringen av en kjernesunn befolkning mot en ufarlig sesonginfluensa. Bakgrunnen for dette er en omdefinering av Pandemi-begrepet i WHO (Verdens Helseorganisasjon) i mai 2009. Tidligere dreide Pandemier seg om svært smittsomme og svært dødelige sykdommer. Etter den nye definisjonen vil enhver ufarlig sesonginfluensa defineres som Pandemi.

Etter den nye definisjonen kan vi nå risikere årlige vaksinasjonsrunder mot ufarlige sykdommer. Lobbyistene til legemiddelindustrien som påvirker beslutningstakerne i WHO er flinke og effektive.

Det er altså legemiddelindustrien som tjener på dette. De sentrale mediene får også en gevinst av å skremme befolkningen.

I fjor skremte de oss mot en helt ufarlig dyresykdom (fugleinfluensa). I år mot en ufarlig influensa (svineinfluensa). Hva det blir neste år vet ingen, men at det kommer tror jeg. Hva skjer når folk er lei av skremselen, “ulv,ulv”-skrikingen, når den virkelige ulven en gang kommer?

Knut Lindtner
Medlem i Bevegelsen
For Sosialisme (BfS)

lagt til av Jan Selmer Methi - LL den 8. 12. 2009

Delta i fredsmarkeringer ved fredsprisutdelingen 10. desember 10. desember

Markeringer i samband med utdelingen av Nobels fredspris torsdag 10. desember.

kl. 17.30 Youngstorget Fakkeltog mot atomvåpen, med hovedparolene:

”Nei til atomvåpen”
”Med Obama for en atomvåpenfri verden”

Les mer her;
http://www.neitilatomvapen.no/hva-skjer/fakkeltog-10-desember.aspx

kl. 18.00 Jernbanetorget, markering og tog med hovedbudskapet: fredsprisen forplikter, og hovedparolene:

Change: Stop the War in Afghanistan!
Yes We Can: Control Arms Trade
Hope: No Nukes!
A New Dawn: Stop the Israeli Settlements!

Les mer her;
http://norgesfredsrad.no/index.php?module=news&action=view&page=1121

Begge togene avsluttes ved Stortinget/Grand Hotell.

Kim Runar Gjelstenli

lagt til av Jan Selmer Methi - LL den 2. 12. 2009

Studiearbeid

Studiearbeid
Seriøse studier av marxismen er i Norge mangelvare. Derfor utarbeider Marxistisk Forum nå et studieprogram for ungdom. Studiearbeidet begynner med to åpne møter (ingen påmelding):

Første møte er lørdag 5. desember har tema "Revolusjonsbegrepet - strategier til sosialisme". Innledning ved Han I Kleven

Andre møte er lørdag 12. desember har tema: "Kampen om språket". Innledning ved Regi Theodor Enerstvedt.

Møtene holdes i Brugata 1, inngang Storgata, møterommet 2. etasje.

Begge møtene begynner kl. 11 og varer til kl. 15.


Skole i marxisme

I 2010 starter en skole i marxisme. Første del starter 9. januar. Til denne skolen er det nødvendig med forhåndspåmelding. For mer informasjon se: http://www.marxistisk-forum.no/Forumetsvirksomhet.html

lagt til av Jan Selmer Methi - LL den 30. 11. 2009

Norsk etterkrigshistorie må skrivast på nytt

Det er nyleg blitt dokumentert at den mangeårige og mektige sekretæren i Det Norske Arbeiderparti, Haakon Lie, var CIA-agent. Han arbeidde i løynd for ei framand makt. Det har vore forunderleg stille om dette etter at opplysninga vart kjent. Men ved nærare ettertanke er dette så oppsiktsvekkande at delar av den norske etterkrigshistoria må skrivast på nytt.

Kjell Underlid
Medlem av Bevegelsen for Sosialisme (BfS)

lagt til av Jan Selmer Methi - LL den 7. 11. 2009

Krigsforbrytere

Tony Blair går en ustødig gang mot EU presidentskap. Dette er en av to hovedfigurer som har stått bak en ulovelig krig. Jack Straw presiserte at for å kunne invadere Irak måtte det først et angrep på britiske mål eller territorier, eller at det måtte være bevis for at dette var planlagt. Når verken Bush eller Blair klarte dette, lurte de oss bevisst til å tro at det var atomvåpen der - noe som i seg selv ikke var en tilstrekkelig grunn invasjon.

Invasjonen har til sammen tatt livet av minst 90.000 irakere (ifølge Iraq Body Count - andre kilder sier mer!) i tillegg til flere unge briter og amerikanere. Mange irakere har måtte flykte landet sitt. Nabolandet Iran har allerede en verdens største grupper flyktninger fra Afghanistan. Krigen kan ikke ha bidratt til annet enn å destabilisere regionen ytterligere. Drømmen om å "demokratisere" Afghanistan er enda fjernere.

Gordon Brown, Blairs gamle makker, har gitt beskjed til sine medspillere om å støtte Blair i marsjen mot Brussel. Det er den retning han bør reise, men til Haag. Blair og Bush bør begge stilles for menneskerettighetsdomstolen!

Jonas Svendsen
medlem av Bevegelsen for Sosialisme (BfS)

lagt til av Jan Selmer Methi - LL den 4. 11. 2009

Agenter og informanter

Så er det altså sant. DNAs gamle og nylig avdøde partisekretær; Haakon Lie, var betalt agent for en fremmed stat. Han overvåket norske borgeres lovlige politiske virksomhet og sendte informasjon og navn om dette til denne statens hemmelige tjenester. Dette gjør han til en politisk kriminell person, og ikke til noen helt, slik han er fremstilt av media og fremtredende politikere.

Til alt overmål beskyldte han norske kommunister for nettopp dette som han sjøl drev med, agentvirksomhet. Her har vil altså den tyven som skriker “Stopp tyven”! Noen er rikt utstyrt med frekkhetens nådegaver. Betaling for nidingsdåden hjelper også langt på vei.

Dette er en politisk sensasjon, men det omtales ikke i norske medier. Ingen skal få vansire det norske politiske gudebildet, selv om det er ormer og padder som skjuler seg under overflaten. I og med at det i disse dager lanseres en bok av han etter hans død, må det han drev med pyntes på i språket: han var ikke CIA - agent, men informant. Vi pynter på virkeligheten med ord og snakker ikke om det vi ikke liker, så glir det hele over.

Historien med løgn, fortielser og skjønnmaling av politisk kriminalitet fortsetter som før. Er det ingen journalister som har integritet eller er alle helt kuet av de private eierne?

Knut Lindtner

Medlem i Bevegelsen
For Sosialisme (BfS)

lagt til av Jan Selmer Methi - LL den 3. 11. 2009

Rett til dagpengar i 3 år

Før Bondevik II-regjeringa (2001-2005) hadde arbeidslause rett til dagpengar i tre år. Men denne borgarlege samarbeidsregjeringa reduserte dagpengeperioden til maksimalt 104 veker. Dette vart gjort i ein kraftig vekstperiode i norsk økonomi. Vi har no fått finanskrise og aukande arbeidsløyse, og talet på arbeidslause er om lag like høgt som det var på midten av 1980-talet.

Vil den raud-grøne regjeringa no utvide dagpengeperioden til tre år igjen? Dette vil vere eit handslag til arbeidsfolk som har eit usikkert arbeidsforhold og til arbeidsledige, og det vil medføre at færre hamnar i ein fattigdomssituasjon. Ei slik utviding skulle vere ei logisk følgje av endringane på arbeidsmarknaden i den seinare tid. Det kan også tene som eit varsel om at den politiske kursen no er ein annan enn under den siste borgarlege regjeringa.


Kjell Underlid
Medlem av Bevegelsen for Sosialisme (BfS

lagt til av Jan Selmer Methi - LL den 31. 10. 2009

Prioriterer de rikeste

I en artikkel i Bergens Tidende 30 oktober 2009 fremgår det at sykehuset må ivareta omsorgen til 53 psykiatrisk pasienter som er ferdigbehandlet og dermed er Bergen Kommune sitt ansvar. Helsebyråd sier at kommunen ikke har penger til å overta omsorgen.

Ansvarsforholdet er helt klart. Dette er kommunen sin oppgave. Ved at den ikke gjør det påføres hele helsesystemet ekstrautgifter som igjen bidrar til å akkumulere underskuddene ved sykehusene. Det rammer alle pasienter direkte og indirekte.

Det jeg reagerer på er den formen for unnaluring som helsbyråden her foretar. Det er ikke så langt tilbake i tid at flertallet i bystyret vedtok å senke eiendomskatten. Dette var en gavepakke først og fremst for noen få store eindomsbesittere i Bergen. For folk flest har den ingen eller liten betydning. Dette er i tråd med Høyre og FrPs program som de er valgt på. Men da må ikke disse partiene klage høylytt over økende ventelister og korridorpasienter, for vedtaket om å redusere eiendomskatten, slik denne saken viser, bidrar til det.

Bystyrets flertall har valgt å belønne folk som har mer enn nok fra før av på bekostning av de mest kronisk syke. Det er det dette koker ned til.

Knut Lindtner
Medlem i Bevegelsen For Sosialisme (BfS)

lagt til av Jan Selmer Methi - LL den 31. 10. 2009

Tomme Klimaløfter

I forkant av klimatoppmøtet i København i desember har det vært en del debatt om målsetninger for norske klimautslipp i 2020. Samtidig viser den norske regjering overhode ingen vilje til å ta kostbare avgjørelser som kan redusere norske klimagassutslipp i nær framtid. I følge Kyotoavtalen kan Norges klimagassutslipp øke med 1 % over 1990 -nivået, men fra 1990 til 2007 økte norske utslipp med 10 %.

Gasskraftverket på Kårstø slipper ut klimagasser tilsvarende utslipp fra 450 000 biler hvert år, og renseplaner for både Kårstø og Mongstad er satt på vent på ubestemt tid. Sett i lys av disse fakta framstår kravene om utslippsreduksjon fram mot 2020 bare som hul retorikk. Tomme løfter hjelper ikke mot klimaproblemene. Det trengs handling!

Aslak Storaker,
Medlem av Bevegelsen for Sosialisme (BfS)

lagt til av Jan Selmer Methi - LL den 28. 10. 2009

Når matfatet er tomt

Talet på menneske på jorda som svelt har passert ein milliard. Ein sjettedel av menneska i verda, 1,2 milliardar, har ikkje nok å ete. SN sin organisasjon for ernæring og landbruk, FAO, uttaler at dette er eit historisk høgt tal. I følgje SN skuldast den dramatiske auken i talet på sveltande spekulasjon med matvarer. I tillegg kjem den økonomiske krisa, som har ført til lågare inntekter og auka arbeidsløyse. Når vi attpåtil veit at matvareprisane ligg på eit uvanleg høgt nivå, er det ikkje vanskeleg å forstå at dette lyt resultere i fleire sveltande.

Greier vi å ta inn over oss desse tala, og det havet av menneskeleg liding som dette inneber? Empati med ein milliard menneske sprenger vel det mentale apparatet vårt. Men dersom vi maktar å førestille oss kva dette tyder for eitt einskild sveltande menneske (tenk på ein person som står deg nær!), og dernest multipliserer dette med eit så stort tal som vi orkar, kan vi kanskje nærme oss ei forståing av kva dette tyder – menneskeleg.

Kanskje skulle vi også prøve å sortere inntrykka som vi mottek til dagleg i viktige og mindre viktige kategoriar. Opplysningane over skulle då komme monaleg høgare i merksemds- og viktigheitshierarkiet enn til dømes korleis det går i eliteserien i fotball eller den siste utviklinga i Hotell Cæsar.

Ein kan sjølvsagt gjere seg mange tankar om kva som er årsakene til at ein milliard menneske lever i svolt, og at talet er aukande, eller om kva som må gjerast. Det vert skrive tjukke bøker og det vert halde lange talar om dette. Men lat oss likevel halde fast ved følgjande tanke: Det trengst ei ny økonomisk verdsordning, og det hastar! For vi veit at jorda er rik nok til å mette alle, og retten til å ete seg mett må vel vere ein av dei mest grunnleggjande menneskerettane.

Kjell Underlid
Medlem av Bevegelsen for Sosialisme (BfS)

lagt til av Jan Selmer Methi - LL den 27. 10. 2009

Politisk vareoppteljing

Det er tid for politisk vareoppteljing etter fire år med raud-grøn regjering. Og statusrapporten har konsekvensar for korleis vi ser på framtida, og kva for nye framrykkingar venstresida no bør ta sikte på. Slik evaluering har elles pågått ei tid, og vi skimtar minst tre ulike syn på den norske venstresida.

Det første kan vi kalle apologetikk-synet (apologetikk tyder forsvar) og lyder slik: Den raud-grøne regjeringa har synt seg levedyktig, og står på dei fleste område for ein betre politikk enn Bondevik-regjeringa og ymse tenkjelege borgarlege regjeringsalternativ.

Det andre synet kan vi kalle kritisk-sympatisk; den raud-grøne regjeringa er betre enn alternativa, ho lyt få nye år på seg og har lykkast på sentrale politikkområde. Men regjeringa har likevel ikkje innfridd dei forventningane som vart skapt med Soria Moria-kunngjeringa, og har på mange måtar vore eit vonbrot.

Det tredje synet er kritisk-avvisande. Det vert hevda at regjeringa ikkje fører ein sosialistisk politikk, og at ho stiller seg på USA- og EU-imperialismen si side i utanrikspolitikken, jfr. Noreg si deltaking i Afghanistan. Regjeringa treng eit korrektiv frå venstre på Stortinget i form av partiet Raudt, som kan trekke særleg SV til venstre. Det nyttar ikkje å vise til at alternativa er verre når regjeringa sjølv på mange måtar fører høgrepolitikk.

Vi skal her ikkje ta stilling til desse tre ulike måtane å vurdere den raud-grøne regjeringa på. Men diskusjonar om denne regjeringa skulle ikkje føregå utan å reflektere over kva rommet for det mogelege er i Noreg no – jamfør til dømes oppslutningen om FrP.

Likevel må vi aldri misse dei sosialistiske grunnverdiane våre av syne og ein marxistisk måte å analysere samfunnet på. Det kan vere grunn til å trekke fram eitt politikkområde særskilt i denne samanhengen, nemleg sosial utjamning. Når finansminister Kristin Halvorsen proklamerte at fattigdommen skulle avskaffast for fire år sidan, og vi no lyt konstatere at det er blitt fleire fattige, og at inntekst- og formuesskilnadene er blitt større, lyt det ropast eit varsko.

Det regjeringsoppnemnde Fordelingsutvalget (NOU, 2009: 10) dokumenterer at utviklinga har gått denne vegen dei siste 20 åra, og også dei siste åra. På dette – og andre område – hadde vi venta noko anna av denne regjeringa, og den upresise utsegna til Halvorsen om at ”det vil alltid vere fattige” er ikkje ein sosialist verdig. Under den internasjonale finanskrisa kunne ein elles ha venta seg djerve steg i form av strukturrefomer og meir demokrati i det økonomiske liv, sameleis ei mindre underdanig holdning og praksis til USA-imperialismen og krigen i Afghanistan. Vi lyt visst smørje oss med revolusjonært tolmod enno ei tid. Og det er sant at alternativa er verre…


AU i Bevegelsen for Sosialisme (BfS)

Kjell Underlid

lagt til av Jan Selmer Methi - LL den 11. 09. 2009

Dobbelt bokholderi

I dag, 07.07.09, melder tekst TV at Norge fordømmer arrestasjonene og henrettelsene i kjølvannet av valget i Iran. Det er kanskje på sin plass, men i Iran avholdes i det minste et valg. I nabolandet tvers over den persiske Gulfen avholdes ikke valg. Her har kvinnene få rettigheter og tjuver mister hender og føtter og andre hodet på løpende bånd. De demokratiske tilstandene i dette landet er langt verre enn i Iran.

Dette landet snakker ingen om når det gjelder demokrati, her er det sjeikene som rår og som eier de enorme oljeressursene som de bruker til eget forgodtbefinnende. De finansierer sannsynligvis deler av Taliban sin virksomhet. De fleste flykaprerne som tok “Twin Tower” kom herfra. Osama bin Laden er prinsesønn herfra.

Hvorfor sier vår utenriksminister ikke noe om dette landet? De er USAs og dermed våre allierte. De truer ikke Israel direkte og sitter på hovedpulsåren til verdens oljeforsyning.

Fordømmelsen av Iran blir hul og uten prinsipper når en ikke sier et ord om Saudi-Arabia.

Knut Lindtner

Medlem i Bevegelsen for Sosialisme (BfS)

lagt til av Jan Selmer Methi - LL den 10. 07. 2009

Kapitalismen virker ikke

Kapitalismen er i teorien et fornuftig økonomisk system. Gjennom konkurranse mellom privateide forretninger skal produksjonen stadig forbedres og komme alle mennesker til gode.

Problemet er at det ikke funker i praksis. Kapitalismen er igjen i krise. Antall sultende i verden nærmer seg med stormskritt en milliard mennesker, og over 25 000 mennesker dør av sult hver dag. Overproduksjon og forrurensing truer klodens klima og artsutryddelsen foregår nå i et tempo som ikke har vært så stort siden utryddelsen av dinosaurene.

Over hele verden går bedrifter under og arbeidsledigheten stiger. Likevel dukker nyfrelste markedsregulatorer opp og vil videreføre kapitalismen med andre midler – denne gangen får vi det nok til! Hvor mange mennesker må dø før en innser at kapitalismen som system er moden for historiens skraphaug?

Det er på høy tid å forkaste også de nyfrelste markedsregulatorenes versjon av kapitalismen og gå inn i en diskusjon om hvordan en kan bygge et sosialt rettferdig, planmessig økonomisk system som kan sikre en økologisk bærekraftig velstand og medbestemmelsesrett for alle verdens mennesker. Det er på tide å diskutere hvordan vi skal bygge sosialismen og kommunismen.

Aslak Storaker,
medlem av Bevegelsen for Sosialisme

lagt til av Jan Selmer Methi - LL den 28. 05. 2009